Finskstøveren Affi – en lydig jaktmaskin

Det er de to brødrene Jan Olav og Rune Smerud fra Lena på Østre Toten som eier Affi sammen, men det er Jan Olav han bor hos, og han som tar seg av de fleste av slippene med hunden.

Tidlig jaktmoden

Affi viste tidlig stor jaktlyst, og allerede fem måneder gammel hadde han sin første los.

– En fem måneder gammel hund er jo bare valpen. Jeg var bare ute på korte turer med ham. Jeg synes det må være moro og lystbetont for hunden. Jeg gikk en kveldstur med Affi etter jobb da det plutselig kom en lyd fra oppi lia. Jeg kunne ikke skjønne at det var han først. Jeg så meg rundt, og han var jo ikke der, så det var jo han som drev på.

Det første drevet ble ikke så langt, og Jan Olav forsøkte å holde han igjen litt etter det. Men det var kanskje ikke så lett, for allerede syv måneder gammel hadde han sin første los på over 120 minutter, og med det et førstepremiedrev for støvere.

Harejakt på Totenåsen

Da JEGER ble med på jakt med den regjerende norgesmesteren på harejakt på Totenåsen, var det første morgen med kulde og helt nede i -2 oppe i Totenåsen. Senere på dagen ble det meldt opp til 16 grader. Store temperaturforskjeller, med sol som varmer opp bakken utover dagen.

– Da blir det gode vittringsforhold (luktforhold red.anm.). Men du blir ikke klok på dette med vittring, en dag du tror det skal være bra vittring så er det dårlig og motsatt, sier Jan Olav mens han setter både Garmin og Tracker i GPS-vesten til Affi.

– Vi har tatt med hagle begge to i dag, sier Rune før Jan Olav legger til: – Kanskje vi får skutt den ene haren vi skyter i løpet av sesongen, til ære for fotografen.

Som så mange andre innbitte harejegere er det hundejobben og losen som er viktigst, ikke det å skyte mest mulig hare. Det er ikke bare de to brødrene som ikke er så begeistret for å skyte hare.

– Affi har aldri tatt en hare, han blir sur hvis vi skyter den. Han vil bare jage den, sier Jan Olav.

LES OGSÅ: Tren elghunden ved hegn med elg

Raskt uttak

Affi slippes ved setervollen Anfinnsætra i 06:30-tiden på morgenen. Et populært sted blant harejegerne på Totenåsen. Hadde dette vært i helgen ville vi nok allerede vært for sent ute. Da hadde det allerede vært parkert en bil eller to her og vi måtte ha kjørt videre for å finne et annet slippsted. Heldigvis er skogene her oppe rolige midt i uka.

Etter slippet ser vi ikke noe til Affi før losen begynner å gå rundt 06:50. Bålet til Jan Olav har allerede begynt å varme, og mens tørrkvisten fra bålet knitrer i vei, går også praten.

– Jeg synes det kunne komme nedover igjen snart. Nå går det rundt det vannet oppi der, sier Jan Olav og peker på GPSen.

Utålmodigheten tar etter hvert overhånd og vi forflytter oss lenger nord i terrenget. Til foten av Tjuvåskampen. Der kan vi se på GPSen at losen har passert og vi kan høre losen til Affi gjalle mot toppen av åsen. Den to-tonige losen bærer godt nedover lia.

Les også

Test av 60 jakthagler

Best i test, tips til tilpasning og sjekkliste for kjøp av brukt hagle.

Vanskelig hare

Mens praten går så dukker plutselig haren opp på vollen. Sånn ut av intet, og det skjer fort når du ikke følger godt nok med. Slukøret ser vi haren forsvinne inn i skogen igjen oppover lia. Affi høres fortsatt, en bit unna, opp i lia.

– Nå håper jeg haren setter seg til oppi lia der så kan Affi få kommet seg innpå igjen. Da vil vi få en helt annen los. Et skikkelig gjentak med beskrik. Det ville vært moro!

Men det ble aldri en hare som satte seg til, og det tok lang tid før Affi dukket opp i sporene etter haren. Hele 18 minutter lå han bak. Da han tok opp igjen vittringen av haren på vollen var losen i gang igjen oppover lia. Han syntes nok denne haren var lei for han tok en pause fra losen, kom innom på vollen og sa hei, drakk litt vann i bekken før han strøk etter haren igjen og loset i vei en siste runde.

Til slutt var tålmodigheten slutt med denne haren for jegerne. Affi ble kalt inn og koblet rundt 10:40. Haren hadde han drevet stort sett hele tiden, selv om han lå langt bak til tider så var han etter. Han tilbakela godt og vel 25 kilometer med en snittfart på 8,5 km/t.

– Det er litt saktere enn vanlig. Det ble mange småtap med den her haren. Haren ville aldri sette seg å vente på han.

Tiltross for en lei og vanskelig hare, så drev Affi til en førstepremie. Stabil altså, en av sidene ved ham som Jan Olav og broren Rune setter pris på.

Jan Olav Smerud

Rune Smerud

TS-Affi

Tre støvere - tre champions

Da Jan Olav tok jegerprøven i voksen alder var det for å dra på fuglejakt, og kanskje skaffe seg en fuglehund.

– Jeg ble tilfeldigvis med søskenbarnet mitt en tur på harejakt og da ble jeg bitt av basillen umiddelbart. Etter det tok det ikke lang tid før jeg kjøpte meg en egen bikkje.

Alle de tre støverne Jan Olav har hatt har han fått frem til et jaktchampionat. På veien har han lært mye selv, og det tror han er årsaken til at Affi er en bedre hund enn de to første han hadde.

– Med den første hunden satt jeg jo steder jeg aldri har vært igjen siden. Både hunden og meg måtte jo læres opp. Jeg satt jo kanskje på steder der det aldri noensinne kom til å være noen hare. Så det er jo en fordel nå, at jeg vet hvor haren bruker å være.

At det skulle bli finskstøver var mer en tilfeldighet. Det var egentlig også hund nummer to, som var en hamiltonstøver han tok over da den var tre-fire år gammel.

Ettermiddagsslipp

Under innjagingen har det blitt noen ettermiddagsslipp etter jobb på hundene til Jan Olav, det er vanskelig å få tiden til å strekke til ellers for en som har ambisjoner om minst tre slipp i uka fra båndtvangen opphører 21. august og frem til 1. april. For Affi sin del ble det ikke så mange ettermiddagsslipp.

– Det var jo en kveld han nektet å gi seg. Det ble seint og det ble mørkt, og når de jager inn i mørket sånn blir det bedre og bedre lukt, og losen går bedre og bedre. Han hørte ikke i det hele tatt da. Jeg gikk tom for batteri i hodelykta mens jeg løp rundt i skogen og forsøkte å koble han. Til slutt måtte jeg bare sette meg i bilen og vente. Endelig ble det stille ute i mørke skogen, da tutet jeg to ganger med bilen, og han skreik til oppe i lia. Han svarte med noen grove boff og kom rett ned. Da var vi hjemme 03:30 om morgenen, og jeg måtte reise hjemmefra 05:00 for å dra på jobb.

Etter den episoden ble Jan Olav mer motivert for å drive innkallingstrening.

Innkallingstrening

Innkallingstreningen er noe Jan Olav først og fremst har trent på i skogen. Det blir lite lydighetstrening ellers.

– Jeg roser han mye når han kommer inn igjen etter ei søksrunde. Når han var løs under innjagingsperioden, og jeg kunne se på peileren at han var på vei i mot meg, så ropte jeg på han, og så fikk han kjemperos og da han kom inn.

– Så kobler jeg ham kanskje, klapper han litt, gir han en godbit, og slipper han løs igjen; så forbinder hunden ikke det å bli kalt inn med at vi skal reise hjem igjen.

Det er i skogen innkallingen og lydigheten sitter, og kun der.

– Han er ikke lydig ellers. Jeg kan ikke gå med han løs hjemme og sånn.

Restitusjon og hvile

Om unghunden er sliten og like lenger søker skikkelig ut, er det bedre å avslutte for dagen og ta med hunden hjem igjen. Kvalitet er viktigere enn kvantitet på treningen, mener Jan Olav.

– Å tvinge en hund til å jage, som ikke har lyst til det er meningsløst. Hvis jeg da begynner å gå og gå rundt i terrenget for å få støkt i veien en hare, så er jo bikkja fortsatt sliten. Den har ikke hodet med seg. Den vil ikke få noe utbytte av å jage på den haren. Jeg prøver bare å drive på mens bikkja synes det er moro og har energi til å holde på.

Om Affi har jaget to dager en helg, får han alltid minst to dager hvile etterpå. Å være en hel uke på jakt med den samme hunden er noe han aldri har gjort med noen av sine hunder.

Hundene han har hatt holdes i form hele året. Mye av grunntreningen og fundamentet for en god jakthøst blir lagt resten av året.

– Under båndtvangen blir det mye skigåing og både sykling og turer med kløv under sommeren.

Mye jaktlyst

Affi viser en kombinasjon av høy jaktlyst og samarbeidsvilje med eierne sine. Han kjennetegnes også ved et stort og selvstendig søk. Noe Jan Olav også har forsøkt å dyrke frem i harehunden. For det er en harehund Affi er. Rev har han aldri jaget.

– Affi har jaget det meste som kan jages i skogen, inkludert rådyr. Der har det vært mange turer. Det måtte mye ris og ros til før han ble rådyrren.

Ellers trekker Jan Olav frem tidlig uttak, det gode nyanserte losmålet i tillegg til jaktlysta.

– Affi kan drive på til i morgen han nå, om han får lov til det, sier han uten en antydning til overdrivelse.

Stabilt gode resultater

Over flere år nå har Affi levert stabilt gode drevprøveresultater. Han vinner ikke bare prøver, men også mesterskap. Han var klubbmester i Vestoppland Harehundklubb i 2019, 2020 og 2021. Han ble årets støver i Vestoppland Harehundklubb i 2021 og i 2022 oppnådde han 3 x 1. premie på eliteprøve (EP).

Distriktsmesterskapet på Hadeland i 2022 ble en våt opplevelse, men etter to dager med regnvær og tåke var det klart at Affi var prøvevinner og NM-billetten var i boks.

Deltatt i to norgesmesterskap

Affi kommer fra et kull der fire kullsøsken har oppnådd jaktchampionatet. Under NM i 2021 deltok tre av disse kullsøsknene. For Affi sin del ble det litt stang ut på den prøven med 12 plass.

– Dag en så fikk vi ut feil hare. Vi var langt oppi ei li nede i Telemark, og vi måtte høyt i terrenget for at haren skulle holde seg i høyden om den ble jaget. Når Affi tok ut haren så sa kjentmannen at det her er feil hare, den går nedover. Det gjorde den også, nedover og under ei seter, han ringet litt rundt der før han ga seg og kom oppover igjen. Da slapp vi på nytt og han tok ut en ny hare, den gikk oppover, men så gikk prøvetida ut. Han jaget til en førstepremie på den haren, men tida hadde jo gått i fra han.

– På dag to regnet det om morgenen, og det frøys på. Det lå tre biler i grøfta da vi kjørte inn i terrenget om morgenen. Sparket du borti gressstrå så knakk de i kulda. Det lukter ingenting under sånne forhold. Alt var glassert. Men han fikk jo ut en hare da. Vi så haren og greier, men det ble ikke noe særlig losminutter ut av det. Men husk at bare det å komme til NM er en liten seier, sier Jan Olav og det er noe i det.

For å delta i NM for støvere skal hunden kvalifisere seg gjennom en to-dagersprøve i et distriktsmesterskap fra fem forskjellige distrikt. Fra disse mesterskapene går de fire beste hundene til NM.

Les også

Gode råd for ferske harejegere

Før var harejakt inngangsporten for mange jegere. Selv om norske harehundraser er truet, finnes det fortsatt unge jegere som tar vare på kulturarven.

NM suksess

På dag én av NM 2022 valgte Jan Olav å avslutte dagen etter fem timer av prøven, og fortsatt tid igjen til å sanke poeng.

– Jeg kunne kanskje hentet noen ekstra poeng på fotarbeidet han ville vist før et eventuelt uttak, men jeg risikerte også i verste fall at han jaget et rådyr eller at han ble skadet. Det er mye rart som kan skje; så da lot jeg han hvile til neste dag.

Til tross for en hare som løp mye på vei lå Affi på en delt 4. plass etter den første dagen av prøven. Dag to leverte han varene igjen.

– Det ble fort los på en hare som gikk ganske trangt - det taklet Affi greit, han leverte et drev på full lostid.

Det ble så et nytt slipp, og det viste seg at Affi slett ikke var ferdig for dagen. Han dro ut i et nytt søk og kom raskt i fot med et påfølgende kjapt uttak. To gode drev på samme prøvedag. Det holdt til NM-seier med ett poengs margin.

Fortsatt krefter igjen

Jan Olav synes Affi bør få et slipp til denne onsdagen. Nå skal ikke Affi slippes igjen før lørdag eller søndag, så han har bare godt av et lite slipp til, i tillegg kom han jo da han ble kalt inn, så en liten belønning bør han jo få. Det er bare bra for lydigheten.

Vi tar turen til plassen Lortpullerudsætra, en gammel seter der bare et par stokker ligger igjen av det gamle setra. Haren bruker ofte å ture bra her, sier Jan Olav. Bror Rune nikker anerkjennende. De er godt kjent også på denne plassen.

Affi slippes på ny og stryker avgårde inn i skogen og ut på myra over setra. Det er en kul der med skarpe høydemetre nedover, men hverken Jan Olav eller Rune viser det minste tegn til bekymring. Affi er en smart hund.

Han jobber der i kanten av bratta, nede i bratta og oppe på myra på toppen. Lenge. Opp og ned, frem og tilbake. Men det blir aldri noe uttak på slipp to, tålmodigheten går til slutt ut av fotografen som blir kjørt ned til egen bil av Rune. Jan Olav blir sittende igjen og vente på at Affi kanskje skal finne ut av det til slutt. En god jakthund gjør jo gjerne det.

NJ(D)CH TS-Affi NO45290/16

Mor: NUCH NJ(D)CH Yra NO49039/12

Far: SEUCH SEJCH Solstrimmans Finn-Rolex S27782/2008

Oppdretter: Terje og Svein Hauerberg, Auli/Nes 

Eier: Jan Olav Smerud, Lena / Østre Toten

Eier: Rune Smerud, Lena / Østre Toten