Full klaff i Lesja: Doublé på storbukk

Campen ble etablert i Lordalen dagen før, med hengekøyer som husly. Bjørnar og co stresset ikke med å komme seg tidlig avgårde, og hadde en fin og rolig start på dagen. De hadde sin egen taktikk og var sist ut fra parkeringa, der de fleste andre jegerne hadde passert for lenge siden. Men dette sto ikke i veien for mulighetene denne dagen.

Fikk tips fra oppsynsmann

Terrenget i Lordalen er kronglete, og veien opp krever en viss fysisk kapasitet, men til gjengjeld er betalingen en utsikt av de sjeldne. For Bjørnar og gjengen var klokka allerede lunsjtider når de verste bakkene var unnagjort:

– Når vi kom oss opp i høyden var vi klare for påfyll av energi etter noen krevende timer med stigning i et varmt vær, forteller Bjørnar. Viser sier han:

– Etter å ha lunsjet en stund får vi øye på en mann i steinura som kom bestemt mot oss. Det viste seg å være en hyggelig oppsynsmann, som tipset oss om to store reinsbukker som han hadde sett på en isbre et stykke bortenfor, forklarer Ridderhaugen.

Oppsynsmannen hadde regnet med at de ikke hadde sett bukkene siden de hadde satt seg ned for å lunsje. Noe som var helt riktig. Og når flere jegere var hakk i hæl gjaldt det for dem å få pakket sekkene og sette riktig kurs.

– Reinsbukkene som ble observert hadde gått av breen og inn i steinmassivet, og beitet seg opp i mot noen andre isbreer. Så vi fikk litt å bryne oss på for å snike oss innpå uten å bli sett, forteller den lidenskapelige jegeren.

– Det var flere jegere som var på vei i samme retning, noe som er lett å la seg stresse av, men da er det desto viktigere å holde roen og ikke ødelegge for seg selv og andre, forteller han.

LES OGSÅ: Kan du gjemme deg for viltet?

Kom tett innpå reinsbukkene

Bjørnar og de to andre brukte terrenget til det fulle for å ikke bli oppdaget av reinsdyrene, samtidig som de hadde kontroll på hvor dyrene befant seg. Reinsbukkene hadde igjen lagt seg på en isbre. Anders Hammer hadde nå sin første mulighet på storbukk og fikk derfor prøve seg først:

– Anders smøyg seg fram og la an på en stein i utkanten av breen. Bukkene lå fortsatt i ro på breen og ante fred og ingen fare. Vi plystret først for å dem til å reise seg, uten hell. Så ropte vi til og med, men de ble fortsatt liggende i ro, forklarer den dyktige reinsjegeren.

Dette er hva som kan skje når man har vindretningen på riktig side; reinsdyrene legger svært mye i luktesansen. Det skjedde likevel ting når tre andre jegere var i anmarsj lengre opp i steinura:

– Plutselig fikk de ferten av noe og reiste seg, da lå Anders i posisjon og satt skuddet i den bakerste, som han hadde pekt ut selv. Bukken datt i skuddet og den andre bukken stopper opp. Jeg kunne ikke la sjansen gå, så jeg fikk bytta plass med Anders og ser den andre bukken bevege seg før den igjen stopper opp. Spenningen var intens, forteller Ridderhaugen.

GUIDE: Lett eller tung rifle?

Gullbillett på isbreen

I det bukken stanser går skuddet fra Bjørnar, og etter seks - syv meter faller bukk nummer to om, og det hele er over på halvannet minutt:

– Det var en helt rå opplevelse. For å være med på en doublé på storbukk er av det helt sjeldne en jeger kan være med på. Spesielt moro var det at Anders lyktes, som var med på sin første storbukkjakt. Når man får muligheten servert på den måten med storbukker midt på breen, så er det en helt spesiell opplevelse, forteller Ridderhaugen, som også skal produsere jaktfilm av opplevelsen.

Varmen den dagen var til å ta å føle på, og dette var nok årsaken til at bukkene hadde lagt seg på isbreen, noe jegerne dro fordeler av ved flåingen av dyrene og rensligheten under arbeidet.

For reinjegere blir det ofte en lang hjemtur, og denne hangen var intet unntak. Kjøttet må parteres og bæres ned for egen maskin i storsekker. Det røyner fort på når to reinbukker på rundt 80 og 90 kg skal ned fra fjellet:

– Vi tok med Anders sin bukk på første runde og fordelte vekta på oss tre som var der. Den bukken jeg felte lå over til morgenen etter, selvsagt flådd og tildekt av stein for å unngå jerv og andre røvere i fjellet, forklarer Ridderhaugen.

– Når vi kom opp dagen etter, fordelte vi vekta på to stykker og brukte lang tid ned. Turen tilbake kjentes godt, men det skal den også gjøre. Mestringsfølelsen av å få det til er god å føle på, forteller 51-åringen.

LES OGSÅ: Reinsjakt ved Snøhetta

Anbefaler flere til å prøve seg

Bjørnar føler seg privilegert som år etter år får jaktkort i området, og ønsker samtidig å anbefale andre jegere til å prøve seg:

– Skjåk almenning er på mange måter en perle når det kommer til den totale pakken, med jakta og fjellområdene som er der. Skjåk sør-øst område er spektakulært, og etter min mening Norges fineste villreinområde- og dit skal jeg senere i høst på storbukkjakt, avslutter Ridderhaugen.

Friluftsmannen fra Dokka mener bilder sier mer enn ord, og har derfor valgt å satse på jaktfilm. På den måten skal han formidle en ærlig tilnærming til jakta. Dette innebærer blant annet bomskudd, blodslit, og alt rundt de delene av jakta der ting ikke klaffer.

Han er opptatt av å få frem hele bildet slik jakta er, og kan røpe som så at han jobber med en app der jaktfilmene etterhvert blir å finne i løpet av høsten. Bjørnar er glad i å formidle jakta og er på instagram under navnet @ridderhaugen_jegerforlivet.