Hvor viktig det er med en skarp kniv, ser du først når du skal slakte et dyr med en sløv jaktkniv. Hvordan skal man kvesse kniven, hvilket verktøy bruker man, og hvilken egg man bør ha? Her får du svaret.
Sist oppdatert: 1. mai 2024 kl 10.00
Jegerens guide til kniv-universet: Det finnes mange remedier som lover deg galaksens skarpeste kniv. JEGER forklarer de viktigste prinsippene.
Lesetid: 9 minutter
Stay skjerpa, er et godt motto for jegeren. Alle deler av kniven trenger vedlikehold for at den skal holde lenge og være til nytte. Første regel er at kniven holdes skarp, ren og tørr når den ikke er i bruk, og at slire og skaft får nødvendig vedlikehold.
Sjekk jevnlig at eggen er skarp. Her lærer vi deg alt du trenger å vite for å holde jaktkniven skarp.
Selv bruker jeg en av to metoder, avhengig av om jeg sitter med knivpleie hjemme eller om jeg er i felt.
Er jeg ute i felt, sjekker jeg om eggen biter i tommelfingerneglen. Gjør den det, er den skarp nok til flåing og slakting.
Hjemme er jeg litt mer nøye. Her sjekker jeg om kniven klarer å skjære et papirark. Kniven skal kutte uten at det lugger eller at arket krøller seg mot eggen.
En del sjekker skarpheten ved å barbere seg på armen. Det ser tøft ut, men KAN gi feil resultat: Har du grader på eggen, gir testen inntrykk av at kniven er skarpere enn den er – pluss at du kan skjære deg.
Sjekkpunkt: Ved å trekke neglen vinkelrett fra bladet utover eggen, vil du kjenne om det «lugger». Dette kan du bruke til å sjekke råeggen ved sliping eller om eggen har lagt seg slik at kniven er blitt sløv.
Valg av egg
Hvordan man skal kvesse kniven og hvilken egg man bør ha, er det nesten like mange meninger om som det er knivbrukere:
Det er tre hovedtyper egg på jakt- og friluftskniver; konveks (U-form – den VOKSer på midten), skandinavisk V-egg og konkav egg (den AVtar på midten).
Hver eggvariant har sine fordeler og ulemper. I teorien skal en konkav egg være skarpest, men er ikke like holdbar som en konveks egg, i og med at den ytterste delen av eggen er tynnere og mer utsatt.
En skandinavisk V-egg blir ansett som en god mellomting. Problemet med en slik egg er at den under håndsliping uten jigg/ mal vil endre form mot konveks egg, siden du ikke klarer holde eksakt samme vinkel på brynet hele tiden.
De fleste amerikanske kniver har konveks egg, mens de fleste nordiske kniver har V-egg. Selv foretrekker jeg konveks eller V-egg, da de er lettest å holde skarpe med enkle verktøy. Til normalt bruk merker jeg ikke betydelig forskjell på de to profilene.
Fast i sekken: Håndbryne, her med industridiamanter – er nødvendig i sekken under jakt. Med litt trening får du gode resultater og holder kniven skarp gjennom slakt etter slakt.
Kniven er sløv – hva nå?
Det betyr at kniven har mistet sin opprinnelige egg. Enten har eggen foldet seg over til en av sidene, eller så har småbiter brukket av. Det kan til en viss grad sjekkes ved å dra kanten av neglen fra bladsiden og ut på tvers av eggen.
Lugger den på den ene siden, tyder det på at eggen har lagt seg. Da kan du sette opp eggen igjen ved hjelp av et finkornet bryne, knivstål eller liknende.
Viser det seg at det har knekt av biter fra eggen, kreves det mer omfattende arbeid. Disse bitene kan være så små at de er nærmest usynlige, men du kan også se tydelige hakk i bladet. Du må da fjerne stål slik at hakkene blir borte og deretter sette opp eggen på nytt.
Hvilken egg du ønsker, bestemmer hvilket verktøy du da skal ta i bruk. I hovedsak er det slik at for eksempel slipemaskiner med bånd eller bryner uten jigg gir en konveks egg, mens runde, roterende slipesteiner gir konkav egg.
Flate slipesteiner eller bryner i jigg (som for eksempel Lansky-sett) gir skandinavisk egg.
Ikke glem sliren
Når du først er i gang med vedlikehold av kniven: Ligger det mye gammel moro inni sliren fra tidligere jaktturer? Er det tegn på at kniven har begynt å skjære seg gjennom sliren, særlig øverst?
Spesielt på samekniver og andre slirer hvor kniven sitter dypt, er dette noe som kan skje over tid rundt eggsiden på slira. Jeg skar meg en gang stygt i peke- og langfinger da jeg skulle trekke ut en samekniv der kniven hadde skåret hull øverst i sliren.
Er sliren laget av lær, bør den få en omgang med fett en gang iblant slik at læret ikke tørker ut og sprekker. I tillegg må andre ting sjekkes: Er sømmene i orden? Er hempene hele? Viser nagler tegn til å slippe tak?
En god, gammel skomaker eller salmaker kan fikse dette, eller du kan sende den inn til produsenten for reparasjon. Er du litt nevenyttig, er det fullt mulig å reparere mye selv.
Papirkniv: En skikkelig skarp kniv skal skjære et papirark uten å lugge eller brette arket.
Grov – fin – finest
Til jakt- og friluftskniver synes jeg en eggvinkel på 20–25 grader er passe, for det gir en fin balanse mellom skarphet og slitestyrke. Jo sløvere eggen er, jo grøvre bør korningen i det første man sliper med være.
Den første slipingen gir en såkalt råegg. Det er en egg der begge sider er slipt i riktig form og vinkel, men du får hele tiden en egg som er bøyd over til motsatt side etter det siste strøket. Jo grøvre slipestein eller bryne, jo røffere blir råeggen.
Etterhvert går man derfor over til gradvis finere slipemedie, før du avslutter med en polering med for eksempel keramisk bryne eller slipestropp.
Snarveien: En slipemaskin er en enkel og rask måte å kvesse kniven på. Se også test av Work Sharp Ken Onion Edition på side53.
Slipemaskin
Det finnes ulike slipemaskiner på markedet. Noen sliper kniven med utskiftbare flate reimer, mens andre har små roterende slipesteiner i ulik grovhet. En viktig ting ved bruk av maskin, er å passe seg for overoppheting av knivbladet. Det fører til at herdingen blir ødelagt.
Les derfor bruksanvisningen nøye og test på en kniv som ikke er viktig for deg før du gyver løs.
For å kjøle og rense porene i slipemediet for metallspon, skal du bruke olje eller vann på mange slipeverktøy – men ikke alle! Unntaket er diamantbryner og de fleste keramiske bryner, der dette ikke skal brukes. Sjekk bruksanvisningen først.
Sørg hele tiden for å bevege knivbladet, både for å unngå overoppheting og for ikke å fjerne stål ujevnt eller mer enn nødvendig.
Stopp bevegelsen mens spissen befinner seg omtrent midt på slipemediet. Dra du for langt slik at spissen glipper av, vil du få en rund avslutning i stedet for spiss på bladet. For stor fart og press mot båndet/ slipesteinen fører lett til overoppheting eller at du fjerner for mye
Dette er med andre ord ikke øvelsen der man skal konkurrere om hvem i jaktlaget som er sterkest!
«Lugger den på den ene siden, tyder det på at eggen har lagt seg. Da kan du sette opp eggen igjen ved hjelp av et finkornet bryne, knivstål eller liknende.»
JIGG: En enkel kvessejigg skjerper eggen når kniven dras gjennom verktøyet.
Noe å bryne seg på
Bryner lages hovedsakelig i tre materialer; diamantbelagt stål, keramikk eller stein. Fremgangsmetoden er uansett den samme – og mange gjør det feil. Du skal ikke «polere» kniven rundt på brynet med sirkelbevegelser.
Lat heller som om du rolig skjærer mikrotynne flak av brynet. Det er viktig at hele eggen fra hæl til spiss føres over brynet. Det skal holdes et konstant trykk med samme vinkel for hvert drag.
Det beste resultatet får man etter min erfaring ved å bruke et bryne med litt størrelse. La dette ligge på et stødig underlag mens du fører kniven over brynet støttet av begge hender – en hånd ute på bladet og en på skaftet.
For best resultat, bør du ha flere bryner fra grov til fin korning.
Til rask oppskarping i felt fungerer de fleste bryner. Det viktigste er at du tar det med ro og følger med på vinkelen. Vær obs på at en del rimelige diamantbryner fort blir slitt. Industridiamantene sitter ikke godt nok slik at de faller av.
Osteskiver: En brynestein av skikkelig kvalitet gir skarpt resultat hvis det gjøres riktig. Støtt kniven med begge hender og forsøk med rolige drag og konstant vinkel å skjære tynne, tynne skiver av brynet.
Kvessejigg
En kvessejigg er enkelt sagt et redskap hvor du drar kniven gjennom en innretning som styrer vinkelen på bladet mot en slipende overflate eller omvendt.
I teorien skal dette gi tilnærmet null rom for feil. Jeg har forsøkt flere typer, men holder fortsatt en knapp på bryne og slipemaskin: For all del – kniven blir skarp, men jeg synes som regel den blir enda skarpere med andre metoder.
I tillegg har de fleste kvessejigger en utforming med mange krinkler og kroker som det kan være vanskelig å rengjøre i felt. En del jigger har også smådeler som kan bli borte på jakt. Dessuten blir det som å sykle med støttehjul: Du lærer egentlig ikke å kvesse kniven med dette.
Faren er at du plutselig en vakker dag står der som et spørsmålstegn når du kun har et håndbryne for hånden og kniven er sløv.
En del jigger har en utforming som gjør det vanskelig å slipe visse typer knivblader. For eksempel synes jeg Lansky-jiggen ikke holder tykke blad skikkelig fast, og den er heller ikke best å bruke på små blad.
May the force be with you: Riktig bruk av et skjerpestål/ knivstål krever tålmodighet. La din kosmiske energi finne galaktisk inspirasjon for å skape et utenomjordisk resultat. Før kniven rolig i en halvmåneformet bevegelse over stålet.
Skjerpestål
Skjerpestål lages hovedsakelig av stål eller keramikk. Et knivstål er best egnet for å bevare skarpheten i en allerede forholdsvis skarp kniv, eller hvis eggen har bøyd seg litt. Har du fått hakk i eggen eller den har blitt skikkelig sløv, kreves det sterkere lut.
Det ser imponerende ut når kokkene fekter i vei med kniven på skjerpestålet så øynene nesten ikke henger med. Prøver du dette selv, er det som regel en veldig effektiv måte å beholde en sløv egg på. Det er jo ikke det vi er ute etter, så gå for en annen metode:
Hold skjerpestålet loddrett i magehøyde og sett tuppen ned på et stødig underlag. Legg knivbladet inntil stålet og vri kniven slik at eggen ligger inntil stålet hele veien fra bladsiden ned til selve skarpeggen.
Med lett hånd later du nå som om du skal skjære tynne skiver av staven. Pass på at vinkelen mellom blad og stav er mest mulig lik mens du drar kniven over staven helt ut i spissen på bladet i en halvmåneformet bevegelse. 5-10 sakte strøk på hver side av eggen er som regel nok.
De to-tre siste dragene skal være lette. Vær konsentrert og ha et fokusert øye med vinkelen hele tiden.
Med mindre skaftet er laget av tre, er det ikke mye du trenger å tenke på, bortsett fra rengjøring. La gjerne skaftet få en omgang med en gammel tannbørste eller annen børste med tynne kunstfiber hvis det er møkkete i mønsteret på grepet før den eventuelt oljes.
Slik smuss kan fungere som et klekkeri for bakterier som du ikke vil skal hoppe over på viltkjøttet. Pass på å rense godt der bladet går inn i skaftet.
Et treskaft bør være godt impregnert for at det ikke skal tørke og sprekke. Det er flere typer olje som kan brukes, men kokt linolje er mitt førstevalg.
Arbeidskrevende: Lansky-systemet gir skarp kniv, men er ikke like godt egnet til alle kniver. Det er i tillegg litt tidkrevende å bruke.
Skjerpestropp
Når du har satt opp eggen på nytt og gått over med finere og finere bryne eller slipestein, kan du med fordel la eggen få noen runder til slutt på en skjerpestropp hvis du ønsker en virkelig barberskarp egg.
Dette er en lærreim som enten stroppes fast eller som er limt fast på for eksempel på et trestykke. Ved å trekke eggen i motsatt retning av det du gjør når du spikker/ skjærer, vil du fjerne de siste mikroskopiske restene av råegg i tillegg til at du får polert eggen.
En beltereim festet i trapperekkverket eller tilsvarende gjør også susen. Bare husk retningen, slik at du ikke kapper av beltet.
I tillegg til skjerping som vi nå har omtalt, må bladet generelt holdes rent og tørt. Har kniven høyt karboninnhold, vil den være utsatt for rust og korrosjon. Da er det ekstra viktig å holde bladet tørt og fritt for smuss før kniven stikkes tilbake i slira.
Sett gjerne inn bladet med et tynt lag olje etter bruk.
