For noen år siden bestemte jeg meg for at mine tretti obligatoriske treningsskudd før storviltprøven skulle avfyres i skytestillinger som jeg faktisk brukte på jakt. Det var jo slik at jeg omtrent aldri skjøt liggende på jakt, samtidig som jeg sjelden trente spesifikt på sittende skyting som ble brukt under elgjakta.
Det var ikke det at jeg var plaget med dårlige jaktskudd, og storviltprøven gikk alltid på første forsøk. Slik er det nok for de fleste av oss – men det er jo også slik at jo mer vi trener, jo flinkere blir vi.
Med nye mål på skytebanen, ble storviltprøven sittende brått ikke lenger noen utfordring. Og det aller beste var at jo mer jeg trente på det jeg faktisk skulle gjøre, jo lengre ble det mellom jaktsituasjonene der sjansen ble borte «AKKURAT» idet jeg skulle til å trekke av.
Grep på monopod: Sett monopoden slik at den skrår svakt imot deg. Da kan du lene deg litt imot og få et godt rekyl-opptak. Jeg bruker en monopod fra Biltema.
God jeger og god skytter
En god skytter er ikke nødvendigvis en god jeger. Man kan være god til å smyge, god til å speide, god til å slakte eller rett og slett bare fryktelig sprek. Men det skader ikke å være en god skytter i tillegg.
God skytter kan forresten også være så mangt: Noen er gode på kjappe skudd, andre på lange hold, og noen skyter godt på bevegelige mål. Poenget er å trene på det du ønsker å oppnå:
Skal du smyge på dyr i tett skog, må du trene deg på kjappe skudd stående. Er du posteringsjeger, terp skytestillinger sittende. Og har du skaffet nytt skytterutstyr som jegerstropp, tofot eller skytestokk, ja, så tren til du mestrer dette utstyret også.
LES OGSÅ: Gjem deg for viltet
Jeg har gått gjennom noen vanlige jaktformer og tar for meg skytestillinger egnet til dette. Med litt godvilje fra skytterlaget eller en grunneier, kan jaktlaget trene på en måte som ligner mer på jaktsituasjonene.
Og får dere ikke skutt skarpt, så tørrtren i stua eller ute. Det viktigste i alle skytestillinger er at du er konsekvent og i størst mulig grad gjenskaper samme positur.
Låsing: Hold rundt reim og reimfeste for å låse skytestav og våpen sammen når du skyter stående med lang arm.
Lokkjakt etter rev
Sittende med ryggstøtte og lang tofot: Først ut er revejakta. Reven er en liten blink, så ta noen avtrekk og treningsskudd for å bli klar.
Sittende skyting gir god oversikt over terrenget som lokkes, og bedre mulighet enn liggende til å svinge rifla til sides hvis reven ikke kommer rett på deg. Å bruke lang tofot som skytestøtte er blitt et must for meg på revejakt. Selv sverger jeg til en høydejusterbar tofot som er foldbar og fastmontert i kolben.
Underlaget bør være så lavt at du kan sette albuene mot knærne når du sikter, men tofoten vil uansett være til hjelp om du er vant med stolsekk eller høye stubber.
Plasser svak hånd (den hånden du ikke tar avtrekk med) langt frem på forskjeftet. Hold gjerne øverst på tofoten, for da kan du raskt flytte tofoten hvis svingradiusen blir oppbrukt. Sterk hånd (avtrekkshånden) holder rundt pistolgrepet og kolben låses i skuldergropa.
Hell toppen av tofoten litt imot deg, og press svakt imot med overkroppen, for da låser du anlegget og sikrer et godt rekylopptak. Trekk til deg beina slik at du støtter albuene mot knærne. Det er en klar fordel om du også får støttet ryggen mot noe.
Tips: Det er lettere å svinge rifla mot venstre for høyreskyttere (motsatt om du er links) uten å skifte stilling. Derfor er det lurt å sette seg klar for å skyte så langt til høyre som mulig før du begynner å lokke.
Anlegg til høyre: Det beste er om riflen ikke er i kontakt med støtten, men selv med litt kontakt skyter du bedre med sidestøtte enn uten. Sidestøtte til høyre gir litt større synsfelt for høyreskyttere.
På rådyrsmyg
Stående med skytestokk: Her oppdager vi ofte viltet akkurat idet vi eksponerer oss over en kul eller ut mot en flate. Da er det ikke mulig å bruke lave skytestillinger, enten fordi du da ikke ser viltet, eller fordi bevegelsen vil røpe deg.
Jeg foretrekker monopod fremfor to- eller trefot på smygjakt, fordi det er viktig å ta seg lydløst frem. Presisjon vil være en avveining mot vekt og lydsvakhet, men det er her treningen kommer inn i bildet.
Plasser forskjeftet i Y-kløften. «Lås» reimen foran kløften med svak hånd. Du kan finjustere siktepunktet i høyden ved å lene stokken frem eller reise den opp.
Også her bør stokken helle svakt mot deg, slik at du kan legge litt tyngde forover og få et godt rekylopptak. Om stokken står i 90 grader, er det fort gjort å bli for baktung.
Anlegg til venstre: Svak hånd støttes med håndflaten inn mot anlegget. Da kan du lene deg godt mot støtten og få et solid rekylopptak. Her vil du miste litt synsfelt for det venstre øyet.
Elgposten ved bjørka
Sideanlegg: Et kjært minne fra min barndom, er første gang på et elgfall, da min far skjøt en pen okse på «Midtposten». Den ligger oppå et fjell, og da blir det gjerne litt lengre hold enn nede i granskogen.
Fader'n samler normalt fem skudd innenfor en stor snusboks på 100 m, selv med bare 35 skudd i året på skytebanen. Men denne gangen var presset stort: Man vil ikke tabbe seg ut foran sin førstefødte!
Han løftet børsa, men senket den igjen. Han kunne lagt seg ned, men nei: Han dristet seg noen skritt bort til ei bjørk, for så å sette seg ned og legge an mot trestammen. I siste sekund før elgen var ute av skuddhold, gikk skuddet. Elgen tok en liten runde rundt seg selv og falt om, dødskutt.
I ettertid har historien alltid variert litt når fatter’n forteller den, men krokbjørkas betydning for utfallet har alltid vært med. Og det å bruke en solid trestamme som anlegg, er helt genialt. Da har du for alle praktiske formål slått rot og får god støtte.
Stolper og dørkarmer fungerer fint som sidestøtte til trening: Plasser svak hånd på «treet», len deg godt mot støtten og hold godt i forskjeftet. Erfarne skyteinstruktører hevder at forskjeftet ikke må være borti støtten fordi det kan endre treffpunktet, men det viktigste er å ikke presse så hardt at skjeftet presses mot løpet.
I sittende/ knestående bør du helst hvile albuen på svak hånd mot kneet på samme fot. Fleksibiliteten med en rund trestamme og den raske høydejusteringen ved å flytte grep, gjør dette til en god skytestilling som det er verdt å øve på.
Nedoverbakke: Skal du skyte skudd som krever høy presisjon, så er Vestlandsstillingen et alternativ i nedoverbakke. Mageliggende er svært anstrengende i bratt terreng.
Etter fjellrypa med rifle
Liggende med tofot: Tofot gir gode muligheter for en uanstrengt liggestilling som kan opprettholdes over tid. Du bør kunne holde samme siktepunkt uten bevegelse i våpenet, og bare svakt se dine egne hjerteslag på de høyeste forstørrelsene.
I motsetning til ved annen skyting der du holder forskjeftet med svak hånd, kan du nå legge svak hånd mellom kolbe-enden og underlaget: Da får du en større og mer stabil trekantplattform mellom tofot-beina og neven som kolbestøtte enn om kolben kun hviler mot skuldra og på avtrekks-albuen.
Bruk svak hånd aktivt til å regulere høyden på siktepunktet. Fatt riflen med sterk hånd, plasser kolben i skuldergropa og hvil hodet på kinnstøtten. Idet du puster ut, legger du litt press mot tofoten, så slipper du at den hopper når skuddet går. Med godt avtrekk og rett ammo bør du treffe klistrelappen på 100 meter.
Anlegg på stein: Bruk det du finner i terrenget for å få en god skytestilling. I skogen og på fjellet er det ingen konkurranseregler eller dommere. Det handler kun om å treffe godt!
På reinsfjellet
Liggende med sekke-støtte: Ryggsekken er som regel alltid med. Den er gull som skytestøtte, særlig i myk mose eller i snø der både armer og tofoter synker. Og siden sekken uansett er med, kan du spare både penger og vekt ved å la tofoten være hjemme.
Legg svak hånd på sekken, og hold forskjeftet omtrent som du holder en pølse i brød. Begge albuer bør hvile mot underlaget, og prøv å samle dem, slik at vekten av våpenet hviler på knoklene. Da sparer du muskulaturen og unngår skjelving.
Når jeg sier «bør», så er det fordi det ikke alltid lar seg gjøre: Sekken kan være for lav eller for høy. En tue eller en stein kan også gjøre nytten. Hodet skal hvile på kinnstøtten. Trekk til deg «sterk fot» for å få magen og lyskepulsåren bort fra underlaget. Pust ut – slapp av – og la skuddet gå.
Lavt med tofot: Å sitte lavt gjør at du kan støtte albuene mot knærne. Tofoten her er en Primos Polecat. Den klipses lett av og på, er lett å justere i høyden, og kan tiltes i alle retninger.
I bratt hjorteli
Stabilt sideleie: «Vestlandsstillingen» er en kuriositet, og jeg vet ikke i hvor stor grad den benyttes. Men jeg har jaktet på Vestlandet en gang, og jeg ser poenget: Det er bratt der, fryktelig bratt. Skogen er ofte tett og hjorten kommer fort, så det gjelder å tilpasse seg. Forøvrig virker stillingen beviselig også i Øst-Finnmark.
Stillingen er vanskelig å få til på skytebanen: Du ligger på siden, liksom i fosterstilling, med forskjeftet hvilende på kneet. Sterk hånd holder som alltid i pistolgrepet, og kolben står i skulderen så godt som det lar seg gjøre.
Når du ligger slik, blir ofte øyeavstanden til riflekikkerten større enn normalt, så det kan bli litt sort ring rundt trådkorset. Svak arm kan du holde rundt forskjeftet eller over kikkertsiktet for å støtte riflen.
Vær obs på siktepunkt når du skyter bratt nedover: Sikter du midt i bogen, vil ikke kulen treffe midt i «maskinrommet», men gå skrått i nedkant. Plasser skuddet litt høyere opp enn vanlig.
Hockey-jakt: Hvis jeg ikke bruker skytestaven som gåstav, holder jeg den under armen som i hockeystilling på ski. Da er staven raskt klar når jeg kommer inn på viltet.
Gresk skytefilosofi
«We don’t rise to the level of our expectations, we fall to the level of our training» sa den greske filosofen Archilochus (født 645 f. Kr). Ordtaket er kjent gjennom amerikanske NAVY seals og er absolutt verdt å ta innover seg: Viltet fortjener gode skudd og en human død (om noe sånt finnes). Skyter du gode skudd, vil jeg driste meg til å si at du har gjort deg fortjent til å felle ditt bytte. Lykke til på banen, og skitt jakt!
Liggende med tofot: Svak hånd (min venstre) under kolben gir en bredere plattform for våpenet. Varier høyden på siktepunktet ved å knytte neven hardt, løst, eller legge den flat.
Trening gjør mester
De fleste av oss er skrudd slik at vi lettere gjennomfører dersom vi blir fortalt hvordan det bør gjøres. Jeg drister meg derfor til et treningsprogram i fem økter som inkluderer tørrtrening, den obligatoriske skytingen og storviltprøven. Du blir ikke verdensmester, men du får startet treningsprosessen uten å dra på skytebanen. Jeg forutsetter at våpenet er innskutt.
1.økt – hjemme
Gå over alle skruer på børsa og sjekk at den har hatt det greit i våpenskapet i løpet av vinteren.
Sett deg på en lav krakk. Finn et siktepunkt i ønsket størrelse. Et kvisthull eller bildet av drømmeoksen kan være fint. Ikke bruk nøkkelhullet, i tilfelle noen brått kommer inn døra.
Sjekk at børsa er tom. Ta fem tørre avtrekk. De aller fleste våpen takler tørre avtrekk uten klikkpatron.
2.økt – hjemme
Fem tørre avtrekk liggende på to minutt
Fem tørre avtrekk sittende på to minutt
Fem tørre avtrekk stående på to minutt
3.økt – skytebanen
Fem skudd liggende med godt anlegg (reim/ tofot/ sandsekk e.l)
Fem skudd sittende på to minutt
Fem skudd med hjelpemiddel i valgfri skytestilling utenom liggende.
4.økt – hjemme
Fem tørre avtrekk i liggende stilling på to minutt
Fem tørre avtrekk sittende på to minutt
Fem tørre avtrekk stående på to minutt
5.økt – skytebanen
Fem skudd stående (fullfør eventuelt serien sittende om du blir sliten)
Fem skudd sittende på to minutt
Fem skudd valgfri skytestilling (helst slik du vil skyte prøven)
Skyt prøven i valgfri skytestilling i henhold til Miljødirektoratets regler. Men nå er du allerede så flink at det kommer til å gå godt sittende.
