Kamuflasje og klær – kan du gjemme deg for viltet?

Det reklameres med at det er forskning som ligger til grunn for produktutviklingen. Men stemmer det virkelig at datagrafikk kan være bedre til å kamuflere deg for viltet enn fotorealistiske busker?

Naturfagtime

Å finne svaret på et tilsynelatende enkelt spørsmål, skal vise seg å være vanskeligere enn ventet. Men aller først, en oppfriskning i naturfag:

Øynene til mennesker, hjortevilt og fuglevilt er ikke så ulikt oppbygd som man skulle tro. Både vi og viltet har en netthinne bakerst i øyet med følsomme synsceller delt mellom staver og tapper. 

Det er glidende overganger mellom funksjonene, men stavenes oppgave er å skille mellom forskjeller i lysstyrke, altså kontraster som lys og mørke. Tappene bruker vi mest på dagtid, både for å se skarpt og for å se farger.

Menneskelig falkeblikk

– Hjortevilt er dikromatiske, mennesker er trikromatiske og fugler tetrakromatiske. Altså har hjorteviltet færrest tapper for ulike fargespekter i sine øyne, mens fugler har flest. I praksis er hjorteviltet rødgrønt fargeblindt, mens fuglene også kan se ultrafiolett stråling i tillegg til fargene vi mennesker ser, forklarer professor Innes Cuthill ved universitetet i Bristol i England til JEGER. 

Det er den manglende fargetappen som gjør at elg, rådyr, hjort og annet klovvilt oppfatter varselfarger som rødt, oransje og rosa som nyanser av grønt, beige eller grått, mens det for våre øyne gjør jegerne mer synlige for hverandre.

– Det er forskjell i hvor skarpt mennesker og dyr faktisk ser. Hjorteviltet har dårligst dybdesyn, mens fugler er betraktelig bedre utrustet. Med unntak av rovfugler, har dog mennesket skarpest syn, forklarer Cuthill i dagens naturfagtime. 

Vidsyn og dype blikk

Professorens navn dukket opp da JEGER saumfarte norsk og svensk akademia etter forskere som kan uttale seg om effekten av jaktklær med ulike kamuflasjemønster basert på viten om dyrs fargesyn. Men selv ikke Cuthill fra Storbritannia kan si noe detaljert.

– Meg bekjent er det ikke noen forskning på dette som er tilgjengelig for allmennheten. Vi har heller ikke studert dette nevneverdig, forklarer professoren.

Derimot er det fastslått at både hjortevilt og fugler har bredere synsfelt enn oss. Byttedyr har gjerne øynene plassert på siden av hodet, istedenfor rett frem som mennesker og rovdyr. 

Men det brede synsfeltet gir dårligere dybdesyn. Der vi hele tiden flytter øynene for å fokusere på det vi opplever som interessant, har klovdyr et horisontalt fokusområde som er best egnet til å skanne horisonten for farer. Rådyret må tettere på enn oss mennesker for å se detaljer.

Derfor argumenterer skapere av digitale kamuflasjemønstre med at hjortevilt har en hjerne som er programmert for å oppdage og respondere på omriss som ikke naturlig hører hjemme i synsfeltet. 

LES OGSÅ JEGERS STORE TEST: Hvilken jaktdress er best i test?

Prøver å gjemme silhuetten

Med dette som bakgrunn, er det på tide å dykke ned i kamuflasjen.

Härkilas Lynx-serie bruker et kamuflasjemønster som heter Axis MSP. Amerikanske Sitka har en rekke digitale kamuflasjemønstre bygd opp av store og små partier. Felles for både Axis og Sitkas mønster Optifade, er at de er produsert av HyperStealth Biotechnology Corp.

Selskapets hovedvirksomhet går ut på å lage kamuflasje for militære. Over 50 land står på kundelista. 

– Når jobben din er å skjule soldater så godt som mulig, så må du vite hva du driver med. Det handler om menneskeliv, fastslår administrerende direktør og innovatør Guy Cramer i HyperStealth til JEGER.

Han har laget over 14.000 digitale kamuflasjemønster som brukes i verden i dag, inkludert nevnte mønster fra Sitka og Härkila.

«Det finnes ingen kamuflasje i dag som skjuler store bevegelser. Et moderne digitalt mønster kan skjule rolige bevegelser, men om du GÅR i skogen, er det umulig å skjule deg. I alle fall foreløpig.»

Ingenting virker for alt

– Siden vi vet at hjortevilt er rødgrønn fargeblinde, er det mye av dagens kamuflasje som ikke fungerer så bra som den kunne ha gjort. Når farger i ulike nyanser gror sammen og blir en større flate, øker sannsynlighet for at viltet oppdager et unaturlig omriss. Denne kunnskapen kan vi bruke når vi tester effekten av en kamuflasje, forklarer Cramer.

Han har samarbeidet med Timothy O'Neill, kalt den digitale kamuflasjens far, og doktor Jay Neitz, som regnes som en ekspert på mennesker og dyrs fargesyn.

– Jeg starter med å lage et «evig»-repeterende og variert grunnmønster, kalt en fraktal. Så legger jeg digitale makro- og mikropartier på toppen. Det går ikke å lage et slikt mønster som skal fungere i alle situasjoner og for alle typer jakt. Tvert imot er en viktig del av forarbeidet å undersøke biotopen det skal jaktes i, hvordan jaktbyttet ser, og fra hvilken vinkel viltet kan se jegeren, sier Cramer.

I kamuflasje for ande- og gåsejegere blir mønstrene for eksempel laget slik at de best skjuler jegeren når viltet kommer i stor fart og ser ned i 45 graders vinkel.

Inspirert av store rovdyr

– Med kunnskapen vi har om dyrs fargesyn, kan vi justere testmetodene våre til å simulere det viltet ser, forklarer Cramer.

Testmetoden er ta bilde av jegere ikledd ulike kamomønstre i forskjellige biotoper, og manipulere bildene med fargefilter som simulerer viltets syn. Bildene vises til et testpanel i vilkårlig rekkefølge, og testerne skal finne jegeren i bildet så raskt som mulig. De mønstrene som holder jegeren skjult lengst, er mest virkningsfulle.

Tanken bak digital kamuflasje er at makropartiets oppgave er å bryte opp jegerens silhuett på avstand, mens mikropartiet skjuler jegeren på nært hold hvis viltet blir vár en bevegelse og forsøker å avsløre forstyrrelsen med dybdesyn. Forvirrende?

Tenk på tigerens striper som makropartier, og leopardens prikker som mikroparter. Førstnevnte trenger å være skjult mens den sniker seg innpå byttet, mens sistnevnte i større grad venter på at byttedyr kommer på nært hold. Med digital kamuflasje er målet å kombinere det beste fra begge verdener. 

Her hjemme lages det også kamuflasjeklær inspirert av store rovdyr. Ravnøs mønstre er inspirert av ulven og gaupa, og skal være basert på forskning. XXL og Magasinet har også digital kamuflasje.

LES OGSÅ: Test av Swedteam Ridge W jaktdress for damer

Poppis

– Etter at interessen for digitale mønstre tok av rundt 2014, har jeg sett mange etterligne vår tankegang. På generelt grunnlag vil jeg si at det er mange konkurrenter med en smart markedsføring, som kanskje ikke fullt ut forstår hva dette handler om. Jeg skulle likt å vite hvor godt disse mønstrene fungerer i praksis, sier Cramer.

Også professoren fra Bristol berømmer strategiene bak markedsføringen:

– Å designe et mønster basert på pelsen til rovdyrene som jakter på det samme viltet som deg, virker som en god ide – og et smart markedsføringsgrep: Om jeg var jeger, ville jeg likt å tro at jeg så ut som en ulv eller ei gaupe. Jeg liker de geometriske formene rent estetisk, men synes det er overraskende valg i kamuflasjesammenheng, da naturlige bakgrunner ikke har rette linjer. Jeg vil tro at effekten avhenger av lang avstand til viltet, sier Cuthill.

Gode, gamle dager

Under arbeidet med denne reportasjen spisset jeg ørene da egenskapene til en tredje variant ble trukket fram som uovertruffent til hjortejakt: En jeger mente seg tilnærmet usynlig – og det i noe så gammeldags som tweedmønster?

– Det er vrient å si om de historiske tweedstoffene var laget med tanke på kamuflasje. Stoffene varierte fra region til region, og hvilke vevteknikker og fargestoffer som var tilgjengelige, forklarer professor Cuthill, som selv er skotte.

Naturlige fargestoffer er typisk planter, røtter, sopp og lav, så mesteparten var trolig grønt og brunt. De sterke fargene som folk gjerne forbinder med tweed i dag, er bare mulige med moderne kjemisk farging. 

– Husk at det skotske høylandet på den tiden hadde store skoger. Det var først etter massiv skogshogst og utvandringen til Canada og USA at Skottland ble et land for sauedrift og hjortejakt på store gods, sier han.

Samtidig ser vi at vømmøl’n har fått sin renessanse. I fjor høst satset jeg på en nymotens vri av den gamle vadmelsdressen til elgjakt (se JEGER 1/22). Til tross for noe skepsis blant lagets hundeførere om at dressen var i mørkeste laget, datt det elg.

INTERESSERT I KAMUFLASJE? Slik gjemmer du deg for viltet

Hva skal du velge?

Svaret avhenger mye av hvor du jakter, hva du jakter og hvordan du jakter. Hjorteviltet ser ikke rødlige farger, og jegere bør tenke sikkerhet og velge signalfarger når de ferdes i et område med andre jegere.

– Det finnes ingen kamuflasje i dag som skjuler store bevegelser. Et moderne digitalt mønster kan skjule rolige bevegelser, men om du GÅR i skogen, er det umulig å skjule deg. I alle fall foreløpig, humrer Cramer, og røper at han jobber med et materiale som kan skjule bevegelse ved å endre lysbrytningen. Det er uvisst om dette blir tilgjengelig for jegerstanden...

Om digital kamuflasje er bedre enn ensfargede klær, tweed, vadmel eller fotorealistisk kamuflasje, er altså vanskelig å fastslå. Arbeidsmetoden bak produktutviklingen virker likevel plausibel, og kan delvis underbygges med generell forskning om viltets syn.

Hvorvidt alle som tilbyr slike nåtidige kamuflasjemønstre har gått like grundig til verks, er en annen sak. Men det er helt sikkert at du til og med ved å satse på digital kamuflasje, bør ha flere dresser i garderoben om du jakter i ulike områder og på forskjellig vilt.

Kanskje er det zoolog og professor Almut Kelber ved Universitetet i Lund (Sverige) som oppsummerer best:

– For viltet spiller nok brå bevegelser en større rolle enn hvorvidt kamuflasjen er digital eller et fotorealistisk mønster. Hvor godt jegeren er skjult, avhenger av dyrenes evne til å se farge, skarpsyn og om mønster og farger skiller seg vesentlig fra bakgrunnen.