Lyddemper med rekylbrems, moduldemper, eller lettvektsdemper: Vi tester lyddempere med ulik vekt, pris og effekt. Vi tar en titt på treffpunkt med og uten demper, og går gjennom vedlikehold og feil man bør unngå ved bruk av lyddemper.
LYDDEMPER: A-Tec, Hausken, Svemko, Freyr & Devik, RCC og Schultz & Larsen er alle testet av JEGERs ekspertpanel. Vi kårer hvilken som er beste lyddemper 2022.
En lyddemper reduserer skuddsmellen ved å bremse kruttgassen og ta opp mest mulig varme. Skuddsmell forårsakes av varm kruttgass som treffer lufta utenfor munningen i stor hastighet. Smellet fra ei kule som bryter lydmuren, får du uansett ikke bort.
En lyddemper demper ikke bare smellen, men også rekylen. Stort sett forandrer rekylen seg i takt med demping og vekt: Jo bedre demping og høyere vekt, jo mindre rekyl.
Les mer
Lyddemper eller rekyldemper?
Lyddemper er et kjempegodt alternativ til rekyldemper, som forsterker smellen. Ikke bruk vanlig rekyldemper uten hørselvern på jakt hvis du vil beholde hørselen. Og husk at små lyddempere ikke demper nok, så da er øreklokker eller propper også en nødvendighet.
Slik tester vi lyddempere
Da vi testet lyddempere var det +5 grader og litt snø på bakken. Vi målte støynivået med en NorSonic 131 med ¼” mikrofon (både dBA Peak og dBC Peak, sistnevnte er brukt). Mikrofonen sto 1 meter til venstre for munningen, og det ble skutt stående med mikrofonen 160 cm over bakken. Alle lyddemperne ble målt samme dag under like forhold.
Vi testet hver lyddemper med en Schultz & Larsen Victory med 55 cm løp i kaliber .308 Win. En særskilt takk til Norma AS som besørget et godt lager med Norma 165 Oryx Silencer. Dette er en spesialpatron for lyddemper og korte løp, og gir høyere hastighet, mindre munningstrykk og munningsflamme enn standard Oryx.
Våre nyeste tester av lyddempere
Prioriterer du det viktigste – lyddempingen – er det flere i vår test som demper fra 27 dB og oppover.
Freyr & Devik 149 demper mest i forhold til vekt. Deres største modell Freyr & Devik 269 har nest beste demping i forhold til vekten
Demping i tyngre mellomklasse: Hausken JD224 XTRM
Men Hausken JD224 XTRM har A-Tec Optima 50 og Svemko Ultra hårfint bak. Et stort pluss likevel til Svemko for Quick Mount uten liming.
Testvinner: A-Tec Optima 45
A-Tec Optima 45 er en passe stor moduldemper som demper godt, og som har mange tilleggsmuligheter: Lyddemperen fra A-Tec kan påmonteres Endcap Brake for minst mulig rekyl, gjøres kortere for lettvekts-turene, du kan bytte til et annet kaliber ved å bytte ut fremste modul, og den er kjapp i bruk med A-Lock Mini. Alt dette har den til felles med alle A-tec Optima lyddempere.
Endres treffpunktet med lyddemper?
En gang overhørte jeg en jeger si at han brukte lyddemper når han skjøt prøven fordi det var lettere å treffe. «Men jeg tar den av på jakt, for den er i veien». Er ikke gode treff enda viktigere på jakt?
Du har sikkert også hørt noen si at rifla deres har likt treffpunkt med og uten lyddemper? Ikke anta at det er sånn med rifla di. Det må testes med samme lyddemper og ammunisjon som du bruker. Lyddemper eller rekyldemper kan påvirke løpssvingningen sånn at treffpunktet blir helt forskjellig.
Lyddemper sparer hørselen din både på bane og jakt. Men hva skjer om du må ta lyddemperen av, for eksempel hvis den får en smell under et fall eller gjengene er skadet når du skal montere den etter transport?
Får du samme treffpunkt? Det bør du teste. Det har vi gjort!
Støy måles i desibel, og dempingen til en lyddemper blir vanligvis oppgitt i dBA eller dBC. Sistnevnte fanger lavere frekvenser og skal være mer relevant over 100 dB samt ved peak-målinger. Merk at et par dB fra eller til er vesentlig: 3 dB opp innebærer en fordobling av lyden.
Grensen for smertefull støy er 120 dB, men Arbeidsmiljøloven tillater ikke støy over 85 dB. Smellet fra en udempet .308 Win ble i vår test målt til 166,1 dBC i snitt. Selv med de beste lyddemperne var vi aldri under 131 dB. Ved skyting bør du enten bruke hørselvern på ørene eller på rifla – og altså helst begge deler.
Våre desibelmålinger er litt lave. Dette kan påvirkes av ulike forhold, så som fuktig vær, temperatur, vegetasjon og patrontype.
A-Tec lyddemper: Optima-dempere er fleksible ved at du kan bytte kaliber ved å skifte frontstykke.Hausken lyddempere testes i versjonene Hausken JD184, JD184 XTRM, JD224 og JD224 XTRM samt Hausken WD60 XTRM.
Hvordan oppstår støyskader?
Hørselen blir fort svekket hvis du som jeger jevnlig utelater å bruke lyddemper eller hørselvern, og skyting kan i verste fall resultere i varig hørselsskade. Bård Freberg er landslagslege for Norges Skiskytterforbund, og har medisinsk ansvar for tre av landslagene. Han forklarer hvordan øret virker og hvordan hørselsskader oppstår:
– Lydbølger føres gjennom øregangen til trommehinnen og får den til å vibrere. Mellomøreknoklene overfører vibrasjonene til en ny hinne; det ovale vindu i sneglehuset. Her dannes bølgebevegelser i sneglehusets væske, som igjen stimulerer hårceller til å skape en nerveimpuls som overføres til hjernens høresenter, forklarer Freberg.
Ved støy skades hårcellene i sneglehuset. Generelt svekkes de høye tonene først, noe som gjør det vanskeligere å oppdage.
– Varig støyskade oppstår når sansecellene dør. Det er store individuelle variasjoner ved lik støybelastning, men dette er celler som ikke kan erstattes. Støy kan gi forbigående redusert hørsel, så som øresus, piping og «dotter» i ørene, men det du har tapt etter ca 48 t, ansees som varig tap. Høye smell kan gi øyeblikkelig alvorlig og varig hørseltap, påpeker Freberg.
Løpskapping og hastighet
Mange kapper løpet mest mulig for å få ei kort og kompakt rifle, selv med lyddemper. Da går kulehastigheten ned og støyen opp, slik at du strengt tatt bør kompensere med større lyddemper.
Lyddemperen påvirker for øvrig ikke kulehastigheten, men du må alltid sjekke treffpunktet: Det kan være likt i noen løp, og stor forskjell i andre.
Lyddemperen gir mye varmeflimmer etter noen skudd. Den bør normalt kjøles ned etter max tjue skudd. Det er uheldig å skyte demperen for varm.
Feil du bør unngå ved bruk av lyddemper
Ei kule på avveie er ingen ønskesituasjon, verken for vilt eller jeger. Vi har gjort oss noen tvilsomme erfaringer omkring forholdet mellom kulediameter og diameter på lyddemper.
Mens viltet sannsynligvis får en større eller mindre skade å kjempe med, blir du sittende å klø deg i skjegget, full av vonde følelser samt et og annet våpenteknisk spørsmål i etterkant.
Dårlig skyting kan du reparere med jevnlig trening. Våpentekniske problemer er det derimot verre å utrede uten fagkyndig hjelp.
Kort sagt dreier det seg om forholdet mellom kulediameter og demperdiameter, i tillegg til nøyaktig arbeid fra børsemaker og våpenprodusent. Det er jo sånn da, at jo mindre klaringen er mellom kule og dempervegg, jo mer effekt kan du dra ut av demperen i form av mindre lyd.
I desibeljagets tidsalder er dette faktum alene naturlig nok noe som gjør det svært fristende for produsentene av lyddempere å redusere klaringen til et minimum. Men det innebærer altså også økt sjanse for at kula vil berøre demperveggen på vei ut – mest sannsynlig uten fare for jegeren, men med økt risiko for skadeskyting.
TEORI OG PRAKSIS: Vi hadde en papir-ide om hva som skjedde når marginene ble for små. Det stemte også i praksis.
Som våpenbruker har du sikkert jevnlig hørt hvor mye bedre man skyter med lyddemper, om hvor ofte lyddemperen medfører bedre presisjon og diverse andre positive effekter.
Denne informasjonen er helt riktig, men man glemmer å opplyse at det nødvendigvis ligger noen forutsetninger bak disse fakta.
Mange produsenter bruker bare 0,4-0,5 mm klaring rundt kula ut til demperveggen innvendig. For en lyddemper i kaliber .30 vil da hullet i demperen være 8,7 mm. Symmetrisk klaring er helt hypotetisk, ettersom det er mange toleransestyrte faktorer som påvirker dette målet.
GOD TILTREKNING: Lyddemperen er dratt til, og deretter løsnet ca 1/40 omdreining. Virkningen er visuelt forsterket med boret: Se hvordan lyddemperen henger på gjengene! Dette skuddet vil dra til helvete om du ikke strammer demperen inntil brøsteflata. Var det noen som kjente igjen superlettvekteren fra Tronrud Engineering?
6 vanlige årsaker til feil på lyddemperen
1. En lyddemper montert på ei pipe er ingen «rett» forbindelse
Den er så rett som produksjonstoleransene setter som et akseptabelt kast. Altså hvor mye lyddemperen kan være ute av senter når den er skrudd på en gjenget bolt. En vanlig produksjonstoleranse her kan være 0,1 mm på enden av lyddemperen. Allerede her kan altså 0,1 mm av klaringen være brukt opp.
2. Ingen løp er absolutt rette – men igjen finnes det toleranser
Skjevheter rettes opp ved å «bøye» løpet, og det er de ytterste centimeterne av pipa som bestemmer retningen på kula. Er buen de siste fem cm for eksempel 0,1 mm, vil dette utgjøre 0,3 mm hvis du måler 15 cm utenfor pipetuppen – noe som typisk vil være ved fronten av lyddemperens munningshull.
3. Våpenet beveger seg etter at kula har forlatt munningen
– altså mens kula er på vei inn gjennom demperen. Det er litt usikkert hvor mye dette kan utgjøre, men noen hundredeler kan det fort bli. Pipesvingninger kan i teorien også påvirke hvordan kula treffer demperhullet.
4. Gjengeparti/ brøsteflate i forhold til løpets kjernelinje
Her må vi stole på børsemakeren. Avvik på 1,2 mm-1,3 mm på 15 cm er helt vanlig. Selv fabrikkgjengede piper har ofte en toleranse på 0,1 mm ved 15 cm.
5. Skade på brøstekant på lyddemperen eller våpenet
Et ørlite slag kan lage en bulk på viktige flater på lyddemperen eller våpenet. Eksempelvis vil en «usynlig» bulk på 0,02 mm ved en diameter på 14 mm (vanligste gjengediameter er MF14x1,0) presse demperen 0,2 mm ut av senter målt 15 cm fra løpsmunningen.
6. Rusk
(for eksempel et gruskorn) som er hardt nok til ikke å bli knust fullstendig, vil ha samme virkning. I dette tilfellet er 0,2 mm usedvanlig lite.
TESTPIPER: Sonic the Ghost-systemet var genialt for å teste marginene: Da kunne vi sjekke endringene i dempeeffekt med ulik klaring, men samme lyddemper.
Hvor galt kan det gå når feil oppstår? Vi har sjekket.
Det skal ikke mye til før du har ei kule som subber stjerten inntil demperveggen. Og da har du garantert problemer.
Men hvor store problemer? Og hvor stor er gevinsten ved å gamble på trange marginer; hvor mye av dempereffekten går egentlig tapt?
Det var åpenbart at for å få nøyaktige tall på hvor stort kast det er på ulike lyddempere, måtte jeg få dreid et gjengeparti til nøyeste toleranse. Og da måtte vi ha en fagkyndig børsemaker.
Vi valgte å prøve oss først med den danske lyddemperen Sonic the Ghost. Den er utstyrt med utskiftbare innerrør, og er slik sett ideell til dette forsøket.
Vi gikk imot anbefalingen og skjøt 6,5 mm kule gjennom rødt rør. Dette er altfor liten klaring og tåler ikke noen andre feil. Resultatet? Joda, det er riktignok ørlite å hente på effekt, men du risikerer å sette hardt imot hardt!
Tabell-1
Som du ser, var det ikke veldig mye demping ekstra vi fikk ved å gamble på marginene.
Vi fortsatte eksperimentet. I tabellen under finner du måling av kast hos seks kjente lyddempere. Alle lyddemperne var «innafor», vil jeg hevde:
Tabell-2
Moralen er...
Vi gjorde også noen forsøk på ytre påkjenninger på vår nydreide superpipe:
En papirbit (0,05 mm) på ei side av brøsteflata ga 1,5 mm kast ved dempermunningen på motsatt side.
Et kakk med hammeren mot kanten av brøsteflata ga 1,0 mm kast.
Et hårstrå i klyp gir vel neppe noen problemer, men det ga faktisk utslag på instrumentet.
Et kakk med hammeren på selve gjengepartiet derimot, ga som ventet ingen utslag.
Som du ser, skal det ikke mye til før kula er på ville veier. Det eneste jeg kan gjøre, er å be deg å være oppmerksom på problemstillingen.
Men jeg har et viktig tilleggsråd: Sjekk jevnlig at lyddemperen er godt tilskrudd: Der ligger nemlig djevelen fort i detaljene!
UBOTELIG SKADE: En bulk eller annen skade på denne flaten må du få børsemakeren til å stelle pent med. Denne ubetydelige bulken (se pila) ga en hel millimeter kast ved dempermunningen.
A-Tec lyddemper - norsk gullstandard
A-Tec sendte Optima 45 lyddemper med tilhørende rekylbrems, en Optima 60 og en A-lock Mini rekylbrems for å teste treffpunkt og presisjonsforskjeller med ulike rifler og ammunisjon. Alle passer A-Lock mini hurtigkobling, så lyddemperne er raske å bytte.
Noen er skeptiske til A-lock og redd for at demperen løsner. Min erfaring er meget positiv: Dersom gjengene ikke er nøyaktige, er det like stor sjanse for at en lyddemper løsner med vanlige og litt grove gjenger. Og uansett bør du sjekke at alt sitter før jakt.
Testpanel: Lyddempere fra A-Tec, med Optima 60 (t.v.) og Optima 45.
A-Tecs Optima-serie demper godt og er meget lett. Optima 45 veier 310 g, forlenger rifla 15 cm og demper ca 29 dB(C). Optima 60 veier 440 g, forlenger rifla 15 cm og demper hele 36 dB(C).
A-Tec Optima lyddempere har moduler med flere muligheter: Har du flere kalibre, trenger du bare bytte fremste modul. Synes du lyddemperen er lang, kan du ta av den midterste modulen.
Den fremste modulen på Optima 45 kan også byttes ut med en rekylbrems. Med vanlig rekylbrems dempes riktignok rekyl og munningsvipp, men det smeller jo noe helt for jæ….!
Vi har ikke fått målt selv, men ifølge Anders på A-Tec mister du bare 1–2 dB lyddemping med Optima-løsningen. Og jeg trengte ikke noe måleapparat for å kjenne at rekylen dempes utrolig mye.
Full spredning: Slike treffpunkt-endringer med og uten lyddemper kan skape store problemer og lidelser for viltet.
Men hvordan påvirker lyddemperen treffpunktet, og hvorfor kan det bli forskjell mellom rifler og ulik ammunisjon?
Når skuddet går, starter en elipseformet svingning i rifleløpet. Svingningen skyldes kulas rotasjon gjennom løpet. Treffet blir dermed avgjort etter hvor i svingen kula forlater løpsmunningen.
Svingningen kan påvirkes av kulevekt, hastighet og om man tilfører/ tar bort vekt på løpet. Og nettopp det siste skjer med lyddemper og rekyldemper: Det kan gi helt ulikt treffpunkt, til og med i «like» løp fra samme produsent.
Raskt skifte: A-Lock mini adapter gjør det raskt å montere/ bytte lyddemper. Monteringsverktøyet gjør at jeg er trygg på at dette sitter.
Vi testet hvor store avvik det blir i benk fra 100 m, når vi skifter mellom ulike rifler, kalibre, lyddemper, rekylbrems og varierende ammunisjon. Her kan du se hvor ulikt resultat det gir. Samling er angitt i mm, cm er opp og h = til høyre, v = til venstre:
Det var for øvrig utrolig stor forskjell på rekylen med A-Tec Optima 45 påmontert rekyldemper og uten, særlig i 300 Win mag.
Men hva om du bytter lyddemper? Vi tester derfor noen serier med et utvalg patroner i 6,5 x 55, .308 Win og .300 Win.mag med Optima 45 og Optima 60.
Det viser seg å være liten forskjell i treffpunkt mellom akkurat disse to fra samme produsent. Presisjonen er noen ganger litt bedre med 45-demperen, andre ganger med 60-demperen.
Fleksibel: A-Tec Optima er en genial lyddemper som gir mange muligheter.
Konklusjonen er at noen av riflene/patronene hadde ganske likt eller 6-7 cm treffpunktforskjell, noe som sjelden får store konsekvenser på en elgbog ut til 100 meter. Men når holdet strekker seg eller dyret har mindre treffområde, kan det bli verre.
Ole brum-valg: A-tecs løsning med både lyddemper og rekyldemper gjør at du kan si som Ole Brum: Ja takk, begge deler..
Presisjonen blir ofte bedre med lyddemper, men også her er det unntak. Husk også at resultatene i denne testen ikke er et fasitsvar: Dette gjelder kun med disse løpene, demperne og ammunisjonen.
De største treffpunktforskjellene i testen kunne fort endt med forferdelse på jakt: Med Blaser R8 i .308 Win med Optima 45 påmontert rekylbrems og Norma 180 Bondstrike, får jeg gode samlinger. Men treffpunktforskjellen med og uten lyddemper er hele 18 cm.
Også .300 Win.mag er oppe i 16 cm på 165 Oryx.
Med S&B XTRG er forskjellen hele 21 cm. Det kan ende med en stygg skadeskyting eller totalt bom. Konklusjonen er at du alltid må sjekke treffpunkt med og uten demper/brems og når du skifter ammunisjon for å forhindre dårlige jaktskudd.
Slik vedlikeholder man en lyddemper
Lyddemperen skal alltid tas av etter bruk og oppbevares på et tørt og luftig sted, slik at du sikrer god gjennomlufting.
Godt vedlikehold forlenger levetiden og gir bedre ytelse. Lyddemperen bør rengjøres av og til med varmt, mildt såpevann eller spesialvask. Den må tørke godt etterpå og få en liten dusj olje, gjerne CRC 5-56 eller lignende.
Gjengene bør smøres med Molykote 111 Compound eller lignende, og modulene bør skrus fra hverandre av og til.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
12 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
3 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
2 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
*Forutsetter 3 eller 12 md bindingstid, si opp når du vil med tilgang ut bindingstiden. Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden, dersom du ikke sier opp.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
