Det er seinhøst og brunst blant hjorteviltet. I fjellet har bukkeflokkene tuslet sammen uten krangling i flere måneder. Men nå er det brått noe som endres. Reinsbukkene oppsøker fostringsflokkene for å finne seg simler, og plutselig er dyra blitt urolige.
Store og små kamper avløser hverandre. De fleste kampene er slutt nesten før de begynner: Noen raske finter og utfordreren finner ut at motstanderen har for mye å fare med: Tryggest å backe unna, og heller utfordre én som er litt spakere! Men noen ganger går det helt galt.
Nær felles skjebne: Den bakerste bukken er her låst med ei gevirforgreining under haka. Slik gikk bukkene i flere timer før den nærmeste bukken mot alle odds fikk rykket til og de kom fra hverandre.
En seier med bismak
For det blir straks mer alvor når to store, jevnbyrdige motstandere dundrer sammen. Da kan kampene bli voldsomme, for ingen av dem vil gi seg. Simla det sloss om, trekker seg fort unna. Men kampen fortsetter ufortrødent. Det blir en styrkeprøve som går på æra løs for hanndyr fulle av hormoner.
I de fleste tilfellene ender disse kampene med at den ene bukken mister simla han tidligere oppvartet. Så han vant kanskje kampen, men han tapte simla.
Kampens taper: Bukken kom til meg 22. september og ble ikke pushet på. Det var dårlige mobilforhold, men via omveier ble strukturtellerne informert. Dagen etter fikk de avlivet bukken – 5 dager etter at den først ble sett
På livet løs
Et fåtall ganger kan kampene bli virkelig fatale. Det vanligste er at gevirene på storbukkene hekter seg opp i hverandre og dyra får trøbbel med å komme løs fra hverandre igjen.
Det blir en kamp om å komme seg fri. Langsomt ebbes kreftene ut hos begge kamphaner, og det blir mer en stillingskrig med to ofre som ufrivillig og uløselig er knyttet til hverandre.
Guide: Slik lykkes du på villreinjakta!
Etter en stund går den ene tom for krefter. Han blir viljeløst slengt fra side til side av makkeren i et desperat forsøk på å komme seg løs. Nå står det om livet, i første omgang for den minste av dem.
Medaljens forside: Noen gir alt. Brunsten går mot slutten og storbukken henger med hodet. Men han får sin belønning for strevet og alle kampene.
Tragiske funn
Men heller ikke den største får hvile med den andre hengende på slep. Det blir umulig å få lagt seg ned for å samle krefter, og det blir umulig å drikke vann.
Det er en ny desperat kamp – denne gangen mot klokka. De siste kreftene samles i noen kraftige rykk. Er de heldige, kommer de løs fra hverandre og slipper med skrekken. Eller i alle fall én av dem.
Guide: Slik skiller du reinsbukken fra simla
Men flere ganger hver høst finner jegere og oppsynsfolk bukker som ikke har kommet løs fra hverandre etter brunstkampen, med det resultat at begge har strøket med. Enten skjer det av utmattelse eller at de drukner, om de under kampen har dratt seg ned i et vann.
Farlig kamp: Det kan fort bli hekting når to storbukker med forgreinede gevirer braker sammen.
Ferdig flådd
Et ekstremt tilfelle på hvor brutalt kampene kan ende, er bildene av den halvflådde bukken i Forollhogna: Bukken gikk i utkanten av en flokk og oppførte seg tilsynelatende normalt. Men nærmere ettersyn viste at bakre del av ryggen og begge kroppssidene var helt uten hud!
Skinnet var brettet bakover og åpenbarte store, åpne kjøttstykker.
Bukken ble først observert av noen jegere som jaktet 19. og 20. september. Men den var sprek og stakk unna. 20. september er siste dag for reinsjakt i Forollhogna, så oppsynet ble derfor varslet.
Kamphaner: Mens resten av reinsflokken beiter i ro, er det fortsatt noen som har ei høne å plukke fra rivalen.
Uvettig fotograf
21. september startet strukturtellingen uten at bukken ble observert. 22. september forsøkte både Kvikne Fjellstyre og Statens naturoppsyn å få avlivet den. Men en fransk fotograf støkket og jaget etter den flere ganger, og hindret en human avliving.
23. september ble bukken avlivet av et velrettet skudd og slapp å lide mer. Da hadde fuglene allerede begynt å hakke på ryggen mens den ennå levde.
I følge SNO er skaden trolig forårsaket av et gevir som har hektet seg i en hudfold og deretter spjæret og rykket løs skinnet i en voldsom kamp.
