Lang erfaring med kalde omgivelser.
Christin Oldebråten i Brynje har lang erfaring fra allsidig friluftsliv i høyfjellet og sier på fleip at årsaken til at hun jobber i Brynje er at hun vil jobbe lite og være mye på tur. Hun driver også en inspirasjonsside for friluftsliv: Friluftsglede.no. Selv beskriver hun seg som en erfaren turleder, klatrer og tinderangler. Selv om hun jobber for Brynje oppfordrer Christin på det sterkeste til å reparere og bruke klærne lengst mulig.
– Det er miljøvennlig pluss at man sparer penger. Om en ulltrøye blir slitt og får et hull eller tre gjør den ikke ubrukbar. Er den skikkelig tynnslitt så kombiner den da for eksempel med en annen tynn trøye eller bruk en nettingstrøye under, foreslår hun.
Trelagsprinsippet inkludert netting. Netting innerst, tykk longs (dratt opp for demonstrasjon) og vindtett ytterst
Kle deg i lag
Uansett om det er topptur, jakt eller hva det er og man skal gå litt, så har man to faser.
– Fase én er der man er i aktivitet og blir varm og svett. Fase to er når man setter seg ned og blir kald. Innerlaget skal frakte fuktighet vekk fra kroppen slik at du ikke blir våt. Med en gang du setter deg i ro blir du kald hvis du er våt. Når det er snakk om å kle seg i kulde gjelder trelagsprinsippet fortsatt, presiserer Oldebråten og fortsetter med å fortelle at svette skal fraktes vekk fra huden!
– Laget nærmest huden skal frakte denne fuktigheten vekk, laget i midten skal isolere og ytterst er laget som beskytter mot vær og vind. Med nettingundertøy innerst mot kroppen vil man tilføre isolerende effekt i fukttransportlaget i tillegg.
LES OGSÅ: Test av Lanullva Anti-Tex
Christin Oldebråten forteller at uansett om man klatrer i fjell eller sitter på revepost en kald vinternatt, er luftlag det som isolerer best mot bitende kulde.
Luft isolerer
Det som gir nettingundertøy de gunstige egenskapene uansett materiale er det an det er få kontaktpunkter mot huden.
– Det er mye luft og det som isolerer best er jo luft. Når man er i bevegelse får man sirkulasjon og ventilasjon på lufta og når man er i ro ligger lufta stille og skaper isolasjon, forklarer Christin engasjert.
– Jeg er veldig begeistret for nettingundertøy. Men netting er ikke netting presiserer hun.
Netting av bomull trekker til seg fuktighet og er ikke særlig godt egnet for friluftsliv etter hennes mening. H
– Heldigvis finnes det nettingundertøy i ull og dessuten syntetisk netting. Funksjonen er for så vidt den samme, men syntetisk er mer slitesterkt og tørker raskere enn ull, som isolerer noe bedre. Hva man har utenpå, om det er ull, flecce eller hva det måtte være, er i hovedsak ikke det viktigste. Det viktigste er at man har netting innerst, slik at laget nærmest huden isolerer godt, ventilerer og tørker raskt sier Christin Olderåten.
Syntetisk netting for høy aktivitet
Tureksperten blir ofte svett og varm når hun er på tur.
– Derfor bruker jeg gjerne det syntetiske undertøyet og det er det flere grunner til. For det første er det enormt slitesterkt, det er lett og trekker ikke til seg nevneverdig fukt, sier hun.
Her føyer hun til et godt tips: Blir du skikkelig varm og svett, så ta av jakka og la undertøyet lufte seg i bare et minutt eller to før du tar på ytterjakka igjen.
– Da er både jeg og nettingundertøyet tørt igjen, smiler hun og fortsetter med å forklare nærmere: Ved 0 til -5 har hun ett lag med superthermonetting innerst mot huden under skallbekledningen. Blir det kaldere, opp til minus 10, bruker hun to lag med superthermonetting. Blir det kaldere er det netting innerst og vanlig ulltrøye utenpå. Ved pauser lufter hun litt for å få vekk fuktighet, før hun tar på ett lag med tykkere ull utenpå og setter seg gjerne også inn i Jerven Hunter posen.
– Da holder man seg veldig god og varm smiler hun.
– Denne løsningen med å kle seg som beskrevet ovenfor gjør at jeg sjeldent trenger å ta med meg ekstra tørt undertøy for skift og sparer dermed plass og vekt i sekken. Syntetisk nettingundertøy vil på grunn av konstruksjonen heller ikke lukte like ille, selv etter flere dager i felt, som en tettvevd trøye i syntetmateriale fort vil gjøre, mener hun.
LES OGSÅ: Test av Northern Playground Zipbra og ¾ Ziplongs
Nettingundertøy i ull for roligere turer
Går man sakte og rolig for eksempel under smygjakt, anbefaler hun nettingundertøy i ull innerst. Den trekker til seg mer fukt enn syntetisk nettingundertøy, men vil også varme noe mer. I tillegg vil ullnetting transportere fukt vekk fra kroppen mye mer effektivt enn en tettvevd ulltrøye. Ved litt høyere aktivitet, kan man gjerne kombinere med syntetisk nettingundertøy innerst og ullnetting utenpå. Man vil holde seg tørr på huden samtidig som ullnettingen utenpå isolerer bra samtidig som den transporterer fukt vekk mye bedre enn en hel ulltrøye.
– Er det veldig kaldt, trekker jeg eventuelt en tettvevd ulltrøye utenpå der igjen, men det blir fort varmt hvis man er i aktivitet mener nettingseksperten.
Skal man bære sekk kan man med fordel velge nettingsundertøy som har polstring på skuldrene. Da slipper man rutemønster der bærereimene presser mot kroppen. Hva med de som ikke tåler ull? Test da med syntetisk superthermo netting innerst og en ullnetting utenpå der igjen, tipser Christin.
Bruk plagg med tommelhull for å dekke til håndleddet der pulsårer ligger like under huden.
Hode, hender og føtter.
Mye av varmetapet foregår gjennom hodet.
– Kjør gjerne med en balaklava for å dekke til halsen, foreslår Christin.
Bruker du i tillegg noe med høy hals og drar hetta på jakka over hodet hvor du bruker ullue holder du deg god og varm på hodet. Så er vi kommen til det Oldebråten mener er det vanskeligste: Føttene. Det gjelder spesielt når man må snøre støvlene hardt for å få skikkelig støtte.
– Bruk dedikerte vinterstøvler som er beregnet på kulde og kjøp de gjerne et nummer for store. Ikke bruk trange sokker som hindrer blodgjennomstrøming. Bruk en linersokk innerst, en tykkere tovet sokk utenpå og ullsåler i skoene. Er du veldig plaget av fotsvette, så bruk brødposer på beina i stedet for linersokken. Tenk på at mye av kulden kommer fra snøen og bygg gjerne opp sålen i flere lag også. Skal du sitte lenge på post hvorfor ikke ta av deg på beina foreslår hun.
– Bruk feks kartanker eller sitt i en dunsovepose med Jervenduk utenpå.
Fingre og hender er også utsatt. Blir hendene for kalde fungerer de i verste fall ikke og det kan være avgjørende i en kritisk situasjon. Unngå å skille fingrene hvis mulig forklarer Christin Olderåten anbefaler votter, hvis mulig, slik at fingrene varmer hverandre.
Det er imidlertid vanskelig, for ikke å si umulig å skyte med votter på hendene. Ved postering kan man derfor bruke tynne fingervanter inni en ullvott med vindvotter utenpå der igjen. Så trekker man vindvotten med ullvotten av når man skal skyte. Skal man få grep om skistaver, våpen etc er det viktig at den tova votten ikke er for tykk. Vær også nøye med å dekke til håndleddene.
LES OGSÅ: Test av Aclima HotWool Sports Top
