Jeg har kamuflert meg grundig i kanten av ei graseng i håp om å få ta bilder av ei åkerrikse som har sunget seg gjennom de siste sommernettene.
Det har gått flere timer uten action, men plutselig ser jeg bevegelser i graset. Noe nærmer seg! Pulsen stiger: Nu jävlar, skal åkerriksa omsider festes til minnebrikken!
Plutselig stikker et rødt hode nysgjerrig opp fra enga. Det forklarer både bevegelser i graset – og hvorfor åkerrikse-fotograferinga ikke blir noen suksess, denne gangen heller…
