Gassdrevne Winchester SX4 eller rekyldrevne Sauer SL5? Det er mange synspunkter på halvauto-hagler, men et argument på plussiden er langt mindre rekyl enn på brekkvåpen, enten halvautomaten er gass- eller rekyldrevet. Men hvilket av de to systemene for repetering er så best? Vi tester ett av hvert.
MODERNE MATTSORT: Winchester SX4 mot Sauer SL5. Øverst Winchester SX4 og nederst Sauer SL5. Moderne haglgevær med mattsort overflate og begge med plass til 3-tommers patroner (76 mm) i kammeret. Begge geværene leveres med forskjellige løpslengder.
Winchester SX4 vs. Sauer SL5
Winchester SX4
System: Gassdrevet halvauto
Kaliber: 12/76 eller 12/89
Løpslengde: 66 eller 71 cm
Vekt: Ca 2,9-3,2 kilo, avhengig av stokk og løpslengde
Stokk: Plast eller tre
Tilbehør: 3 choker i pakken
Importør: Winchester SX4 fra Nordskog AS
Pris: Kr. 12.490,-
Sauer SL5
System: Rekyldrevet halvauto
Kaliber: 12/76
Løpslengde: 70 eller 76 cm.
Vekt: Ca 3,0 kilo, avhengig av løpslengde
Stokk: Lasergravert tre
Tilbehør: 5 choker, justerbare dropp og cast-innlegg.
Jeg har skutt med mange forskjellige haglevåpen og aldri hatt rekylskrekk. Jeg kan likevel merke den ofte udefinerbare forskjellen i rekyl fra gevær A til B.
Jeg har inntil nå hevdet at det ikke er vesentlig forskjell på rekylen i en gass- eller en rekyl-halvauto. På skytebanen med samme skuddmønster og like patroner, var det derimot helt tydelig hvilket system som vinner av Sauers inerti-versjon SL5 (rekyldrift) og Winchesters gassmodell SX4.
Det er Winchester SX4 som vinner på rekyl-kontoen.
Det er utvilsomt morsomt å skyte med halvautomat når man er vant til en side by side eller over/under. Det gir en god følelse å banke på to skudd i løpet av tideler hvis leirduen ikke er helt pulverisert, eller enda bedre; hvis man har behov for oppfølgingsskudd mot en fugl i luften.
FYLDIG FORSKJEFTE: Det er helt tydelig at det må være mer plass i en gassdrevet halvautomat enn i en rekyldrevet. Øverst Winchester, som derfor får et mye bredere forskjefte enn den slanke Saueren.
John Moses Brownings oppfinnelse
Historisk sett, som med så mange nyskapinger på våpenfronten, er det John Moses Browning som står bak. Legendariske A5 eller AutoFive, som den også ble kalt, var først ute. Den dag i dag produserer Browning halvautomater, inkludert en modell Browning A5.
Det er mange myter rundt halvautomatiske jaktgevær: «De funker ikke», «de er stygge», og «dårlig sikkerhet» er innvendinger man gjerne møter. Med moderne halvautomater kan i hvert fall to av påstandene utelukkes. Om de er stygge, forblir en smakssak.
Winchester SX4: For første gang merker jeg at det er forskjell på rekylene i de to halvauto-systemene, der SX4 er snillest.
Gir gass
Det finnes to forskjellige typer halvautomater: Den gassdrevne og den rekyldrevne (inerti) utgaven. Teknisk sett likner de hverandre utvendig med enkeltløp, rørmagasin under løpet, lading i bunnen og utkast i siden. Tidligere hadde noen halvautomater frynsete rykte på grunn av mye funksjonsfeil, men både dette og holdbarheten er nå forbedret.
GODT GREP: Winchester SX4 har noen nye ting i forhold til forgjengeren SX3. Blant annet er ladegrepet gjort større og det samme er sikringsknasten. Dette er en stor fordel når man bruker geværet under kalde forhold. Mange halvautomater er nettopp derfor verdsatt av sjøfugljegere som jakter under barske forhold.
Det er et åpent spørsmål hvorvidt gassdrift kvalitetsmessig er bedre enn rekyldrift, men gass-halvautomatene er i ferd med å overta markedet.
I de senere årene er det kommet en del nye navn på markedet, fortrinnsvis fra tyrkiske produsenter. De ligger helt i bunnen med hensyn til prisen, men er av helt grei kvalitet. Velkjente merker som Browning, Remington, Beretta, Benelli og Winchester har likevel stadig størsteparten av markedet, selv om prisen er noe høyere.
VELPRØVD: Winchester velprøvde gasstrykk-repetering, hvor ladebolten ligger inne i låsen. Her er også den synlige spiralfjæren som arbeider sammen med gasstrykket.
Litt morsomt er det at Winchester omkring 1900 ikke var interessert i J.M. Brownings oppfinnelse, så han solgte ideen til Remington. Gamle John Moses humret nok litt i fippskjegget da han år senere kjøpte hele Winchester-fabrikken.
Ukjente fabrikker, kjente merker
Det er ingen ny sak at kjente navn får sine gevær produsert hos underleverandører. Både i Tyskland, Østerrike, Belgia og Frankrike ble det fra 1900-tallet handlet «råvarer» i stor stil, kanskje særlig fra belgiske fabrikker. I England er Webley & Scott fra Birmingham kjent som et solid gevær, men Webleys bokslås finner du langt flere steder.
Mest berømt er fornemme Holland & Holland, som i mange år kjøpte gevær fra flere produsenter i Birmingham og gjorde dem ferdige i London, før de ble solgt som eksklusive Holland & Holland Cavalier eller Northwood.
I dag er tendensen den samme med gamle, engelske navn på gevær produsert i Italia og Spania.
SELVJUSTERENDE: Winchester har gjennom årene utviklet og forbedret gassreguleringen. I nyeste versjon er ventilene selvjusterende, slik at overskuddsgass evakueres ut og ikke inn i repeteringsfunksjonen.
Sauer SL5
Sauer SL5 er så nær du kan komme en helt klassisk, europeisk halvautomat med et slankt utseende, toppet med en ventilert sikteskinne over enkeltløpet. Sauer har ikke villet konkurrere med billige halvautomater fra Tyrkia. Det har vært viktig at navnet skal garantere for kvalitet.
Sauer SL5 har treskjefte, men Sauer går hele veien med et moderne laserbehandlet skjefte, der årringene ikke er ekte, men tegnes på med laser. Det ser ganske overbevisende ut – og for de fleste betyr det vel lite om det er valnøtt med flere hundre år på bak(k)en eller nyere treverk med kunstige dekorasjoner. Sauer SL5 har uansett et slankt og elegant skjefte med fine nettskjæringer på pistolgrepet og forskjeftet.
Sauer SL5: Saueren er en del dyrere, men kan til gjengjeld tilpasses mer både med drop og cast i kolben.
Mikk og montering
For meg er det nesten alltid en utfordring med halvautomater: De skal tas fra hverandre og settes sammen på en helt bestemt måte, noe som krever øvelse.
SL5-systemet fordrer i så måte ekstra oppmerksomhet: Ladebolten med den lange aktiverings-stangen bakover ligger nærmest løs i låsekassen når løpet skrus av. Det er et pluss for rengjøring, men du må ha kontroll på hvordan den ligger for å få den på plass igjen. I tillegg må du sjekke om ladegrepet skal være fram eller trukket tilbake. Dette er dog kun et spørsmål om å venne seg til systemet, noe Sauer ikke skal lastes for.
Ladebolten på Sauer SL5 er et Civolani/Benelli-system med roterende boltehode. Du ser det ikke når du skyter, men systemet har mange år på baken som garanterer for driftssikkerheten.
ELEGANTE ITALIENSKE GENER: Det er Breda som produserer, men Sauers egne konstruktører og teknikere har medvirket fra dag 1. Jeg vil likevel tro at designerne bak den elegante halvautoen er fra den italienske fabrikken.
Winchester fra den gode familien
Winchester og Browning har en lang felles familiehistorie. Litt morsomt er det at Winchester omkring 1900 ikke var interessert i J.M. Brownings oppfinnelse av halvautomaten, så han solgte ideen til Remington. Gamle John Moses humret nok litt ekstra i fippskjegget da han noen år senere kjøpte hele Winchester-fabrikken.
Winchesters navn er uløselig forbundet med USAs historie. Det er da også den dag i dag «hjemlandet» og det største markedet for halvautomatene. Men Winchesters produksjon av halvautomater ligger i Portugal. Det er her utviklingen og produksjonen for alvor skjøt fart i nært samarbeide med Liege i Belgia.
BENELLI-BOLT: Ladebolten på sleiden i en Sauer. En bolt som stort sett er identisk med den Bruno Civolani konstruerte for mange år siden til Benelli. Det er en roterende bolt, som er enkel å ta ut og som fungerer ved rekyl.
Winchester SX4
Den første Browning A5 hadde en veldig lang skrufjær foran på utsiden, som var teknikken den gangen. Winchester SX4 har derimot et lukket system, hvor de forholdsvis store gassventil-åpningene er mest iøynefallende.
Med gassystemet må det være noe mer plass under pipen, så forskjeftet på Winchester SX4 er derfor ganske kraftig. Det krever følgelig en litt stor hånd for å kunne gripe helt rundt. Men nettskjæringen er god, så grepet er uansett behagelig.
Testmodellen fra Winchester har treskjefte. Det er ingen prangende sortering fra tyrkiske valnøttrøtter, hvilket også stemmer med prisen. Winchester SX4 fås også i sort kunststoff og ulike kamuflasjefarger, i motsetning til Sauer som kun leveres i en utgave.
Felles for Sauer SL5 og Winchester SX4 er den mattsorte overflatebehandlingen på baskyl og løp. På Sauer SL5 er den helt sort, mens Winchester har stemplet inn SX4 i hvit kontrastfarge. Det er dog neppe utseendet på noen av dem som vil være avgjørende for ditt valg.
Det er betydelig prisforskjell mellom de to, uten at forklaringa er helt åpenbar. En grunn kan være at Winchester SX4 bygger videre på en modell som er laget i flere tusen eksemplarer, mens Sauers Breda-kloning ennå ikke er produsert i så store mengder. Jeg ser iallfall ikke den helt store kvalitetsforskjellen.
LETT RENGJØRING: Her den roterende Civolani-ladebolten fra Saueren. Det har selvfølgelig sine fordeler når man skal rengjøre geværet. Det er også tydelig hvordan rotasjonen styres når patronen skal kastes ut.
Patroner på avveie
Personlig synes jeg matingen nedenfra på halvauto-hagler er knotete. Men jeg har sett en halvauto i hendene på en erfaren skeetskytter, som ladet like raskt som makkeren med over/under. Dette handler nok om tilvenning og trening.
Men en annen sak er at halvautomatens virkemåte er problematisk i forhold til miljøet: Patronene flyr bokstavelig talt ut av geværet etter hvert skudd. På skytebanen kan de samles opp, men under jakt sliter du med å finne tomhylsene.
Over det meste av Europa er man i gang med å finne løsninger for å unngå at jegerne etterlater seg plastforladninger og tomhylser. Nå skal ikke halvautomatene avskrives, men brukerne må nok forvente ekstra fokus på å finne igjen tomhylsene.
Et par ord til slutt om sikkerhet: Alle andre typer haglgevær bæres brukket/ åpne når vi møtes. Det kan man av gode grunner ikke gjøre med en halvauto, men sørg for å bære den med åpen lås slik at alle kan se at den ikke er ladd.
En god ide er å stikke en rød klut, en spesiell plast-propp eller en patron på tvers i låsen, noe som tydelig viser at geværet er tomt og sikkert. Og husk at det kun er tillatt med to patroner i en halvautomat under jakt i Norge!
Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i september 2018.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 6 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
