Jeg er oppvokst i den tro at jaktrifler ikke trenger tilpasning i samme grad som en hagle. Dette ser ut til å være en veletablert sannhet hos store deler av jegerstanden her til lands.
Og etter noen års erfaring med forskjellige rifler – alt fra et beist av en ombygd jaktmauser til mer reinspikka presisjonsrigger beregnet for langholdsskyting – er jeg temmelig overbevist om at man ikke behøver tilpasse riflen for å klare storviltprøven eller treffe en elg som står i ro på forsvarlig skuddhold.
Men av hensyn til både sikkerheten og det humane jaktaspektet, liker vi som jegere tanken på å vite nøyaktig hvor vi kommer til å treffe. Dette sikrer jeg best ved å fjerne alle feilmarginene som jeg rår over:
Det innebærer alt fra å finne den rette kula og ladningen, bruke optikk som er klar og pålitelig – og ikke minst kjenne at riflen passer meg når jeg gjør meg klar for skudd.
Joda, at smaken er som baken og at vi alle er forskjellige bygd, skal jeg ikke si deg imot på. Men jeg våger å påstå at dersom du følger visse råd og tilpasser riflen din til deg selv, så vil du oppnå mer konsistent skyting.
Et konsistent og gjentakbart skudd handler om et konsekvent rekylopptak, en avslappet skytestilling og et repeterbart siktebilde. Det vil igjen gjøre at du sannsynligvis treffer oftere og bedre. En bom blir kanskje til et treff, og snusbokssamlingen på 100 meter blir forhåpentligvis til en femkroning.
GUIDE: Slik blir du kjent med din første rifle
IKKE I VATER: Hodet skal hvile på kolbekammen og du skal se vannrett ut av øyehulen og inn i kikkerten. Her trengs det definitivt litt oppbygging. Merk tape-biten som angir hvor langt fram det kan bygges uten å komme i konflikt med sluttstykket.
Riflestokken
Stokken på boltriflen slik vi kjenner den i dag, har vært mer eller mindre lik i utforming siden 2. verdenskrig. Da var jernsikter det vanligste siktemiddelet.
I dag bruker de fleste av oss kikkertsikter. At ikke endringen er tatt mer opp i stokkutformingen, handler trolig mest om tradisjon fra jaktvåpenprodusentenes side.
Men det utgjør et hav av forskjell for rifletilpasningen. Dermed har vi havnet der at gjennomsnittsriflen i hovedsak bygges etter prinsippet «one size fits nobody». Basert på hvor lite som har skjedd med riflestokken, kan det jo tenkes at denne er god nok for gjennomsnittsjegeren.
Men for konkurranseskytteren og for militære styrker ser vi en tydelig utvikling i form av flere justeringsmuligheter og variasjoner. Kan man anta at jaktriflen vil følge etter, og at den gjengse jeger også har noe å tjene på dette?
STOR TEST: Riflerigger for rekrutter
SE DER, JA: Når du kan hvile kinnet på kolben og se midt i kikkertsiktet, er kolben høy nok.
Justeringsmuligheter
Justerbare stokker har riktignok med tiden blitt vanligere å se hos norske jegere. Noen typer leveres på de dyrere utgavene fra våpenprodusentene selv, og en god del fra rene stokkprodusenter som for eksempel GRS og KKC. Det er også noen som har levert riflen sin til børsemaker og fått lagd seg justerbar kolbekam.
Etterhvert har det kommet mange alternativer som er langt rimeligere og enklere enn dette, både når det gjelder ekstra kolbekapper og forhøyningsstykker til kolbekammen.
Men den enkleste av alle koster bare litt tid – og du har sannsynligvis alt du trenger. Samme løsning velger soldater med skarpskytterrifler, nettopp fordi den er billig og funker: Litt skumgummi og en rull gaffatape er alt som skal til.
«Justeringsmuligheter i seg selv er ikke viktige når du skal velge fremgangsmåte: Riflen skal jo stort sett bare passe til deg som skytter.»
ALBUEROM: Kolbelengden måles enkelt med å plassere rekylkappen i albuegropen og så stikke fingeren inn i avtrekkerbøylen. Husk å sjekke at våpenet er tømt før du gjør dette.
Målingen
Hvordan riflen skal se ut, avhenger av mange faktorer: Bruksområde, siktemiddel, lommebok, eller hvordan den føles i hånden. Men uansett er det viktigste at den skal brukes til å skyte med – og derfor må treffe godt.
Mange beskriver yndlingsbørsa med at den «passer godt» og har «god balanse». Det er et godt utgangspunkt når man skal velge sin børse. Godfølelsen og balansen kommer gjerne av at målene på børsa stemmer godt overens med kroppen din.
Målene man er ute etter, er kolbehøyde, kolbelengde, pipelengde og vektfordelingen ellers i våpenet.
En god metode for å kjenne om et rifleoppsett fungerer, er å heve våpenet klart til skudd og sikte på et punkt, helst med støtte til våpenet (tofot eller tilsvarende anlegg). Når du er klar til avtrekk, lukker du øynene, slapper av og puster inn og ut tre-fire ganger, før du puster ut. Nå kan du åpne øynene:
Har du havnet utenfor siktemiddelet, fått skygge i kikkerten eller endring i siktebildet? Da kan kolben din behøve justering.
LES OGSÅ: Slik klargjør du våpnet før jakta
ALT DU TRENGER: God teip, litt skumgummi eller et gammelt liggeunderlag og en saks er alt som trengs.
Kolbelengde
Kolbelengden måles fra midten av avtrekkeren til bakenden på rekylkappen. Denne er på de fleste jaktrifler mellom 33 og 35 cm.
Noen såkalte ladymodeller kan være litt kortere. Merk at disse «lady», «compact» og «short»-utgavene ofte kan ha ganske kort løp også. Dermed kan de sparke litt mer og ha betydelig mer munningsvipp enn standardutgavene.
Korrekt kolbelengde vil gi deg god kontakt mellom kolbe og skuldergrop, samt et behagelig grep med avtrekkerhånden. Den enkle måten å finne ut om kolbelengden er rett for deg, er å sette rekylkappen i albuegropen og se om du faktisk når fram til avtrekkeren. Ideelt sett skal du treffe med det ytterste leddet av pekefingeren.
Det kan også være verdt å montere riflen korrekt i skulderen og måle avstanden mellom tommelen og nesetippen din. Denne avstanden bør være på ca. 3 cm.
Feil kolbelengde vanskeliggjør korrekt skytestilling. Det kan også gi utfordringer med tanke på øyeavstand til siktemiddelet.
Kolbelengden justeres som regel med å bygge på med skiver mellom kolben og rekylkappen. Noen ganger følger slike skiver med fra butikken, eller du kan få kjøpt en som passer. Er kolben for lang, må man dessverre frem med sagen. Da kan det være lurt å ta en prat med børsemaker først, slik at du ikke gjør ubotelig skade på våpenet.
MER JEGERLESING: Se våre temasider og tester av rifler.
LAG PÅ LAG: Bygg opp lag på lag til du oppnår ønsket høyde.
Øyeavstand
All optikk har en gitt øyeavstand for å oppnå optimalt synsfelt, altså en fastsatt avstand fra pupill til linse som utnytter kikkertsiktet best mulig.
For stor øyeavstand vil gjøre at du opplever skygger i utkanten av optikken, og for liten øyeavstand kan føre til at du får kikkerten i pannebrasken når du skyter.
Det er ikke bare kolbelengden som avgjør øyeavstanden. Kolben kan være perfekt i forhold til din kropp, men det kan være at siktet er montert for langt frem eller bak i ringene.
Øyeavstand oppgis som regel med et visst spillerom. Det kan faktisk også variere litt fra person til person, avhengig av hvor godt syn man har og om man bruker briller eller ikke.
Når du har målt og justert kolbelengden til å passe, bør du altså også kontrollere øyeavstanden og eventuelt flytte på kikkerten om det trengs. Merk at når du flytter på kikkerten, må du skyte inn våpenet på nytt.
LES OGSÅ: Test av fem ferske rifler
Kolbehøyde
Korrekt kolbehøyde må åpenbart sees i forhold til siktemiddelet. Høyden på siktemiddelet avhenger av hva slags type sikte det er, og hvordan det er montert: Større objektiv krever som oftest høyere montasjer.
Ved å justere kolbehøyden, ønsker vi å støtte kinnet på kolben, slappe av i nakken, samt se rett ut av øyehulen og inn i optikken. Korrekt kolbehøyde er viktig for å oppnå en avslappet skytestilling.
Samtidig er dette svært viktig for å gi god repeterbarhet. Repeterbarhet er nemlig et stikkord for det vi prøver å oppnå; at anlegg og øyeplassering er mest mulig likt fra gang til gang. Det er dette som sikrer deg konsistente skudd fra gang til gang.
Dette er særlig viktig med kikkertsikter, på grunn av en fenomen som kalles parallakse: Parallaksen kan forenklet sammenlignes med når du prøver å lese av et analogt speedometer i en bil: Passasjeren leser farten som litt lavere enn det føreren gjør. Dette skyldes at du er ute av siktelinjen som speedometeret skal leses fra.
Kikkertsikter leveres ofte med parallaksefritt trådkors på 100 meter eller med justerbar parallakse. Da kan du justere parallaksen til den avstanden du skal skyte på. På den parallaksefrie avstanden vil du kunne bevege hodet og se gjennom kikkerten, uten at trådkorset og blinken flytter seg i forhold til hverandre.
SE TEMASIDER: Tester av kikkertsikter.
UTEN JERNSIKTE: Original Tikka M595 og hjemmelagd plastforhøyer, Remington 700 med tommelhullstokk og kolbeforhøyer av tøy, Weatherby Vanguard Compact med skumplast og gaffa, og Sauer 200STR med GRS-stokk. Ingen av dem selges originalt med sikter som stokkene jo er bygd for.
Valg av stokk
Når det kommer til tilpassingen av riflen, mener jeg at justeringsmuligheter i seg selv ikke er viktige når du skal velge fremgangsmåte: Riflen skal jo stort sett bare passe til deg som skytter.
Om du velger å gå for en fastmontert, avtakbar eller justerbar kolbekam, spiller ikke så stor rolle. Det samme gjelder for kolbelengden.
Men en fordel er det med gode justeringsmuligheter: En høy kolbekam kan bli i veien for sluttstykket nå det skal tas helt ut, særlig dersom du bruker en kikkert med stor objektivdiameter.
Andre grunner kan være dersom du ofte bytter siktemiddel, deler rifle med noen, eller at du ikke er ferdig å vokse. Utover dette, er det ingen grunn i seg selv til å velge en stokk kun basert på hvor lett det er å justere den.
Uansett er den beste starten å ta med seg et stykke cellegummi eller skumplast på skytebanen, samt en tykk rull med gaffa. Da kan du prøve deg fram og bygge den kolben som passer best for deg.
Test gjerne før og etter, om du oppnår et jevnere skuddbilde. Blir du fornøyd, har du uansett en mal du kan ta med til børsemakeren!
Les også: Hemmeligheten bak ei god rifle
