Jeg er oppvokst i den tro at jaktrifler ikke trenger tilpasning på lik linje med en hagle. Dette ser ut til å være en vel etablert sannhet hos store deler av jegerstanden her til lands. Og etter noen års erfaring med forskjellige rifler – alt fra et beist av en ombygd jaktmauser til mer reinspikka presisjonsrigger beregnet for langholdsskyting – er jeg temmelig overbevist om at man ikke behøver tilpasse riflen for å klare storviltprøven eller treffe en elg som står i ro på forsvarlig skuddhold.

Men av hensyn til både sikkerheten og det humane jaktaspektet, liker vi som jegere tanken på å vite nøyaktig hvor vi kommer til å treffe. Dette sikrer jeg best ved å fjerne alle feilmarginene som jeg rår over: Det innebærer alt fra å finne den rette kula og ladningen, bruke optikk som er klar og pålitelig – og ikke minst kjenne at riflen passer meg når jeg gjør meg klar for skudd.