Andre ønsker å bruke clip on-enheten som håndholdt kamera, for så å kjapt klaske det frampå kikkertsiktet når en situasjon oppstår. Da kreves det raske montasjer både på øyemuslingen og på kikkertsiktet. 

Montasjer til clip on

Felles for begge løsninger at montasjen alltid må være presis og repeterbar. For sjøl om du på en termisk clip on bruker trådkorset på kikkertsiktet ditt, er det ikke så enkelt som å sammenligne det med at du ser gjennom et vindu: 

Du ser ikke gjennom et glass, men på en elektronisk skjerm som må sentreres eksakt. En større feilplassering noen centimeter foran kikkertsiktet ditt, blir fort desimeter når du kommer ut på hundre meter. 

Når det er sagt, er det sjelden du vil oppleve store avvik. I JEGERs test av clip on-sikter har vi vektlagt nettopp dette, og undersøkt hvor repeterbare montasjene er. Når siktene er skutt inn i tråd med produsentens anbefalinger, og montasjen er riktig plassert, har vi ikke opplevd feilplasseringer som har praktisk betydning på jakt under normale skuddhold.

Innskyting av termiske sikter

Men du må altså skyte inn. Så hvordan gjør du dette med det som altfor snevert betegnes som nattoptikk? Her fins mange varianter og kreative forslag. Dagens termiske sikter er imidlertid såpass bra at det normalt ikke er noe problem å se reinsskiva på 100 meter. 

Neida, du får ikke testa prikkskyting, men skal du bruke det termiske siktet til å skyte hjortevilt på 100 meter, er det akkurat samme blink og størrelse du må forholde deg til. Under gode forhold er det fullt mulig å se mindre svart/hvitt- blinker, så som salongskiver, fordi «svarten» absorberer mer varme. 

Men andre alternativ finnes. Det enkleste er å kjøpe varmeputer av den typen som du putter i vottene for å holde lankene varme på vinterpost. De får du kjøpt for en tier pr stk på Biltema. Aberet er at du fort skyter dem i filler, med mindre du bevisst forlegger siktepunktet på noen testskudd først eller skrur siktet slik at du ikke skyter rett på dem. Et anna alternativ er å bruke små ballonger som du fyller med varmtvann. 

Smart «freeze-funksjon»

I JEGERs test av termiske clip on-sikter er det skutt både på 100 m-bane og med salonggevær på innendørsbane. På 15-metersbanen funka det fint å banke en spiker inn i en vedkubbe/ stubbe, og varme opp spikerhodet med en lighter. Kula avgir dog en del energi i vedkubben, slik at den også vil lyse opp, så strengt tatt holder det å bruke første skudd som referanse. 

Det geniale med flere termiske kikkertsikter, er innskytingsfunksjonen som ofte angis med «freeze»: Sikt midt i blinken, fyr av et skudd og sjekk treffpunktet. Plasser trådkorset midt i blinken igjen og bruk freeze-funksjonen til å fryse skjermbildet, før du bruker piltastene til å justere trådkorset bort dit kula faktisk traff. 

På clip on-sikter blir dette litt mer intrikat, ettersom du bruker trådkorset på kikkertsiktet. Men flere av produsentene byr på tilsvarende løsninger som gjør at du i praksis skyter inn med to skudd – ett for å anvise, og ett for å kontrollere at du skrudde riktig.

Innstillinger og menyer

Termisk utstyr, enten det er håndholdte kikkerter, clip on-enheter eller termiske kikkertsikter, er høyteknologisk utstyr som er utvikla av ingeniører heller enn jegere med praktisk tilnærming. Det bærer dessverre ofte også betjeninga preg av: Det er et vell av innstillingsmuligheter, og for teoretikeren er ALT like viktig. 

Nå skal det sies at mange av innstillingene har praktisk betydning, men ikke nødvendigvis når hodet koker i en jaktsituasjon. Da er det typisk bare lysstyrke og kontrast som er viktigst, samt eventuelt manuell sensorkalibrering. Det kan også være kjekt å ha tilgang til de ulike skjermvisningene; om de varmeste signaturene skal angis i hvitt, svart, rødt eller «disco». 

Alt annet bør puttes i hovedmenyen, gjerne også der sortert i «Advanced settings» for de minst brukte funksjonene. Her har produsentene blitt flinkere, og flere tilbyr nå at du kan konfigurere «førstelinje»-knappene sjøl.

Kalibrering av termiske kamera

Nevnte sensorkalibrering er for øvrig viktig: For at den termiske sensoren skal fungere optimalt, må den med jevne mellomrom nullstille seg. Ellers kan du få spøkelsesskygger over skjermen av kontrastrike bilder. Kalibreringa skjer ved å blokkere lyset med en lukker (derav klikket, som fra et kamera), noe som gjør at bildet fryser noen tiendedeler. 

På håndholdte termiske er det bare irriterende når kikkerten klikker og bildet henger i et halvt sekund. På clip on’s og termiske kikkertsikter kan det derimot være beint fram farlig: Hvis bildet fryser idet du skal trekke av, risikerer du å skyte etter et «dødt» skjermbilde, særlig hvis du forledes til å tro at dyret stoppa med breisida til akkurat i det trådkorset lå i bogen.

Heldigvis kan du skru deg forbi dette, ved å endre kalibreringa til «manuell» eller «semi-automatisk». Da må du aktivere den sjøl, i manuell også med linsedekslet lukka. Da slipper du lukkerklikket, som du ellers får i semiautomatisk modus ved en tvungen kalibrering.

Elsket og hatet

Det er delte meninger om termiske clip on-sikter er bra eller dårlig. Tilhengerne peker på at du drar nytte av å ha investert i godt glass på rifla. Det er bedre enn digital zoom, men likevel en sannhet med modifikasjoner, ettersom det fort blir pikslete hvis du drar på med mye forstørrelse. Et anna problem er at menyinformasjon kan forsvinne ut av bildet, i tilfelle du brått må endre på ei innstilling. 

Samtidig er forstørrelsesbehovet etter min mening ofte overdrevet på jakt: Du behøver sjelden mer enn 4-5x forstørrelse for å avgi trygge skudd på normale hold. Særlig i tilfeller der det er aktuelt å bruke termisk siktemiddel, bør du heller gå ned på forstørrelsa for å ha mest mulig overblikk over situasjonen ETTER skuddet. 

Kritikerne mener på sin side at montasjene er for upresise eller fomlete, og hevder at man særlig i regn lett får kondens og dråper på glassene i overgangen mellom kikkertsiktet og den termiske enheten. Verdt å være oppmerksom på, men det er nok under normale forhold løsbart med linsedeksel som på alt anna optisk utstyr. 

Svak hånd, sterkt sikte

Samtidig er det et fåtall av testproduktene som fullt ut dekker bruksområdet både for termisk håndholdt og termisk kikkertsikte, sjøl om testvinnerne begynner å nærme seg. Jeg synes håndholdt-bruken er svakest: På flere av kameraene oppleves bildet å ligge langt der framme i tunnelen, og brillebrukere bør merke seg at et fåtall har diopterjustering: For jegere som drar på åra, kan det bli ei utfordring med små menyer. 

Som kikkertsikter synes jeg at de fungerer bedre. Særlig de med bajonettkoblinger, enten det er originalt eller Rusan-adapter, gir presise og raske montasjer. Da nyter du godt av alle fordelene med et termisk sikte, samtidig som du får litt bedre bildekvalitet med optisk zoom.

Det aller beste er nok likevel håndkikkert rundt halsen og en håndholdt termisk i lomma, samt både optisk og termisk kikkertsikte på hurtigmontasjer. Men har du ikke anledning til å svi av både feriepengene og julegratialet på jakta – og mangler en privat ghillie til å bære alt jaktstashet – har vi noen klare favoritter til hva du bør velge, avhengig av ditt bruksområde.