Revejakt er ansett som viktig viltstell, fordi man får flere hare- og skogsfuglkull å jakte på neste høst. Men forskning viser at du sjelden klarer å skyte ned revebestanden nok i små områder.
Sist oppdatert: 18. april 2025 kl 16.00
Revejakt: Det kan se ut som reven også farer med revestreker etter sin død. I gode reveområder vil flere ungrever flytte inn hvis du feller en revirhevdende hannrev. (Foto: Roger Brendhagen)
Lesetid: 8 minutter
Det har vært forsket mye på byttedyrene som reven spiser, men lite på reven selv. Ved hjelp av GPS-teknologi har en forskergruppe ved Høgskolen i Hedmarks avdeling på Evenstad skaffet mye ny kunnskap om Mikkel Rev og revejakta:
Siden 2012 har forskerne fanget og radiomerket over 120 rev. Det har gitt ny viten om arealbruk og økologien som ligger til grunn for trekkatferd. Dette er viktig for å forstå og forutsi rødrevens påvirkning i ulike økosystemer.
Viktig med fullt kjøleskap
Reven trenger ca ½ kg føde i døgnet, og spiser mer eller mindre alt som byr seg. Økningen i elgstammen siden 70-tallet har medført mer rev, ettersom elg er en svært viktig matkilde vinterstid.
Rødreven klarer selvsagt ikke drepe elg, men rester etter jakt, ulve- og trafikkdrepte dyr samt elg som dør av sykdom, alderdom og skader er en betydelig næringskilde i vinterhalvåret.
Vinterstid utgjør hjortedyr ca. 45 prosent av fødeinntaket. Dette synker til rundt 20 prosent om våren og ned mot 3 prosent sommerstid.
Om våren og sommeren står spesielt smågnagere på revens meny, men også fugl og egg, rådyrkalver og annet småvilt. Dette har gjort reven til en av de store synderne når gode småviltår uteblir. Er det da slik at det blir mer matnyttig vilt hvis man skyter en rev i ny og ne?
Ganske sikkert ikke, viser forskningen. Effekten av å skyte en og annen rev er i beste fall tvilsom. Neida, en død rev spiser ikke skogsfugl. Men hvis den døde reven etterlater seg et ledig leveområde, kan det flytte inn to-tre nye rever.
Da er effekten av å skyte den ene reven borte – og vel så det.
NYSGJERRIG NABO: Revene ser ut til å merke seg om det er artsfrender i et område når de vandrer forbi, og kommer gjerne tilbake for å sjekke om det er blitt ledig etter noe tid.
Ivrig fotturist
Rødreven er en at de mest utbredte landlevende dyrene på kloden, og finnes over mesteparten av den nordlige halvkule. Det har sin forklaring: Rev kan vandre mye lengre enn tidligere antatt.
De fleste vandringer er på under 30 km, men seks rever i forskningsprosjektet vandret lengre og opp til 300 km i rett luftlinje! I Sverige vandret en 11 måneder gammel hunnrev 1036 km fra juni til mars.
Den lengste vandringen i Norge var en hannrev på 13 måneder, som vandret 328 km i løpet av en snau måned. I løpet av denne perioden hadde den også en pause på ni døgn i et lite område. Det viser at rev kan vandre svært raskt, med mer enn 15 km i snitt pr døgn. Det forklarer hvorfor revskabben spredte seg så raskt på 80-tallet.
Drar på sightseeing
Forskningen tyder på at de fleste revene er forholdsvis hjemmekjære. Av de 120 revene flyttet 36 til nye områder hvor de slo seg ned. Fire var regelrette nomader, 12 manglet det nok data på og resten holdt seg i nærheten av der de ble merket.
Noen av de hjemmekjære revene brukte store områder på opp til 44 km2 eller hadde to områder som de vekslet mellom. Flere unge rever vendte tilbake til området der de ble født, før de trakk ut igjen til området der de endelig slo seg ned.
Uavhengig av kjønn, foretok omtrent alle rever oppdagelsesferder utenfor leveområdet en gang i blant. Det så ut til å foregå av ren nysgjerrighet. Disse turene varte 1–3 dager.
Årsaken kan være at dyrene sjekket ressursene i andre områder, søkte ny make eller lette etter bedre områder å leve i. Denne atferden kan forklare hvorfor rødreven er så dyktig til å fylle opp områder der artsfrender har blitt borte ved for eksempel jakt.
Forskerne mener at faktisk opptil tre fjerdedeler av revebestanden til enhver tid er på en eller annen form for vandring utenfor sitt regulære leveområde.
FARENDE FANT: Kartet viser vandring hos GPS-merket rev. Fra rapporten Walton/ Samelius/ Odden & Willebrand: «Long distance dispersal in red foxes revealed by GPS tracking.»
Attraktive tomter etter revejakta
Det er flere som har oppdaget at de skyter mer rev det andre eller tredje året på åta enn de gjorde første vinter av revejakta. Det er ikke fordi reven har blitt vant med åta og vet hvor de finner mat. Et attraktivt område som er ledig, blir fort beslaglagt av en eller flere nye rever.
Et ledig revir som blir oppdaget av flere hannrever samtidig, blir fort fragmentert, spesielt områder med god mattilgang og mye trekkrev.
Forflytningsaktiviteten til reven er størst på etterjulsvinteren og tidlig på våren når det er lett å traske langt på skareføre. I en del områder kan det dermed være MER rev når ynglesesongen begynner enn det var FØR jaktsesongen, til tross for at man har skutt en del rev gjennom vinteren.
Forskerne ved Evenstad mener det aldri blir underskudd på rev i et område, i den forstand at området mer eller mindre bestandig vil inneholde så mye rev som området har ressurser til. Men det er begrensning for hvor små hver av de nye «tomtene» kan bli.
Rev hevder riktignok ikke revir strengt på samme måte som for eksempel ulv, men det må finnes nok ressurser der, slik at mat aldri blir mangelvare. Hvis det skjer, vil de svakeste dyrene presses ut og de sterkere utvider sine områder.
De fleste revene i et område er i slekt, men det har ingen betydning for hvordan de opptrer mot hverandre. Det ser ikke ut til at matkilder gir territoriell adferd: Rev i de store skogsområdene i Hedmark velger heller å dele leveområde med andre, i stedet for å forsvare det mot inntrengere.
Sannsynligvis er det kun i yngletiden og da i området rundt hiet man kan snakke om revirhevdende atferd, samt muligens i parringstiden.
Ethvert revir eller leveområde hevdes av et par. Hva som skjer dersom den ene dør, avhenger av kjønn: Hvis hunnen blir alene, blir hun værende og en ny hannrev tar raskt plass. Men hvis hunnen dør, ser det ut til at hannen tar labbene fatt og drar på sjekker’n.
Da kan området tas over av en eller flere hanner som er på vandring, som danner par med en kvinnelig slektning av hannreven.
Visning før man kjøper
Vandringen ser i de fleste tilfellene ut til å foregå nord- og vestover. Hunnrev ser ut til å merke seg potensielt gode leveområder mens de er på vandring: Flere av hunnene snudde og dro tilbake til områder de tidligere hadde passert gjennom.
Flere undersøkelser fra USA bekrefter dette, nemlig at rev ofte besøker tidligere undersøkte områder de har vandret videre fra. Hvis de visste at området inneholdt en eller flere rever, tydet dette på et attraktivt område som det kanskje var mulig å slå seg ned i dersom det ble ledig.
Selv om vandringsrekorden ble satt av en Mikkeline, var det Mikkel’ene som vandret lengst. Jo yngre de var, jo lengre vandret de. Dette kan tyde på at det ikke er lett for en ung hannrev å finne et område å slå seg ned i. Ikke bare skal det være ledig plass, men det må også være tilgang på byttedyr.
ROTLØS UNGDOM: Når ungrevene er knapt årsgamle, legger de ut på leting etter egne områder å bosette seg i.
Store skogtomter, tettere urbant
Evenstad-prosjektet tyder på at selv om de fleste revene er på vandring nær området der de ble født, avhenger arealet de bruker først og fremst av matressursene og hvor de lever:
Rev som bor i store skogområder i Hedmark, kan bruke opp til fire ganger så store områder som sine slektninger sør i midt-Sverige. Her har Micke(l) større ressurser til rådighet fordi miljøet er mer produktivt enn på husmannstomta til Mikkel i Engerdal.
I våre skoger vil revebestanden normalt ligge på to til fire voksne (over ett år gamle) individ pr 10 km2. Der man har smågnagerbestand i sykluser, er leveområdene på ca 20 km2. I det sørlige Sverige er leveområdene på bare 4-5 km2.
Musa bestemmer
Revebestanden øker og minker i takt med smågnagerårene, men med topp ett år etter smågnagere. Det er særlig markmusa som er viktig for rev. I år med god tilgang på denne arten, blir det servert markmus til frokost, lunsj, middag og kveldsmat hos familien Rødrev.
På spørsmål om vi effektivt kan kontrollere revebestanden gjennom jakt, mener Evenstad-forskerne at det isåfall må gjøres ekstremt intensivt, iallfall i attraktive områder for reven.
Revejakt for å kontrollere populasjonen, vil i de aller fleste tilfellene ikke være kostnadseffektivt med tanke på tidsrommet og innsatsen som må legges ned over store områder. Man bør derfor heller jakte rev på grunn av spenningen, utfordringene og opplevelsene som revejakta gir i seg selv.
Men bildet er ikke entydig: Det ser ut som effektive og dedikerte jegere lokalt i Engerdal til en viss grad kontrollerer revebestanden. Her er sannsynligvis ikke tilsiget av rev like stort.
Ufrivillig støtteforing
En av forskerne har interessante tanker rundt åtejakt som jegerne bør merke seg: Undersøkelser tyder på at mange jegere legger mer jobb i å etablere og fylle på et åte enn de faktisk legger i å jakte. Revene vil utnytte matfatet godt – og resultatet blir at mange jegere isteden driver støtteforing gjennom vinteren.
Studier viser at det ikke er størrelsen på revebestanden som bestemmer graden av predasjon på småviltet, men smågnagerbestandene: I år med lite smågnagere, skifter reven riktignok over fra å spise mus, til å spise rype, skogsfugl og hare. Men selv når det er mye rev, vil den først og fremst spise mus så lenge det er tilgang på nok smågnagere.
Forskerne har diskutert forsøk på å fore rev sent på våren og tidlig om sommeren for å se om det kan forhindre at rev tar småvilt i yngleperioden. Ting tyder nemlig på at målrettet foring av rev i år med lite smågnagere sannsynligvis er mer virkningsfullt enn jakt!
