Remington Seven CDL er dermed ikke førstevalg hvis lav vekt er målet, men Seven kan være et godt alternativ hvis lommeboka ikke tillater de største utskeielsene.
Forskjellen på en klassisk Remington og Seven CDL er hovedsakelig at produsenten har valgt en kortest mulig låskasse basert på den velprøvde 700-kassen.
I blånert utgave med trestokk fremstår den ganske tradisjonell, men krever mer vedlikehold enn et kunststoff-skjefte. Stokken er godt å holde i og har akkurat passe friksjon i nettskjæringene på pistolgrep og framskjefte.
Riflen er komfortabel å skyte med, trolig noe en relativt høy vekt og en kjempetykk, myk kolbekappe bidrar til. At testvåpenet er i kaliber .260REM har også betydning.
Det er en patron Remington lanserte i 1997, etter sigende spesielt med tanke på model Seven: .260 er 6,5-mm i en kort patronhylse som er så godt som lik .308. Resultatet er mild rekyl og kort låskasse med ytelsene til en 6,5x55. Egentlig genialt når våpenet skal være lett og hendig.
Men Remington var riflen vi slet mest med gode samlinger. Muligens var avtrekket litt tungt (kan justeres), eller kanskje den ikke likte ammunisjonen. Akkurat det kan være en utfordring, fordi kaliberet er såpass lite utbredt her til lands at fabrikkutvalget er noe begrenset.
Boltgangen er glatt og fin. Riflen gir et godt totalinntrykk, selv om den ikke når til topps i vår test av lette rifler som skyter bra, der Kimber Mountain Ascent ble best i test.