Tungdrevet jentevekst innen jakt

– At vi er i mindretall, må vi jo bare regne med: Det har mye med interesse å gjøre, og at jakt er en typisk hobby for «gutta». Det positive er at jenteandelen øker, og at organisasjonene satser på jentene. Jeg har tro på at dette fortsatt vil øke, sier Helle M.S. Johannessen.

Hun driver Facebook-gruppa Jaktjenter, som hun starta i 2015. Årsaken var at hun litt for ofte opplevde å bli møtt med ei «ovenfra og ned»-holdning i vanlige jaktgrupper på nett. 

– Jeg ville stille spørsmål og dele opplevelser med andre jenter som jakter. Tydeligvis traff dette et behov hos flere: Nå er vi over 6200 medlemmer, forteller Johannessen.

LES OGSÅ: Facebook-gruppe som bare vokser

– Trenger ikke flere organisasjonsledd

Medlemsorganisasjonen Jegerjentene hadde sitt utspring i Jaktjenter-gruppa, i forbindelse med at Amalie Bjorøy la ut en post der og spurte om noen ville danne et jaktlag av jenter. Da damer meldte interesse fra alle kanter av landet, så Amalie behovet for en organisasjon som konsentrerte seg om kvinnelige jegere.

– Det er viktig å få flere damer til å jakte, for å bevare dette som Norges eldste tradisjon. Vi skal klare å nå målet om å få med like mange jenter som gutter på jakt, men det er flere grunner til hvorfor det er vanskelig å få til, sier Bjorøy som er leder i Jegerjentene. 

Hun mener det er viktig å gi plass til organisasjoner som satser fullt og helt på jenter:

– Vi behøver ikke flere organisatoriske ledd for å sparke i gang ideene. Små organisasjoner med flat struktur og ett fokus, kan gjøre en forskjell. Tida det tar fra idé til handling, blir kortere hos oss. Får slike organisasjoner plass av større organisasjoner til å blomstre, så vil utviklinga gå raskere, mener Bjorøy.

Trygghet og tilhørighet

Markeds- og kommunikasjonssjef Håvard Skjerstad Andersen i Norges Jeger- og Fiskerforbund synes det er interessant med grupperinger som Jaktjenter og Jegerjentene: 

– NJFF er bygd opp rundt lokallag med et visst geografisk nedslagsfelt. Nå gir dagens teknologi stadig nye plattformer for å møte likesinnede utafor foreningslivets typiske 3-milsradius. Det er ei utvikling vi i NJFF må merke oss som organisasjon, sjøl om det utfordrer organisasjonsmodellen vår. Så lenge det bidrar til rekruttering i vårt interessefellesskap, synes jeg det er ei bra utvikling. 

Han viser til at det i år er «all time high» for NJFFs kvinnesatsing, der lokallagene har søkt om støtte til over tusen kvinneaktiviteter over hele landet. NJFF vil skape ekstra blest rundt kvinnesatsinga i år med ei landsdekkende jentehelg sist i august, med åpne lavterskeltilbud som grilling, fiske- og hytteturer.

– Vil dere møte behovet til kvinnelige jegere gjennom å tilby soppturer?

– En NINA-rapport og flere studier som har sett på rekruttering til jakta, har pekt på trygghet og tilhørighet som viktige nøkkelord. Med fare for å bli beskyldt for generalisering: Der gutta kanskje bare krever 51 prosent trygghet, vil jenter være langt tryggere på egen kompetanse før de begir seg ut på nye aktiviteter alene. Da velger vi å svare med lavterskeltilbud for å bygge opp et grunnlag for trygghet og tilhørighet, sier Skjerstad Andersen.

– Må «normalisere» jenter på jakt

– Hva skal til for å få med flere kvinner på jakt?

– For å «normalisere» det å være jente og jeger, må kvinnesatsinga bli mer synlig. Mitt inntrykk er at NJFFs lokallag har mange aktiviteter, men ofte lavt oppmøte. Jeg tror ikke de når helt ut til målgruppa; de ferske som ikke er medlemmer ennå. Aktivitetene promoteres mest innad i foreninga, så du får ikke med deg at tilbudene eksisterer, sier Johannessen. 

Bjorøy mener på sin side at det er behov for å tenke mer utenfor «boksen». Hun mener det bør fokuseres mer på rene jente-jaktlag og nettverk der sjølve relasjonsbygging er i fokus. 

– Jeg tror vi kan få det til, men det krever samarbeid mellom organisasjonene der vi gir hverandre plass. Vi i Jegerjentene har passert 500 medlemmer bare på et drøyt år. Den store veksten viser at det er interesse å jakte sammen med andre jenter. Det vi hittil har sett som hovedårsaken til dette, er tilhørighet: Vi har like utfordringer og ser likt på situasjonen. Vi kan rett og slett tilby et felleskap som til nå har vært savna, mener Bjorøy.

– Jakta må speile samfunnet

Skjerstad Andersen mener det er viktig å jobbe langsiktig. NJFF har derfor satt seg et mål om å få flere kvinnelige instruktører:

– Det er lokalforeningene som skaper NJFFs aktiviteter. Ved å løfte fram kvinnene her som dyktige instruktører og gode rollemodeller, tar de også sin naturlige plass i organisasjonen, mener han.

Han ser dette som et langt større bilde enn kun et ønske om flere kvinnelige jegere:

– NJFF har ei skjevfordeling i medlemsmassen. Slik sett er kvinnesatsinga en del av et større mangfoldsarbeid som NJFF må gjøre som organisasjon hvis vi skal bestå i 150 år til. Natur- og miljøbarometret viser at jakt og fiske har brei støtte i befolkninga, men vi må jobbe systematisk for å beholde den plassen. Hvis vi ikke klarer å speile samfunnet, klarer vi heller ikke å beholde legitimiteten til jakt og fiske, avslutter Skjerstad Andersen.