Selveste Les Stroud «Survivorman» var jordfar da Mândra kom til verden i 2015. Bladet er av 3-lags laminert rustfritt stål og håndtaket består av masurbjørk klinket fast på hver side av den kraftige tangen.
Det ytterste laget i bladet er forholdsvis mykt, slik at bladet ripes fort opp på sidene. For meg er dette 100 % brukskniv, så det har null betydning. Eggen er isteden lett å sette opp, og den holder seg skarp lenge. Bladet har drop point-fasong. Eggen krummer omtrent hele veien fra skaftet til bladspiss.
Til flåing gjør dette kniven helt suveren!
Helle Mândra leveres med en solid lærreim slik at den kan bæres rundt halsen, hvis du foretrekker det framfor den tradisjonelle måten i beltet. Jeg har kun båret den rundt halsen.
Kniven er hardt brukt: Mens vi pusset opp et småbruk, hang den dagstøtt om halsen og ble brukt til alt mulig/ umulig. Det inkluderer oppgaver som vi har annet verktøy til, så som å åpne hermetikkbokser, kløve planker ved hjelp av hammerslag på bladryggen, skrutrekker, kappe ledninger etc.
Bortsett fra noen hakk etter hammeren, er bladet like fint. Det er nemlig kraftig.
Selvsagt har den også blitt brukt til «knivting». Den har spikket pølsepinner og opptenningsved, renset fisk, vommet ut og flådd vilt. Bortsett fra at det korte handtaket og bladets utforming gjør den mindre egnet til tyngre spikkearbeid, fungerer den utmerket til alt annet.
Jeg har ikke spesielt store hender, men relativt smale fingre. Likevel får bare tre fingre plass på håndtaket. Til tross for dette, oppleves kniven som veldig trygg og stabil i bruk.
Sliren i brunt lær har plastinnlegg, slik at kniven ikke skjærer gjennom slira. Jaktkniven holdes på plass med en solid trykknapp i enden av en stropp. Vanligvis er jeg ikke begeistret for dette, og har mistet flere kniver enten fordi trykknappen ble slapp i klypa, eller fordi stroppen strakk seg.
Ikke noe av dette har skjedd med denne.
Det er ikke tvil om at Helle Mândra er en spesiell kniv som på mange måter faller mellom to stoler. Den er litt for liten til at mange kanskje tør/stoler på den som eneste turkniv, og den er litt stor sammenliknet med de fleste andre «halskjede-kniver».
Likevel gjør ikke det meg så mye: Jeg liker den innmari godt, også av grunner jeg ikke fullt ut kan sette fingeren på. Kniven tåler juling, har sjarm, stil og ser skikkelig tøff ut! Mândra henger følgelig rundt halsen omtrent hver gang jeg går til skogs.
LES OGSÅ: Test av Gerber Suspension NXT