Vorn jakt- og våpensekker

Historia

Vorns historie starta da Eirik utdanna seg som maskiningeniør og studerte produktutvikling og produksjon ved NTNU i Trondheim. Våpensekk var ett av Eiriks studieprosjekt, noe som innebar et systematisk arbeid omkring hva som er den mest komfortable måten å bære våpen på, og samtidig kartlegge hva som fantes på markedet. 

– Jeg hadde tilgang til ei gammel symaskin og brukte verkstedet på NTNU til å lage ei aluminiumsramme som basis. Vannrørkoblinger og sykkeldeler fra Biltema utgjorde utløsermekanismen, forteller Eirik og drar i «bremsevaieren» på den gamle prototypen.

Han husker vinterdagen i 2009 da han hoppa av bussen i Meråker og spent tok skiheisen til topps med .223’en baki sekken og hagla i neven: Ville sekken fungere en hel dag på rypejakt?

– Mekanismen virka som forutsatt – og gjør det fortsatt: Det eneste som mangler, er to kroker fra pappas telt som jeg brukte til utløserkroker. Dem trengte han igjen for noen år sia. Jeg må huske å rekvirere dem til den dagen vi åpner museum, smiler Eirik.

GRUNDIG: Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når Eirik jobber med detaljene. Skyvelæret er flittig brukt for å sjekk at alt stemmer.

Med hjelp fra Kammeret.no

Eirik hadde såpass tro på prototypen at han tok kontakt med en norsk produsent for å vise konseptet. Der fikk han den første bekreftelsen:

– Jeg fikk et tilbud godt nok til å friste en fattig student. Jeg valgte å satse sjøl, og ba dem pent om å ikke rappe konseptet. De var såpass ryddige at jeg fikk starte patentprosessen.

Eirik fikk støtte fra Innovasjon Norge til å videreutvikle prototypen. På Kammeret.no kom han i kontakt med femti jegere som fikk låne hver sin sekk til test mot at de ga tilbakemeldinger.

– Slik fikk jeg strategiske mål på ulike våpen. Jegerne ga verdifull respons som ble bakt inn før lanseringa i 2012.

Store ideer, smalt marked

Eirik har aldri angra på at han gikk grundig til verks i første fase, ei heller at han kontakta potensielle konkurrenter:

– Sannheten er at det gikk mange år og flere tusen ulønna timer før jeg gikk i pluss på kontoen. Mitt beste gründer-tips er å tørre å utsette seg for kritikk. Det er trivelig å bli heia fram av sine egne, men du må teste ideen på noen som kjenner markedet. Ellers ender du med et produkt som er for dyrt å produsere, for komplisert eller med for lite marked.

– For husk at norsk jakt er et spesialisert, lite marked. Jakta vår preges av høyere aktivitetsnivå enn til og med våre svenske og danske naboer, samtidig som det bare er 160.000 aktive jegere. Da er det begrensa hvor mye du kan investere i å utvikle og patentere perfekte løsninger.

Innovasjon og gründerliv krever nitidig jobbing, grundig planlegging – og nerver av stål.

– Hvor nøye må du beskrive produktet i patentprosessen for å klare å blokkere andre?

– Tvert imot, jo mindre detaljert du beskriver produktet, jo større er sjansen for å lykkes. Det er prinsippet du skal beskrive; i mitt tilfelle å løse ut et våpen fra sida av sekken. Flere har tatt kontakt og sagt at de har prøvd å komme rundt patentet, men at de ikke har klart det. Patentet gjør at jeg har overlevd.

LES OGSÅ: Test av Vorn EV45

Grunnkonsept med handikap

Patentprosessen er dyr og krevende, som en terskel før du får legge begrensninger for andre. Kostnaden er alt fra noen 10.000 til flere millioner. Eirik brukte nærmere en million.

– I så måte, hvor stor forskjell var det fra første prototype til første produkt?

– Veldig stor; det er omtrent bare vaieren og fjærene som har blitt med hele veien. Det er en utløsermekanisme, et hoftebelte og en sekkepose bak som er fellesnevneren. 

Eirik beskriver forskjellen som nesten like stor til de nye Vorn-sekkene.

– Det er viktig for meg å ikke snakke ned de gamle sekkene, for det er gode produkter, noe 57.000 solgte sekker vitner om. Men nå har vi utvikla ei ramme med enklere høyderegulering, økt bærekomfort, redusert vekt, og likevel økt kvalitet.

Bærekomforten på de nye sekkene er også trukket fram i JEGERs tester. Det er ikke sjølsagt på en sekk dedikert til å bære våpen:

– Husk at vi starter med et handikap, der sekken er delt i to seksjoner, med et tungt våpen som et mellomstykke med variable utstikkende deler. Det skaper noen fysiske utfordringer med å overføre vekta stabilt mellom sekkepose, bæresystem og hoftebelte, forklarer Eirik.

LES OGSÅ: Test av Vorn EV30

SYMASKIN: Noe av det første Eirik måtte lære seg da han utvikla de første Vorn-sekkene, var søm og bruk av symaskin.

En drøm for innovatøren

Sia 2020 har Eirik nytt godt av at Vorn har fått egen daglig leder, mens han har fått fokusere på de nye sekkene og har gått helhjerta inn i detaljene: Alle plastdeler er glassfiberforsterka nylon, som under montering limes sammen til ei sammensveisa ramme, sjøl om den består av mange deler. Det gjør sekken superstabil. 

Sjøl tror han det er en fordel at han ikke har den vanlige tekstilbakgrunnen innen ryggsekkproduksjon, og ikke har måttet jobbe med kolleksjoner i et større firma. 

– Gjenbruk av kompetanse og komponenter kutter kostnader, men det gir også begrensninger. Jeg har hatt null sperrer, og har boltra meg som Vorns største kritiker: Jada, her kan vi bruke ei vanlig spenne, men kan vi lage det mer kompakt eller få kraftoverføringa bedre? Det er sånn at jeg håper folk legger merke til detaljene på de nye sekkene, sier Eirik ivrig. 

– Som maskiningeniør ser jeg på sekken som et mekanisk produkt, og har lært meg begrensningene i tekstil; hvordan stoff tar opp strekk reint mekanisk. Tekstil er vanskelig, særlig i ryggsekk: Statiske materialer som tåler moment, strekk og kompresjon, har en forutsigbar oppførsel: Hvis du setter last her, får det en konsekvens der. Men tekstil kan bare ta opp strekk. Av og til må du bare sy det og strekke i alle retninger for å se hvor konsekvensen blir av. 

LES OGSÅ: Test av Vorn Deer

Glad i saksa

– Har du begynt å tenke på en versjon 3?

– Nei, dette er så bra som jeg får det. Jeg har fått tid til å pirke på alt, og det er ikke spart på noe. Vi kan redusere vekta, men det betyr kompromiss i detaljer, vanntetthet eller høyere pris.

Men aldri si aldri, for Eirik antar flere er skrudd sammen som ham og innovatører flest: Det første han tar fram når nytt utstyr er i hus, er saksa. Så han utelukker ikke at noen kan sette ham på sporet etter mindre justeringer.

– Får vi et bæremonster til reinsjegerne?

– Vi kan absolutt lage 100 liters-sekker på den nye ramma, men det blir ingen EV100: Å plassere et våpen mellom bæresystemet og ei femti-kilos kjøttbør, er en dårlig ide. 

– Snuser dere på andre nisjer da?

– Det er ikke utenkelig at det kommer et Vorn-produkt som er noe helt anna enn det du ser nå. Men det er i dette skjæringspunktet jeg er god; i kombinasjonen mellom kraftoverføring, harde komponenter og myke tekstiler. Vi investerer mye i produktutviklingen, så det vil komme flere spennende produkter fra Vorn.