Jaktknivens kvalitet avgjøres av hvor skarp den er, og hvor lenge den holder seg sylskarp. En dårlig jaktkniv er en fare for egne fingre, og gjør arbeidet med dyret mer krevende. Det vet du hvis du noen gang har forsøkt å flå et felt vilt med en sløv slaktekniv.
Men da vi testet kniver til jakta lot vi ikke bare knivens egenskaper til slakt avgjøre hvor god den er: Jaktkniven skal også brukes til matlaging, åpning av hermetikk og spikking av pinner til bålet. De fleste vil ha minst to kniver med seg på jakt, men vårt utgangspunkt for denne testen er å finne den beste jaktkniven for jegeren dersom du bare fikk velge en.
Flere jaktkniver scorer høyt i testen
Det er flere gode kniver å velge mellom. Den populære Bear Grylls kniven er lett, og testpanelet liker tanken bak paracorden, men er det den ultimate jaktkniven eller kun reservekniven i jaktsekken?
Vi har også testet slaktekniven Sanelli Supra som er designet for profesjonell bruk.
Stålkvalitet og hardhet
Hvilket stål som er det beste er umulig å gi ett svar på. Det avgjøres av knivens bruksområde. Knivstål består av legeringer av jern og karbon. Høyere karboninnhold gir hardere stål.
Det finnes mange ulike legeringer som benyttes i kniver, og i testen oppgir vi de ulike ståltypene slik at du selv kan finne ut mer om stålet i en kniv du vurderer å kjøpe. Noen grunnprinsipper rundt hardhet og styrke i stålet er greit å kjenne til:
Fordelen med hardt stål er:
Ulempen med hardt stål er:
Stålet er sprøere enn mykere stål. Blir det for sprøtt risikerer du at bladet brekker eller chipper, det vil si at små biter brekker av når du bruker eggen mot hardt materiale som for eksempel bein.
Det krever mer tid og arbeid å bryne opp en knivsegg i hardt enn i mykt stål. Ganske enkelt fordi verktøyet ikke tar like godt.
Stål med mye karbon er mer utsatt for rust
Som jeger bør du være oppmerksom på hvor hard stålet i kniven du jakter med din er. For å finne ut om kniven har hardt eller bløtt stål kan se hva produsenten oppgir. Hardheten oppgis i Rockwell, som er den internasjonale standarden for å måle hardhet i metall.
C-skalaen er mest brukt, og du vil se at produsentene oppgir hardhet i HRC som betyr Rockwells C-skala. Ligger hardheten rundt 53 HRC har du mykt stål i jaktkniven, mens hardhet over 57 er hardt stål.
Men ikke se deg blind på hva produsenten oppgir, det er flere variabler som avgjør om knivbladet får god kvalitet. Blant annet riktig varmebehandling når stålet herdes og hvor god produsenten har vært til å få ut uønskede stoffer fra stålet.
Tang eller rottehale?
Sammenføyningen mellom knivblad og skaft er kritisk for knivens styrke. Beste løsning er full tang, som betyr at skaft og blad er laget av et stykke stål. Skaftdelen er tilnærmet like bred og lang som materialet som legges på som grep. Som regel har knivblad med full tang et par skruehull slik at skjefteplatene kan skrus på.
Alle som har laget kniv på sløyden har vært borti knivblad med rottehale. Her er bladet relativt tynt med en flat stålstang laget av et stykke stål. Dette festes i grepet. Rottehalen går ikke gjennom grepet. Fordelen med rottehalen er at grepet kan bearbeides ganske mye før du kommer inn på stålet.
En annen variant er et gjennomgående tynt stålstykke, akkurat som en rottehale, men som festes i en holk bak på skaftet.
Siste variant er å feste knivbladet direkte på skaftet uten at metallet går bakover. Det er heldigvis sjeldent, og brukes som regel i kniver som er mer til pynt enn bruk. Her er det lett å brekke knivbladet fra skaftet.
Slik testet vi
Hvordan finner vi den beste jaktkniven? Vi har vurdert knivene ut fra følgende kriterier:
· Skarphet rett fra esken (papirtesten)
· Evne til å holde eggen skarp under belastning (skjæring i tre)
· Skarphet etter å ha blitt brynet opp i en Lansky jigg (ny papirtest)
· Stålkvalitet
· Kvalitet og utforming av skaft og fingervern (godt grep også for våte hender)
· Knivens egnethet til å flå (pluss for bladets utforming og/eller utvommingskrok)
· Egnethet for å spikke tre (alt fra bålpinner til å flise opp vedkubber)
· Finish
En test vil imidlertid aldri bli helt objektiv, og er i beste fall veiledende. Det er derfor opp til deg selv å velge hva du vil legge vekt på om du skal ha ny jaktkniv.
* Papirtesten utføres ved å holde et A4-ark vertikalt i den ene hånden. Kniven skal skjære slisser av papiret uanstrengt uten av det rives eller får stopp underveis.
* Vi oppgir stålkvalitet i bladene der hvor vi har funnet det. Dette er opplysninger fra produsentene. Det finnes mange ulike legeringer, så ønsker du å finne ut mer om legeringen i de knivene du er interessert i, er det fornuftig å søke på nett eller snakke med fagfolk.
Produsent og importør
Netthandelen har gjort at det ikke lengre er eneimportører å finne på de ulike knivene vi har testet. Mange mindre nettbutikker importerer og selger kniver til gode priser. Det mest fornuftige du kan gjøre er å søke etter kniven du vil kjøpe på nett, og finne rimeligste pris.
Vi har derfor oppgitt produsent og prisene i vår test er derfor høyst veiledende. De kan variere kraftig fra butikk til butikk.
Oppbevaring og vedlikehold
Har du funnet en god jaktkniv som du er fornøyd med, vil den kunne vare livet ut og i flere generasjoner om den blir godt tatt vare på. Når du har brukt kniven, bør den vaskes. Er du ute i naturen, finn en elv og stikk kniven i vannet. Tørk rent med et papir.
Er du hjemme, bør du bruke varmt vann fra springen og en vaskebørste. Husk å føre børsten fra ryggen av kniven mot eggen. Du bør også kvesse kniven når den begynner å bli uskarp.
Det enkleste er å kjøpe et sett med jigg som gjør at du kan kvesse i samme vinkel fra begge sidene med steiner av ulik hardhet. Husk olje eller vann når du kvesser, for å unngå å ødelegge eggen. Når kniven ikke er i bruk bør den oppbevares i slira.
Ikke la kniver ligge å slenge i skuffer uten slire, for da blir de fort uskarpe.
Test av Schrade Uncle Henry Pro Hunter
Ingen knivtest uten en klassiker som ser ut som den kommer rett fra en westernfilm. Schrade lager en kniv som åpenbart appellerer til nostalgikere.
Kniven har et bredt blad med krum egg som gjør den til et godt verktøy når du skal flå. Bladet er clip point og på toppen hvor det buer ned mot spissen er eggen skarp, slik at du også kan benytte denne delen av bladet til å flå med. Egner seg for eksempel fint til bukspretting. Grepet ser ut som hjortegevir, men er plast. Fingervern og avslutning i aluminium. Dessverre er grepet litt for glatt. Stålet er 7Cr17, som er en et billig kinesisk rustfritt stål. Dette stålet har lite karbon i seg sammenlignet med andre kniver og er mer utsatt for rust enn dyrere legeringer. Til gjengjeld er bladet 4 millimeter tykt, og ganske mykt. Det gir god slitestyrke i stålet og det er lett å bryne eggen. Kniven klarte både første og andre papirtest med glans, men klarte ikke å holde eggen like lenge som kniver med hardere stål. Skal du bruke denne til å flå med, bør du ha brynet i nærheten for du må påregne å bryne kniven flere ganger. Kanskje er det nettopp det produsenten har tenkt på, for kniven kommer med et lite bryne i slira.
Prisen på denne kniven er så lav at dette er en av de knivene i testen som gir mest valuta for pengene.
Test av Gerber Myth Field Dress Kit
Gerber lager kniver som utelukkende er ment for jegeren. Gerber Field Dress Kit består av den lille kniven Gerber Myth Compact Fixed Blade og Gerber Myth Fixed Blade Gut Hook.
Begge to sitter i hver sin slire som er støpt sammen til en. Under slira er det også et v-bryne, som fungerer greit i felt. Stålet er et rimelig rustfritt stål som gjerne benyttes i kjøkkenkniver og sakser. Bruddstyrken i knivene oppleves ikke som spesielt stor, så det er fornuftig å bruke knivene til det de er tiltenkt: slakting og flåing, samt mindre krevende spikking. Første papirtest gikk så vidt, men knivene er ikke sylskarpe rett ut av eska. De mistet også skarpheten relativt raskt, men klarte andre papirtest etter å ha vært gjennom brynet. Fingervernet er greit, og skaftet på begge knivene er laget av en blanding mellom gummi og plast og sitter godt i hånden. Totalt er Gerber Myth Field Dress Kit et enkelt og greit sett som egner seg til å gjøre opp felt vilt med. Ikke regn med at eggen holder seg skarp like lenge som de beste knivene i testene. Brynet tar godt, så lenge du bruker et vanlig bryne med vann eller olje, i stedet for det innebygde brynet i slira.
Test av Cold Steel Master Hunter Plus
Det finnes flere som tilbyr kniver med bukåpner integrert i knivbladet.
Cold Steels Master Hunter Plus i VG-1 San Mai III er kanskje markedets beste. Bladet er 12 cm langt, ganske bredt og pent buet i front for lettere flåing. Bukåpneren er vinklet slik at når du stikker den inn under skinnet på dyret vil ikke knivbladet komme i kontakt med innvoller eller andre deler av skinnet. Bukåpneren er ganske dyp og delen som vender innover i dyret er ganske bred noe som bidrar til god styring når du trekker i kniven. Skaftet er standard kraton, som kjennes ut som litt hard gummi. Skaftet sklir ikke i hånden, og fingervernet er godt. Fingervernet går ikke opp på oversiden, slik at du kan legge tommelen på ryggen av bladet og dermed få mer kraft og styring. Det er en fordel særlig når du flår. Master Hunter Plus klarte første papirtest godt, holdt eggen godt gjennom skjæringen i trevirket og ble enda skarpere etter å ha blitt brynet opp. Dette er en god flå- og allroundkniv. Det er bare det litt lengre bladet og den falske eggen for å kappe bein som gjør at Outdoorsman fra samme produsent får ett poeng mer. Vil du forresten se hvor mye du kan bøye en kniv fra Cold Steel i VG-1 San Mai III? Gå inn på produsentens sider og se videoer hvor de forsøker å bøye knivene.
Test av KA-BAR Ulity Knife
Brukt gjennom mange år av det amerikanske forsvaret. Berømt etter at US Marines Corps tok kniven i bruk i 1942.
Karakteristisk med et ganske langt og smalt blad, kombinert med et stort grep og et kraftig fingervern som god både over og under kniven. KA-BAR er for mange først og fremst en militærkniv, men den egner seg også for jegere. Det 18 cm lange bladet gjør spikking og skjæring lett. Den krumme eggen gjør at kniven også kan brukes til flåing, selv om de fleste vil foretrekke en kniv med kortere blad. Stålet er 1095 karbonstål Cro-Van herdet til 56 – 58 HRC, noe som gjør at kniven har fra medium til hardt stål. Kniven klarte ikke papirtesten rett fra esken, og ble ikke skikkelig skarp før den ble brynet opp skikkelig. Grepet i Kraton er særdeles godt å holde i, og det doble fingervernet gjør det vanskelig å skjære seg på kniven. Dette er en god allroundkniv, men husk at hardt stål i kombinasjon med langt og relativt tynt blad ikke tåler all verden. Drar du på reinsjakt eller annen avsidesliggende jakt bør du ta med en annen kniv i tillegg om du tar med denne.
Test av EKA swingblade
Svenske EKA lanserte for noen år siden en genial kniv for jegeren og er allerede plagiert av flere produsenter.
Kniven har to blader, et vanlig knivblad og en bukåpner. Det ene bladet ligger inne i skaftet når det andre brukes. For å bytte mellom bladene trykker du inn en knapp som gjør det mulig å rotere mellom bladene. Dermed kan du lett skjære et kutt i elgskinnet, rotere bladet og sprette buken før du roterer bladet på nytt og gjør opp resten av dyret med et vanlig knivblad. Bladene er laget av Sandvik 12C27 stål, som er ganske hardt men samtidig høy slitestyrke og godt beskyttet mot rust. Kniven er skarp rett ut fra eska, og består papirtesten lett. Eggen holder seg brukbart når vi tester på tre, og etter oppbryning skjærer den enkelt gjennom andre papirtest. Skaftet er hardt og har et gummiaktig belegg. Noe skikkelig fingervern har den ikke, men en rille i skaftet til pekefingeren skal hindre at grepet glipper. Skaftet leveres også med en snor som kan klipses i beltet slik at kniven ikke mistes. Slira er en enkel nylonslire, som dessverre mangler hull i bunn slik at vannet kan renne ut. Det er derfor viktig å tørke vann og blod av begge bladene før kniven stikkes i slira. Har du stramt budsjett og bare råd til en kniv, så bør denne komme høyt opp på lista!
Test av Brusletto Femund
Norske Brusletto ble etablert i 1896 og er et kjent knivmerke for de fleste jegere.
Brusletto Femund er en kraftig kniv med blad i silkematt 440C stål. 440 er det stålet med høyest karboninnhold i 440-serien. Stålet er kjent for å være noe sprøtt, noe du bør være oppmerksom på om du tenker å bruke kniven på bein eller under arbeid som gir høy sideveis belastning. Men den vil holde vesentlig bedre enn en del av sine konkurrenter i samme stålkvalitet, fordi bladet er 0,5 cm tykt. Det er med på å gjøre kniven noe tung, men tyngden bekrefter først og fremst at kniven er solid. Grepet er laget i micarta, et plastmateriale armert med bomull. Det gir en ganske ru overflate, noe som gjør at hånden ikke sklir så lett. Fingervernet beskytter godt. Balansen i kniven er bortimot perfekt. Brusletto Femund er sylskarp rett ut fra eska. Papirtesten er ikke noe problem, og den holder skarpheten godt når vi spikker i tre. I kampen om å bli beste kniv for jegerne trekkes den til sammen ett poeng for stålkvalitet og litt glatt grep. Brusletto Femund er kniven for jegere som liker tradisjonelle norske kniver med høy finish i både kniv og slire.
Test av Fällkniven S1
Svenskene er ikke bare god på ski og surstrømming. De kan også lage kniver.
Fällkniven bruker laminert japansk VG-10. Dette stålet er laget av samme produsent som VG-1 som brukes av Cold Steel, med den lille forskjell at stålet i svenskenes knivblad også inneholder litt Kobolt og Vanadium. Det gir litt sterkere stål og en egg som holder seg skarp litt lengre enn VG-1. I alle fall i teorien. Om du merker noe til det i praksis er en annen sak. Fällkniven lager flere modeller som kan være aktuell for jegeren. S1 er formet som en klassisk jaktkniv med drop point blad. Den er pent laget, og eggen er sylskarp når du tar kniven ut av esken. Papirtest før og etter spikking gikk særdeles bra. Eggen holdt seg faktisk så godt at den klarte papirtesten brukbart før den ble brynet opp. Fällkniven er utstyrt med Thermorun skaft, som føles som en blanding mellom plast og gummi. Det gir godt grep også i våte hender. Du får ulike slirer til denne modellen. Testkniven har slire i plast. Den er enkel, men svært funksjonell. Og den har hull i bunnen slik at vann renner ut og ikke blir liggende å lage rustflekker. Fällkniven S1 er best i test!
Test av Bear Grylls Fixed Blade Paracord
Det enkleste er ofte det beste, sier reklamen. Om Bear Grylls lille kniv med paracord ikke er det beste, så er kniven i alle fall grei nok.
Men du må påregne en kniv som bokstavelig talt ikke er den skarpeste i skuffen. Kniven er lett og paracorden kan løsnes og brukes til alt fra å henge opp vilt til å binde elgbikkja til et tre så du får slaktet i fred. Stålet er 5Cr15Mov, som vanligvis brukes i kjøkkenkniver. Det har mindre slitestyrke enn det som brukes i Bear Grylls Ultimate Knife. Men dette er primært en enkel kniv, som kommer i en plastslire. Der sitter den godt fast, så du kan fint ha denne kniven liggende som en reservekniv i sekken i fall du skulle glemme den vanlige jaktkniven. Paracordkniven er kan brukes til det meste en jeger trenger en kniv til, men den bør ikke være noe førstevalg. Bruk heller litt mer penger på å få en bedre jaktkniv. Men som reservekniv og sekkekniv er dette et godt valg. Selv om du helst bør kjøpe en kniv som er bedre.
Test av Gerber LMF
Skal du ha en kniv som virkelig tåler tøft bruk bør du se nærmere på Gerbers LMF II-serie. Den kommer i tre utgaver.
Kniven veier 322 gram. Bladet er tykt og og laget av 420 HC rustfritt stål, som er godt egnet i en kniv som skal ha høy slitestyrke og tåle å bli brukt som øks, hammer, spade og kniv. Blant annet er stålet i seg selv bra motstandsdyktig mot rust, men Gerber har sikret seg med coating over metallet for å hindre alle muligheter for rustangrep. Stålet gjør at kniven ikke er den skarpeste kniven i skuffen, eller i testen for å være nøyaktig. Den klarer så vidt første papirtest, holder eggen bra og klarer andre papirtest etter bryning bedre. Halve bladet er serratert, og kutting av tau går lett. Kniven går greit å bryne, men serrateringen gjør det noe mer arbeidskrevende enn ved en rett egg. Skaftet er trukket med en hard gummi som sitter godt i hånden, og fingervernet fungerer bra. Slira har innebygget et praktisk v-bryne. Kniven har høy militærfaktor, og er nok primært laget med tanke på soldaten i felt. Som jaktkniv er den godt egnet som en allroundkniv, og den er dønn solid.
Test av Ontario Spec Plus
Amerikanske Ontario Knife Company har i mange år laget Spec Plus knivene med militært bruk i tankene.
Men som i mange andre sammenhenger viser det seg at det som passer for soldaten også passer for jegeren. Knivene produseres i stort antall, noe bidrar til en hyggelig pris. Det gjør at du får en bra kniv, men finishen kan variere noe fra kniv til kniv. Stålet er 1095 karbonstål herdet til 57 – 59 HRC. Det er et hardt stål, og du må være varsom så eggen ikke chipper. Grepet er i Kraton og gir godt feste også for blodige hender. Rillene i grepet gjør at væske lettere kan renne av. Fingervernet gir god beskyttelse. Spec Plus kommer i mange ulike varianter. Vi har testet Quartermaster som har et bredt blad med drop point. Bladet gjør at kniven egner seg like godt til å flå som å spikke bålpinner. Etter noen års bruk er det største minus med kniven at pulvercoatingen som skal beskytte bladet mot rust er slitt bort på enkelte steder. Jevnt over en god brukskniv for jegeren