Lyddemper med rekylbrems, moduldemper, eller lettvektsdemper: Vi tester lyddempere med ulik vekt, pris og effekt. Vi tar en titt på treffpunkt med og uten demper, og går gjennom vedlikehold og feil man bør unngå ved bruk av lyddemper.
LYDDEMPER: A-Tec, Hausken, Svemko, Freyr & Devik, RCC og Schultz & Larsen er alle testet av JEGERs ekspertpanel. Vi kårer hvilken som er beste lyddemper 2022.
En lyddemper reduserer skuddsmellen ved å bremse kruttgassen og ta opp mest mulig varme. Skuddsmell forårsakes av varm kruttgass som treffer lufta utenfor munningen i stor hastighet. Smellet fra ei kule som bryter lydmuren, får du uansett ikke bort.
En lyddemper demper ikke bare smellen, men også rekylen. Stort sett forandrer rekylen seg i takt med demping og vekt: Jo bedre demping og høyere vekt, jo mindre rekyl.
Lyddemper er et kjempegodt alternativ til rekyldemper, som forsterker smellen. Ikke bruk vanlig rekyldemper uten hørselvern på jakt hvis du vil beholde hørselen. Og husk at små lyddempere ikke demper nok, så da er øreklokker eller propper også en nødvendighet.
Da vi testet lyddempere var det +5 grader og litt snø på bakken. Vi målte støynivået med en NorSonic 131 med ¼” mikrofon (både dBA Peak og dBC Peak, sistnevnte er brukt). Mikrofonen sto 1 meter til venstre for munningen, og det ble skutt stående med mikrofonen 160 cm over bakken. Alle lyddemperne ble målt samme dag under like forhold.
Vi testet hver lyddemper med en Schultz & Larsen Victory med 55 cm løp i kaliber .308 Win. En særskilt takk til Norma AS som besørget et godt lager med Norma 165 Oryx Silencer. Dette er en spesialpatron for lyddemper og korte løp, og gir høyere hastighet, mindre munningstrykk og munningsflamme enn standard Oryx.
Først ut i testen var Schultz & Larsen Superdome. Denne kommer som standard med seks moduler, men du kan om ønskelig bygge den på med ytterligere fem trinn til. Superdome har en lang flammedemper som går inn i bakerste modul.
Moduldemperen RCC M48 er en solid lyddemper som gir god demping og kan bygges om uten verktøy.
Hvilken lyddemper skal du velge?
Prioriterer du det viktigste – lyddempingen – er det flere i vår test som demper fra 27 dB og oppover. A-Tec Optima 60 vinner prisen for testens beste demping med 32,5 dBC, men Hauskens største demper ligger hakk i hæl målt i dempeeffekt.
Prioriterer du vekt, kan du velge Freyr & Devik 149 som demper mest i forhold til vekt. Deres største modell Freyr & Devik 269 har nest beste demping i forhold til vekten.
Testvinner blant alle lyddemperne blir likevel A-Tec Optima 45: Dette er en passe stor moduldemper som demper godt, og som har mange tilleggsmuligheter: Lyddemperen fra A-Tec kan påmonteres Endcap Brake for minst mulig rekyl, gjøres kortere for lettvekts-turene, du kan bytte til et annet kaliber ved å bytte ut fremste modul, og den er kjapp i bruk med A-Lock Mini. Alt dette har den til felles med alle A-tec Optima lyddempere.
Viktige desibel
Støy måles i desibel, og dempingen til en lyddemper blir vanligvis oppgitt i dBA eller dBC. Sistnevnte fanger lavere frekvenser og skal være mer relevant over 100 dB samt ved peak-målinger. Merk at et par dB fra eller til er vesentlig: 3 dB opp innebærer en fordobling av lyden.
Grensen for smertefull støy er 120 dB, men Arbeidsmiljøloven tillater ikke støy over 85 dB. Smellet fra en udempet .308 Win ble i vår test målt til 166,1 dBC i snitt. Selv med de beste lyddemperne var vi aldri under 131 dB. Ved skyting bør du enten bruke hørselvern på ørene eller på rifla – og altså helst begge deler.
Våre desibelmålinger er litt lave. Dette kan påvirkes av ulike forhold, så som fuktig vær, temperatur, vegetasjon og patrontype.
«Grensen for smertefull støy er 120 dB, og en udempet .308 Win ble målt til 166,1. Selv med de beste demperne var vi aldri under 131 dB.»
A-Tec lyddemper: Optima-dempere er fleksible ved at du kan bytte kaliber ved å skifte frontstykke.
En dempet historie
Hiram Percy Maxim konstruerte de første kommersielle lyddemperne allerede i 1902 og tok patent på Maxim Silencer i 1909.
I dag er det mange som produserer lyddempere, og lyddempere er heldigvis både lovlig og populært her til lands. Vi har to store norske produsenter med lang erfaring: Hausken begynte produsere lyddempere så tidlig som i 1992, mens A-Tec ble etablert i 1999. Senere har vi blant andre fått lyddempere fra både Svemko og Freyr & Devik.
Det finnes et stort utvalg i lyddempere. Noen har bakkammer som går et stykke inn på løpet, og forlenger dermed ikke rifla så mye som en frontmontert demper. I de senere årene har lyddemperne kommet med noen smarte ekstrafinesser:
A-Tecs lyddemper A-Lock Mini er en hurtigkobling med en adapter som festes på munningen, slik at du skrur av demperen ved å vri kun 60 grader. Vanlige dempere med gjenger kan løsne, noe som i verste fall gir treffpunktavvik. Jeg var skeptisk, men har etter lang bruk aldri opplevd at A-Lock skrur seg opp. Svemko har en lignende hurtigkobling, med en fordel at den ikke må limes.
A-Tec har også Endcap Brake, en rekyldemper som skrus på den fremste modulen på Optima- og H2-demperne. Dette reduserer rekylen ytterligere, men ulempen er at smellet øker; 3,8 dBC i vår test.
Hausken lyddempere testes i versjonene Hausken JD184, JD184 XTRM, JD224 og JD224 XTRM samt Hausken WD60 XTRM.
Hvordan oppstår støyskader?
Hørselen blir fort svekket hvis du som jeger jevnlig utelater å bruke lyddemper eller hørselvern, og skyting kan i verste fall resultere i varig hørselsskade. Bård Freberg er landslagslege for Norges Skiskytterforbund, og har medisinsk ansvar for tre av landslagene. Han forklarer hvordan øret virker og hvordan hørselsskader oppstår:
– Lydbølger føres gjennom øregangen til trommehinnen og får den til å vibrere. Mellomøreknoklene overfører vibrasjonene til en ny hinne; det ovale vindu i sneglehuset. Her dannes bølgebevegelser i sneglehusets væske, som igjen stimulerer hårceller til å skape en nerveimpuls som overføres til hjernens høresenter, forklarer Freberg.
Ved støy skades hårcellene i sneglehuset. Generelt svekkes de høye tonene først, noe som gjør det vanskeligere å oppdage.
– Varig støyskade oppstår når sansecellene dør. Det er store individuelle variasjoner ved lik støybelastning, men dette er celler som ikke kan erstattes. Støy kan gi forbigående redusert hørsel, så som øresus, piping og «dotter» i ørene, men det du har tapt etter ca 48 t, ansees som varig tap. Høye smell kan gi øyeblikkelig alvorlig og varig hørseltap, påpeker Freberg.
Løpskapping og hastighet
Mange kapper løpet mest mulig for å få ei kort og kompakt rifle, selv med lyddemper. Da går kulehastigheten ned og støyen opp, slik at du strengt tatt bør kompensere med større lyddemper.
Lyddemperen påvirker for øvrig ikke kulehastigheten, men du må alltid sjekke treffpunktet: Det kan være likt i noen løp, og stor forskjell i andre.
Lyddemperen gir mye varmeflimmer etter noen skudd. Den bør normalt kjøles ned etter max tjue skudd. Det er uheldig å skyte demperen for varm.
Vedlikehold av lyddemper
Lyddemperen skal alltid tas av etter bruk og oppbevares på et tørt og luftig sted, slik at du sikrer god gjennomlufting.
Godt vedlikehold forlenger levetiden og gir bedre ytelse. Lyddemperen bør rengjøres av og til med varmt, mildt såpevann eller spesialvask. Den må tørke godt etterpå og få en liten dusj olje, gjerne CRC 5-56 eller lignende.
Gjengene bør smøres med Molykote 111 Compound eller lignende, og modulene bør skrus fra hverandre av og til.
Feil du bør unngå ved bruk av lyddemper
Ei kule på avveie er ingen ønskesituasjon, verken for vilt eller jeger. Vi har gjort oss noen tvilsomme erfaringer omkring forholdet mellom kulediameter og diameter på lyddemper.
Mens viltet sannsynligvis får en større eller mindre skade å kjempe med, blir du sittende å klø deg i skjegget, full av vonde følelser samt et og annet våpenteknisk spørsmål i etterkant.
Dårlig skyting kan du reparere med jevnlig trening. Våpentekniske problemer er det derimot verre å utrede uten fagkyndig hjelp.
Kort sagt dreier det seg om forholdet mellom kulediameter og demperdiameter, i tillegg til nøyaktig arbeid fra børsemaker og våpenprodusent. Det er jo sånn da, at jo mindre klaringen er mellom kule og dempervegg, jo mer effekt kan du dra ut av demperen i form av mindre lyd.
I desibeljagets tidsalder er dette faktum alene naturlig nok noe som gjør det svært fristende for produsentene av lyddempere å redusere klaringen til et minimum. Men det innebærer altså også økt sjanse for at kula vil berøre demperveggen på vei ut – mest sannsynlig uten fare for jegeren, men med økt risiko for skadeskyting.
TEORI OG PRAKSIS: Vi hadde en papir-ide om hva som skjedde når marginene ble for små. Det stemte også i praksis.
Som våpenbruker har du sikkert jevnlig hørt hvor mye bedre man skyter med lyddemper, om hvor ofte lyddemperen medfører bedre presisjon og diverse andre positive effekter.
Denne informasjonen er helt riktig, men man glemmer å opplyse at det nødvendigvis ligger noen forutsetninger bak disse fakta.
Mange produsenter bruker bare 0,4-0,5 mm klaring rundt kula ut til demperveggen innvendig. For en lyddemper i kaliber .30 vil da hullet i demperen være 8,7 mm. Symmetrisk klaring er helt hypotetisk, ettersom det er mange toleransestyrte faktorer som påvirker dette målet.
GOD TILTREKNING: Lyddemperen er dratt til, og deretter løsnet ca 1/40 omdreining. Virkningen er visuelt forsterket med boret: Se hvordan lyddemperen henger på gjengene! Dette skuddet vil dra til helvete om du ikke strammer demperen inntil brøsteflata. Var det noen som kjente igjen superlettvekteren fra Tronrud Engineering?
Årsaker til feil på lyddemper
La oss først se på noen punkter som sammen eller hver for seg, vil kunne sende ei kule på ville veier.
En lyddemper montert på ei pipe er ingen «rett» forbindelse. Den er så rett som produksjonstoleransene setter som et akseptabelt kast. Altså hvor mye lyddemperen kan være ute av senter når den er skrudd på en gjenget bolt. En vanlig produksjonstoleranse her kan være 0,1 mm på enden av lyddemperen. Allerede her kan altså 0,1 mm av klaringen være brukt opp.
Ingen løp er absolutt rette – men igjen finnes det toleranser. Skjevheter rettes opp ved å «bøye» løpet, og det er de ytterste centimeterne av pipa som bestemmer retningen på kula. Er buen de siste fem cm for eksempel 0,1 mm, vil dette utgjøre 0,3 mm hvis du måler 15 cm utenfor pipetuppen – noe som typisk vil være ved fronten av lyddemperens munningshull.
Våpenet beveger seg etter at kula har forlatt munningen – altså mens kula er på vei inn gjennom demperen. Det er litt usikkert hvor mye dette kan utgjøre, men noen hundredeler kan det fort bli. Pipesvingninger kan i teorien også påvirke hvordan kula treffer demperhullet.
Gjengeparti/ brøsteflate i forhold til løpets kjernelinje. Her må vi stole på børsemakeren. Avvik på 1,2 mm-1,3 mm på 15 cm er helt vanlig. Selv fabrikkgjengede piper har ofte en toleranse på 0,1 mm ved 15 cm.
Skade på brøstekant på lyddemperen eller våpenet: Et ørlite slag kan lage en bulk på viktige flater på lyddemperen eller våpenet. Eksempelvis vil en «usynlig» bulk på 0,02 mm ved en diameter på 14 mm (vanligste gjengediameter er MF14x1,0) presse demperen 0,2 mm ut av senter målt 15 cm fra løpsmunningen.
Et rusk (for eksempel et gruskorn) som er hardt nok til ikke å bli knust fullstendig, vil ha samme virkning. I dette tilfellet er 0,2 mm usedvanlig lite.
TESTPIPER: Sonic the Ghost-systemet var genialt for å teste marginene: Da kunne vi sjekke endringene i dempeeffekt med ulik klaring, men samme lyddemper.
Som du ser, skal det ikke mye til før du har ei kule som subber stjerten inntil demperveggen. Og da har du garantert problemer.
Men hvor store problemer? Og hvor stor er gevinsten ved å gamble på trange marginer; hvor mye av dempereffekten går egentlig tapt?
Det var åpenbart at for å få nøyaktige tall på hvor stort kast det er på ulike lyddempere, måtte jeg få dreid et gjengeparti til nøyeste toleranse. Og da måtte vi ha en fagkyndig børsemaker.
Vi valgte å prøve oss først med den danske lyddemperen Sonic the Ghost. Den er utstyrt med utskiftbare innerrør, og er slik sett ideell til dette forsøket.
Vi gikk imot anbefalingen og skjøt 6,5 mm kule gjennom rødt rør. Dette er altfor liten klaring og tåler ikke noen andre feil. Resultatet? Joda, det er riktignok ørlite å hente på effekt, men du risikerer å sette hardt imot hardt!
Tabell-1
Som du ser, var det ikke veldig mye demping ekstra vi fikk ved å gamble på marginene.
Kastekontroll
Vi fortsatte eksperimentet. I tabellen under finner du måling av kast hos seks kjente lyddempere. Alle lyddemperne var «innafor», vil jeg hevde:
Tabell-2
Moralen er...
Vi gjorde også noen forsøk på ytre påkjenninger på vår nydreide superpipe:
En papirbit (0,05 mm) på ei side av brøsteflata ga 1,5 mm kast ved dempermunningen på motsatt side.
Et kakk med hammeren mot kanten av brøsteflata ga 1,0 mm kast.
Et hårstrå i klyp gir vel neppe noen problemer, men det ga faktisk utslag på instrumentet.
Et kakk med hammeren på selve gjengepartiet derimot, ga som ventet ingen utslag.
Som du ser, skal det ikke mye til før kula er på ville veier. Det eneste jeg kan gjøre, er å be deg å være oppmerksom på problemstillingen.
Men jeg har et viktig tilleggsråd: Sjekk jevnlig at lyddemperen er godt tilskrudd: Der ligger nemlig djevelen fort i detaljene!
UBOTELIG SKADE: En bulk eller annen skade på denne flaten må du få børsemakeren til å stelle pent med. Denne ubetydelige bulken (se pila) ga en hel millimeter kast ved dempermunningen.
Endres treffpunktet med og uten lyddemper?
En gang overhørte jeg en jeger si at han brukte lyddemper når han skjøt prøven fordi det var lettere å treffe. «Men jeg tar den av på jakt, for den er i veien». Er ikke gode treff enda viktigere på jakt?
Du har sikkert også hørt noen si at rifla deres har likt treffpunkt med og uten lyddemper? Ikke anta at det er sånn med rifla di. Det må testes med samme lyddemper og ammunisjon som du bruker. Lyddemper eller rekyldemper kan påvirke løpssvingningen sånn at treffpunktet blir helt forskjellig.
Lyddemper sparer hørselen din både på bane og jakt. Men hva skjer om du må ta lyddemperen av, for eksempel hvis den får en smell under et fall eller gjengene er skadet når du skal montere den etter transport?
Får du samme treffpunkt? Det bør du teste. Det har vi gjort!
Test med A-Tec lyddemper
A-Tec sendte Optima 45 lyddemper med tilhørende rekylbrems, en Optima 60 og en A-lock Mini rekylbrems for å teste treffpunkt og presisjonsforskjeller med ulike rifler og ammunisjon. Alle passer A-Lock mini hurtigkobling, så lyddemperne er raske å bytte.
Noen er skeptiske til A-lock og redd for at demperen løsner. Min erfaring er meget positiv: Dersom gjengene ikke er nøyaktige, er det like stor sjanse for at en lyddemper løsner med vanlige og litt grove gjenger. Og uansett bør du sjekke at alt sitter før jakt.
Testpanel: Lyddempere fra A-Tec, med Optima 60 (t.v.) og Optima 45.
A-Tecs Optima-serie demper godt og er meget lett. Optima 45 veier 310 g, forlenger rifla 15 cm og demper ca 29 dB(C). Optima 60 veier 440 g, forlenger rifla 15 cm og demper hele 36 dB(C).
A-Tec Optima lyddempere har moduler med flere muligheter: Har du flere kalibre, trenger du bare bytte fremste modul. Synes du lyddemperen er lang, kan du ta av den midterste modulen.
Den fremste modulen på Optima 45 kan også byttes ut med en rekylbrems. Med vanlig rekylbrems dempes riktignok rekyl og munningsvipp, men det smeller jo noe helt for jæ….!
Vi har ikke fått målt selv, men ifølge Anders på A-Tec mister du bare 1–2 dB lyddemping med Optima-løsningen. Og jeg trengte ikke noe måleapparat for å kjenne at rekylen dempes utrolig mye.
Full spredning: Slike treffpunkt-endringer med og uten lyddemper kan skape store problemer og lidelser for viltet.
Men hvordan påvirker lyddemperen treffpunktet, og hvorfor kan det bli forskjell mellom rifler og ulik ammunisjon?
Når skuddet går, starter en elipseformet svingning i rifleløpet. Svingningen skyldes kulas rotasjon gjennom løpet. Treffet blir dermed avgjort etter hvor i svingen kula forlater løpsmunningen.
Svingningen kan påvirkes av kulevekt, hastighet og om man tilfører/ tar bort vekt på løpet. Og nettopp det siste skjer med lyddemper og rekyldemper: Det kan gi helt ulikt treffpunkt, til og med i «like» løp fra samme produsent.
Raskt skifte: A-Lock mini adapter gjør det raskt å montere/ bytte lyddemper. Monteringsverktøyet gjør at jeg er trygg på at dette sitter.
Vi testet hvor store avvik det blir i benk fra 100 m, når vi skifter mellom ulike rifler, kalibre, lyddemper, rekylbrems og varierende ammunisjon. Her kan du se hvor ulikt resultat det gir. Samling er angitt i mm, cm er opp og h = til høyre, v = til venstre:
Det var for øvrig utrolig stor forskjell på rekylen med A-Tec Optima 45 påmontert rekyldemper og uten, særlig i 300 Win mag.
Men hva om du bytter lyddemper? Vi tester derfor noen serier med et utvalg patroner i 6,5 x 55, .308 Win og .300 Win.mag med Optima 45 og Optima 60.
Det viser seg å være liten forskjell i treffpunkt mellom akkurat disse to fra samme produsent. Presisjonen er noen ganger litt bedre med 45-demperen, andre ganger med 60-demperen.
Fleksibel: A-Tec Optima er en genial lyddemper som gir mange muligheter.
Konklusjonen er at noen av riflene/patronene hadde ganske likt eller 6-7 cm treffpunktforskjell, noe som sjelden får store konsekvenser på en elgbog ut til 100 meter. Men når holdet strekker seg eller dyret har mindre treffområde, kan det bli verre.
Ole brum-valg: A-tecs løsning med både lyddemper og rekyldemper gjør at du kan si som Ole Brum: Ja takk, begge deler..
Presisjonen blir ofte bedre med lyddemper, men også her er det unntak. Husk også at resultatene i denne testen ikke er et fasitsvar: Dette gjelder kun med disse løpene, demperne og ammunisjonen.
De største treffpunktforskjellene i testen kunne fort endt med forferdelse på jakt: Med Blaser R8 i .308 Win med Optima 45 påmontert rekylbrems og Norma 180 Bondstrike, får jeg gode samlinger. Men treffpunktforskjellen med og uten lyddemper er hele 18 cm.
Også .300 Win.mag er oppe i 16 cm på 165 Oryx.
Med S&B XTRG er forskjellen hele 21 cm. Det kan ende med en stygg skadeskyting eller totalt bom. Konklusjonen er at du alltid må sjekke treffpunkt med og uten demper/brems og når du skifter ammunisjon for å forhindre dårlige jaktskudd.
Schultz & Larsen Superdome lyddemper i test
Fra Jakt & Friluft fikk jeg Schultz & Larsen Superdome til test av lyddempere. Superdome er en solid demper fra den velrennomerte danske våpenprodusenten.
SUPERDOME: En solid lyddemper fra Schultz & Larsen.
Schultz & Larsen Superdome
Diameter: 44 mm
Vekt: 380 g
Total lengde: 220 mm
Bygger på løp: 110 mm
Demping (dBC), snitt av 3 skudd: 19 (17,4 dB 1. skudd)
Bakstykket på Schultz & Larsen Superdome er frest ut av et helt stykke aluminium, og lyddemperen har innmat av stål. Superdome har videre en lang flammedemper som går inn i bakerste modul.
Schultz & Larsen Superdome kommer som standard med seks moduler, men du kan om ønskelig bygge den på med ytterligere fem trinn til.
I JEGERs store test av lyddempere kommer den imidlertid til kort: Superdome er riktignok den billigste demperen, men målt opp mot vekt er dempeeffekten noe svak.
VURDERING
Terningkast
PLUSS
Solid
Forlenger lite
Rimelig
MINUS
Demper lite i forhold til størrelse/vekt
Test av RCC M48 lyddemper
Til JEGERs store test av lyddempere fikk jeg moduldemperen RCC M48 fra Jaktfall AS. Den svenske produsenten gir 5 års garanti på sine RCC lyddempere.
MODULDEMPER: RCC M48 lyddemper
RCC M48
Diameter: 48 mm
Vekt: 420 g (3 moduler)
Total lengde: 220 mm
Bygger på løp: 140 mm
Demping (dBC), snitt av 3 skudd: 28,2 (28,1 dB 1. skudd)
RCC M48 er en solid lyddemper med innlagt stålnetting i kamrene, noe som gir ekstra god demping. RCC lyddemper leveres med to nettinger pr. modul inkludert i prisen.
RCC M48 kan bygges om til forskjellig typer jakt og skyting, avhengig av hvilken lengde og vekt du ønsker. Det er meget positivt at hele demperen kan demonteres/monteres uten verktøy.
Totalt sett oppleves RCC som en litt tung lyddemper, men den demper godt.
VURDERING
Terningkast
PLUSS
God demping
Solid
Bygges om uten verktøy
Magnum
MINUS
Tyngre enn andre med lik demping
Freyr & Devik Featherweight lyddempere i test
Vi testet tre versjoner av norskproduserte Freyr & Devik Featherweight, tilsendt av Magne Landrø AS. Freyr & Devik Featherweight er produsert av titan og romfartsaluminium.
NORSKPRODUSERT: Freyr & Devik Featherweight lyddempere til test
Freyr & Devik produserer sine lyddempere med en kjerne av 5 grads titan mens rørene er produsert av hard-eloksert romfartsaluminium.
Freyr & Devik Featherweight er lett gjenkjennelige på designet: De har en mer strømlinjet/buet fasong med «boattail», noe som gjør at de ikke henger seg fast så lett i busker og kratt ute i skogen.
Ellers demper Freyr & Devik Featherweight meget godt i forhold til vekt. De er også enkle å demontere for vasking og smøring.
De tre Featherweight-demperne i testen passer kun for standardkalibre, men Freyr & Devik har modellen Titanium 280 som kan brukes dersom du skyter med magnumkaliber.
Freyr & Devik Featherweight 269
Diameter: 49,5 mm
Vekt: 269 g
Total lengde: 224 mm
Bygger på løp: 145 mm
Demping (dBC), snitt av 3 skudd: 27 (27,7 dB 1. skudd)
Svemko begynte med lyddemperproduksjon i 2011. Vi har testet Svemko lyddemperne Ultra 1.0 og Svemko Micro 1.0.
SVEMKO: Test av Svemko Ultra 1.0 og Svemko Micro 1.0 lyddemper
Svemko lyddemper har titankjerne i grad 5 og ytterrør av korrosjonsbestandig aluminium.
Svemko Ultra 1.0 kan brukes i magnumkalibre og har bakkammer. Svemko Micro 1.0 lyddemper er kun for standardkaliber (f.eks .30-06 og .308 Win) og er en ren frontmontert demper.
Svemko lyddemper kan fås med Quick Mount-gjenger. Det er en adapter som skrus på gjengene på løpet. En positiv detalj med Svemko er at den ikke må limes, men isteden skrus fast med en standard 10 mm unbrakonøkkel. Veldig bra!
Vil du bruke Svemko lyddemper til forskjellige kalibre, bytter du bare ut en modul. Modulen «Standard» dekker fra kaliber .22 til .375, mens Magnum dekker fra 6,5 til .375.
Vi noterer også en pluss for at det følger med spesialnøkkel til demontering av lyddemperen.
Svemko Ultra 1.0
Diameter: 49,2 mm
Vekt: 385 g
Total lengde: 270 mm
Bygger på løp: 179 mm
Demping (dBC), snitt av 3 skudd: 29 (29,1 dB 1. skudd)
Pluss: Demper godt i forhold til vekt, Bra Quick Mount system uten liming, Følger med nøkkel til demontering, Forlenger rifla mest
Terningkast: 6
Test av Hausken JD184, JD224 og WD60 lyddempere
Hausken lager lyddempere i mange versjoner. Vi tester Hausken JD184, Hausken JD184 XTRM, Hausken JD224 og Hausken JD224 XTRM samt Hausken WD60 XTRM til jakt.
Hausken lyddempere testes i versjonene Hausken JD184, JD184 XTRM, JD224 og JD224 XTRM samt Hausken WD60 XTRM.
Hausken er en av de største lyddemperprodusentene her til lands. Virksomheten ved Haugesund begynte å produsere lyddempere allerede i 1992.
Hausken har et stort utvalg lyddempere i mange forskjellige størrelser og dempinger. Her finner du alt fra små dempere med bare 35 mm diameter til svære dempere med hele 70 mm diameter.
De mest ekstreme – Hausken Whisper og Hausken Mega Xtrm (ikke med i denne testen) – har oppgitt demping til over 40 dB. Disse beskytter hørselen din meget godt, men det forutsetter at slike størrelser passer til din jakt eller skyting.
Av de mer normale lyddemperne til jaktbruk demper både Hausken JD184 XTRM og Hausken JD224 XTRM meget godt i forhold til størrelse og vekt. Stålnetting av 316 syrefast stål er lagt inn i kamrene på XTRM-modellene for å ta opp enda mer lyd. Innlegget gir 3-7 dB mer demping avhengig av modell, kaliber og løpslengde. Systemet kan ettermonteres.
Hausken lyddempere har også fått ny aluminiumslegering som skal være mindre utsatt for irr. Både innmat og ytterrør er hard-eloksert, noe som skal sikre ekstra slitestyrke.
Alle testdemperne kan brukes i magnumkaliber. Det fås bakkammer i flere lengder, diameter og farger – samt gravering.
Hausken JD184
Diameter: 50 mm
Vekt: 272 g
Total lengde: 184 mm
Bygger på løp: 100 mm
Demping (dBC), snitt av 3 skudd: 24,6 (24,6 dB 1.skudd)
A-Tec har lyddempere for hagle og heldempede løp. Vi har testet A-Tec Optima 45, A-Tec Optima 50 og A-Tec Optima 60, i tillegg til A-Tec Marksman.
A-TEC OPTIMA: Vi har testet lyddemperne 45, 50 og 60 i A-Tec Optima-serien, samt A-Tec Marksman.
A-Tec var tidlig ute med produksjon av lyddempere i 1999. A-Tec er en meget innovativ bedrift som har kommet med flere nyskapende detaljer på sine lyddempere.
A-Tec Optima-serien består av A-Tec Optima 45, A-Tec Optima 50 og A-Tec Optima 60. Lyddemperne er bygget opp av moduler produsert av en tøff aluminiumlegering som tåler høy temperatur. Ytterrøret er produsert i aluminium og innmaten er i rustfritt stål.
En smart detalj ved A-Tec Optima er at du kan bytte kaliber ved kun å bytte fremste modul – og du behøver bare bytte ut den bakerste modulen dersom du må ha andre gjenger. Genial løsning!
I tillegg har du A-Lock, en adapter hvor du vrir demperen 60 grader for å montere den av og på.
Videre kan det på A-Tec Optima 45, 50 og 60 også monteres Endcap Brake som ytterste modul. Denne reduserer rekyl og munningsvipp ytterligere, men gir litt mindre lyddemping.
Lyddemperen A-tec Marksman gjør det samme, men monteres utenpå en rekyldemper med et spesialverktøy. Lyddemperen er produsert av rustfritt stål og er Cerakote-behandlet. Den er tung, men meget solid. Alle A-Tec lyddempere i vår test kan brukes i magnumkaliber.
A-tec Optima 45
Diameter: 44,4 mm
Vekt: 310 g
Total lengde: 230 mm
Bygger på løp: 150 mm
Demping (dBC), snitt av 3 skudd: 28,2 (28,4 dB 1. skudd). 24,2 m/ Endcap Brake (19,9 dB 1. skudd)
One Norseman rekylbrems demper ikke bare rekylen, men også lyden. Vi tester den nye norske rekylbremsen – uten smellforsterker.
REKYLBREMS: Modulsettet One Norseman rekylbrems kommer som en startpakke, men du kan bygge på med ekstra deler. Fra venstre ser du rekyldemperen, to lyddempermoduler samt ekstra endemodul (tillegg).
One Norseman rekyldemper
Starter Kit: Inneholder rekyldemper, to lyddempermoduler og adapter
Rekylbrems kalles av mange skyttere og jegere for smellforsterker, og det forstår du godt hvis du har sett (eller hørt) noen teste rekylbrems. Bernt Erik Røst i One Norseman ville gjøre noe med dette og utviklet en munningsbrems som ikke bare demper rekylen, men også lyden.
Ideen er i og for seg ikke noe nytt: A-Tec har rekylbrems som kan skrus på lyddempere (Optima og H2-serien) og lyddemper på rekylbrems (Marksman). En vanlig lyddemper reduserer også rekylen merkbart i takt både med vekt og demperevne. Men One Norseman har en annerledes konstruksjon:
Selve rekyldemperen er større enn en standard munningsbrems. Den har en diameter på 40 mm, er 75 mm lang og veier 205 g.
Rekylen reduseres ved at en trykkstyrt ventil lukkes etter at kula så vidt har forlatt demperen. Dermed bråstoppes gassen som er på vei ut, og presser rifla fremover.
At den varme gassen stoppes, reduserer også smellet som vil komme når varm gass møter kald luft. Det gir en demping på 13,3 dB. Med det forholdsvis lille volumet, tvinges gassen på en rundtur inni demperen og benytter volumet to ganger.
ONE SIZE REKYLBREMS: Adapteren (foran til venstre) gjør at du kan bruke rekylbremsen på flere våpen kun ved å kjøpe ekstra adapter.
Modulløsning
I demper-settet medfølger en adapter som skrus på gjengene til rifleløpet. Den dras godt til med en skiftenøkkel/fastnøkkel, men ikke for hardt.
Deretter skrus rekylbremsen på gjengene til adapteren. Et pluss er altså at du kan bruke den på flere rifler med ulike gjenger kun ved å kjøpe ekstra adapter.
Dette er en modulløsning: Skrur du på en lyddempermodul, blir vekten 240 g og dempereffekten 17,5 dB. Med to moduler veier den 276 g og demper 21,5 dB.
Skrur du på endemodulen i tillegg, er vekten fortsatt beskjedne 311 g og dempingen så mye som 29,2 dB. Det er omtrent like mye som en god lyddemper med samme størrelse og vekt.
Endemodulen har to forskjellige lokk. Det som medfølger er åpent, og anbefales til de fleste våpen. Det andre er litt trangere og kan brukes med alle lyddempermodulene for mest mulig lyddemping.
Demperen leveres med 8 mm åpning for max 7 mm kaliber og 9,2 mm for max .338/ 8,58 mm. Rekylbremsen må ikke brukes med magnumkaliber. Ifølge Bernt Erik er årsaken at den foreløpig ikke er testet nok i magnum. Demperen skal tåle det, men ytterrøret er ikke mengdetestet for å vite realistisk levetid for magnum ennå.
«Her slipper du å blåse capsen av naboskyttere på standplass: På One Norseman rekylbrems blir kruttgassen sirkulert inni demperen og ikke blåst rett ut til sidene.»
På skytebanen
Rekylbremsen ble montert på en Schultz & Larsen Classic i 30-06 med 14 x 1-gjenger. Etter noen skudd kun med rekylbrems, skjøt jeg en serie med alle lyddempermodulene. Rekylen ble nå mye snillere og smellet betydelig dempet.
Så skrudde jeg av lyddempermodulene igjen og skjøt bare med rekyldemperdelen. Fremdeles var rekylen mye snillere og det var mindre smell enn uten.
Her slipper du å blåse capsen av naboskyttere på standplass: På One Norseman rekylbrems blir kruttgassen sirkulert inni demperen og ikke blåst rett ut til sidene med ditto smell.
Uansett om du bruker vanlig lyddemper, standard rekylbrems eller One Norsemans allsidige løsning, er det lurt å sjekke treffpunkt med og uten. Jeg skjøt derfor en serie med alle modulene og en serie uten. Begge seriene hadde fin samling.
Med kun rekylbrems havnet samlingen 5 cm opp og 4 cm til høyre. Merk at dette er noe som du bør sjekke i ditt våpen, også med ulik ammunisjon.
Jeg skjøt også med en vanlig rekylbrems for å sammenligne med One Norseman. Begge dempet rekylen, men det er vanskelig å si sikkert hvem som dempet mest. Men en ting er aldeles sikkert: Vanlig rekylbrems smeller noe jæv… til sammenligning!!
Større enn vanlig rekylbrems: One Norsemans konstruksjon gjør at den blir større enn de minste rekyldemperne, så som A-Tec Brake (t.h).
Rekylbrems uten smellforsterking
Minst mulig rekyl er alltid en fordel, og en god lyddemper demper rekylen betraktelig. Likevel sverger noen til rekylbrems for å få snillere rekyl og mindre munningsvipp.
Rekyldemperne er små og lette, men prisen er mer smell: Bruker du ikke et godt hørselvern, risikerer du fort å bli livstidsmedlem i hæ-klubben.
Vil du ha en rekylbrems uten smellforsterking, er One Norseman et godt alternativ. 13,3 dB reduksjon er mye bedre enn forsterket smell, men ikke nok til å sikre hørselen. Da bør du supplere med et godt hørselvern eller lyddempermodulene i tillegg.
VURDERING
Terningkast
PLUSS
Rekyldemper som demper lyden
Kan bygges på for mer lyddemping
MINUS
Ikke for magnum
Test av A-Tec H2 Mega - modulbasert lyddemper
Vi testet A-tec H2 Mega - en megabra lyddemper. Nysgjerrige testa vi hvordan én, to, tre, fire og fem mellommoduler påvirket våpenets skyteegenskaper. Joda, mest fordeler med A-Tec H2. Men ikke bare.
A-TEC H2 MEGA: Med ekstra moduler kan man dempe så godt som all kruttsmell.
A-tec H2 Mega
Diameter: 64 mm
Lengde: 250 mm (standard, 3 mellomstykker), 100 mm over løp, 150 mm foran løp. Byggelengde pr mellom-modul: 40,8 mm
A-Tec H2 Mega blir som en klumpen frampå riflen, og kan være til plage. Særlig om du ønsker mye demping, blir røret stort. Med langt og framtungt våpen, er det lett å dunke borti stammer og steiner. Er dunket hardt, begynner du fort gruble på om noe er slått ut av stilling.
A-Tec er en innovativ produsent som har gitt oss både modul-lyddempere og de siste par årene også hurtigkobling mellom demper og løp. Vi har prøvd A-Tec H2 gjennom et par sesonger, og erfarer at det har et par store fordeler:
Anbefalt twist
For det første kan du ta av A-Tec H2-moduler når du ønsker en kort demper. Motsatt kan du bygge på når du vil ha vekk så mye rekyl og lyd som mulig. For det andre kan du under transportetapper i terrenget ta av demperen med en kjapp twist på under halv omdreining. Dermed er noe av ulempen i skogen eliminert eller kraftig redusert.
Vi har testet A-Tec H2 Mega. Dette er deres største demper og kommer med både gjenger og hurtigkobling etter ønske. Vi anbefaler helt klart hurtigkobling.
Med denne testen ønsket vi å se særlig på mulighetene som modul-systemet A-Tec H2 gir: Med stor nysgjerrighet gikk vi i gang på skytebanen med skuddserier der én, to, tre, fire og fem mellommoduler var montert. Hvordan oppleves forskjellene rekylmessig? Hvor store utslag gir det på desibel-skalaen ettersom man bygger røret lengre?
FRONT, MELLOM OG BAK: Når du bygger langt, tilrår A-Tec å gå opp ett kaliber på ekstramodulene du setter på.
Nesten ingen rekyl
Vi rigget oss til på skytebanen med A-Tec H2 og en jaktrifle i kaliber 6,5x55. Først tok vi vekk to av de tre medfølgende mellommodulene, monterte demperen og lot første skuddet gå. Ganske behagelig faktisk, allerede i den mest kompakte konfigurasjonen som A-Tec anbefaler med H2. Men så tester vi da også Mega-utgaven med største rørdiameter på formidable 65 millimeter.
Vi skrur på et nytt mellomstykke. Forskjellen er tydelig, men ikke voldsom. Rekylen er raskt nede på «lite å bekymre seg for»-nivå. Også lyden dempes tydelig mer, uten at vi behøver måleinstrument.
Så forsøker vi med tre moduler montert, altså slik A-Tec H2 leveres som standard fra fabrikken. Vi kan også nå registrere nedgang i lydtrykk, men mindre forskjell enn i forrige forsøk. Følelsen det gir, er at det nå er lite igjen av kruttsmellen. Rekylen er også blitt svært behagelig. Nå er det mulig å skyte uten at forventningen om dunket i skulderen påvirker avtrekket.
Kruttsmellen er så godt som borte. Det som er hørbart, er trolig bare kulesmellen. Det kommer ingen synlig kruttgass ut av demperen: Den står igjen og kan blåses ut.
KRUTTGASS: Alt blir igjen i demperen og kan blåses ut.
Med fjerde modul montert kan vi knapt høre forskjell. Lydmålingene viser én fattig desibel ned. Når det gjelder rekyl, blir vi usikre og må skyte en del ekstraskudd med både tre og fire moduler for å kjenne etter. Jo, bittelitt forskjell er det. Vi merker at munningsvippen er enda litt mer redusert.
Vi har også skutt med fem moduler. Her klarer vi rett og slett ikke registrere noen forskjell, verken på lyd eller rekyl. Kruttsmellen er så godt som borte. Det som er hørbart, er antakelig bare kulesmellen. Det kommer heller ingen synlig kruttgass ut av demperen: Røyken står igjen i demperen og må faktisk blåses ut etterpå.
KOMPAKT: Så kort er A-Tec H2 Mega med ett mellomstykke. A-Tec anbefaler minimum én mellom-modul fordi frontlokket ikke er dimensjonert for trykket om man setter det rett på bakstykket.
A-Tec H2 gir mer effekt i grovere kalibre
Nå skal det sies at med en børserigg på nesten fem kilo i kaliber 6,5 er det snille saker i utgangspunktet. Med kraftigere skyts vil forskjellene kanskje kjennes tydeligere, særlig når mengden moduler begynner å dra seg til framme på børsetuten.
Konklusjonen vår er at A-Tec H2 Mega allerede i utgangspunktet er en av de råere lyddemperne vi har testet. Har man et snilt kaliber, kan det for å perfeksjonere skyteopplevelsen være verdt å kjøpe én ekstra mellommodul, men ikke mer.
Med kraftigere kaliber vil det kunne gi mer mening å pøse på. Uansett har man med A-Tec H2 en fleksibel løsning hvor det nok er mulig å skyte med lyden av kun et lite «poff» om man bruker subsonic ammunisjon.
VURDERING
Terningkast
PLUSS
God demping
Kan bygges på
Mulighet for hurtigfeste
MINUS
Intet
Allerede abonnent? Logg inn her
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 11 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
✓Digital tilgang til 6 nettsider
✗Papirutgaver av Jeger
✗Lavest månedspris
3 måneder
✓Digital tilgang til 6 nettsider
✓Papirutgaver av Jeger
✗Lavest månedspris
12 måneder
✓Digital tilgang til 6 nettsider
✓Papirutgaver av Jeger
✓Lavest månedspris
Betal smartere med Klarna.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
