Men etter noe bruk kommer forskjellene til syne, først og fremst ved at formen oppleves mer tilpasset stivandring enn jakt utenfor allfarvei: Støvelen er skåret veldig lavt bak, mens framstykket og særlig pløsen går høyt opp foran leggen. Symmetrien blir litt rar, men støvelen støtter godt nedover, også med litt bør. Samtidig blir ankelstøtten svak, og den lave skjæringen bak gjør at rusk lett finner veien ned i skoen. 

Skoen er klart stivest av de lave, med høy vridningsstabilitet og kraftig gelenkstivhet. Som lav sko er den ganske lett, og har samme supre våtgrep som storebror. Kan du takle ulempene med skaftets fasong, kan dette bli en god turvenn.