– Vi gikk utover sletta og kom fram og så at det var en stor hannulv. Mens vi sto der og fordøyde opplevelsen, så kom plutselig et til dyr ut av skogen, på langt hold, og som ble stående å titte mot oss. Guiden ga meg grønt lys, og uten skytestokk eller noen ting siktet jeg mot ulven i stående posisjon, og kjente at dette kunne gå, forteller Kristoffer Clausen, som blant annet er jaktfilmprodusent.
I Norge er det kun lisensjakt på ulv som gjelder, sett bort i fra skadefelling. I Canada er det derimot helt andre tilstander med en stor bestand av ulv, som tåler beskatning i form av jakt. Der er det mulig å kjøpe jaktkort, og er du heldig kan du få sjansen på toppredatoren som kan gi jaktfeber til den mest drevne jegeren. Clausen fikk oppleve en av sine råeste jaktopplevelser på sin jaktreise til Alberta.
Åtejakt på dagtid
Har du jaktet rev på åte så er det mange likhetstrekk opp mot ulvejakta. Men her er det dagtid som gjelder, og en forutsetning er at du klarer å sitte rolig, lenge:
– Den jakta som jeg har vært på er åtejakt på ulv, og det foregår ganske likt som vi jakter rev på åte i Norge. En forskjell er at i Canada er det kun lov å jakte på dagtid; det vil si en time før soloppgang til en time etter solnedgang. Det er sånn sett bare en fordel, for skal du først sitte på åte er det noe helt annet å sitte i dagslys kontra å stirre ut i mørket på ei reveåte. Det er mer spennende når man har lyset med seg og man ser dyrene og omgivelsene bedre.
Hvordan foregår ulvejakta i Canada?
– Ulvejakta foregår i utkanten av kulturlandskapet. Terrenget er preget av jorder som ligger mange kilometer inn i villmarka. Det er også sikkert mange måter å jakte ulv på, men den åtejakta jeg var på, foregikk slik at man satt i små jakttårn, gjerne 2 x 2 meter, med vinduer på alle kanter, og en gassovn for å holde varmen. Enkel standard med andre ord. Man er på plass før det lysner, så gjelder det å sitte å vente helt til det blir mørkt.
ENKLE KÅR: Fra slike jaktbuer foregår åtejakta på ulv i Canada. (Foto: Kristoffer Clausen)
– Det er en skikkelig tålmodighetsprøve å sitte hele dagen, gjerne tolv timers økter, syv dager i strekk. Jeg hadde på forhånd tenkt at det ville bli grusomt kjedelig til tider, men der tok jeg grundig feil. Det å sitte rolig og være oppmerksom er krevende på sin måte, men det er nok også den mest effektive måten å jakte ulv på, i og med at den er så var.
– Jaktsesongen starter i november og varer ut februar. Jeg var der i begynnelsen av november. Han som selger jaktkort har mange åter, men begynner ikke å fôre åtene før tidligst to uker før jaktstart. Så når jeg kom var det ulv på nesten alle åtene.
– Åtene er plassert på ca 200 meter fra jakttårnene, som er mye lengre hold enn det vi er vant med her hjemme med reveåter på 50-100 meter fra bua. At man plasserer seg lengre unna på ulven skyldes at den er såpass var, så det er viktig at åten ikke er for nærme.
DEN SOM VENTER: Behersker du å sitte lenge og bruker kikkerten godt er sjansen gode for å lykkes. (Foto: Kristoffer Clausen)
Hva er det som gjør ulvejakta så spennende?
– Det som gjør at jeg jakter ulv er først og fremst det at det er en toppredator. Det er en krevende art å jakte på, sammenlignet med mye annet vilt. Det er ikke bare å dra ut å skyte seg en ulv. I tillegg er nesten ingen som kan tilby ulvejakt med garanti for å felle ulv; det vil si det er litt lotto om man får se og felle ulv. Så er det mye med den ulven som gjør det spennende og fascinerende å jakte på den. Hvis det er noe som gir adrenalin og jaktfeber så er det nettopp ulvejakta. Den kommer ofte så plutselig på, og kanskje har man sittet flere dager uten å se noe, da slår pumpa godt.
LES OGSÅ: Triksene for å fange mår
Den store ulvesjansen
Hva er den råeste opplevelsen du har hatt i forbindelse med ulvejakt?
– Jeg har vært heldig å fått skutt noen ulv litt forskjellige steder, men jeg hadde min desidert råeste opplevelse under denne jaktuka. På morgen nummer to hadde vi parkert bilen, det var kaldt og litt snø på bakken. Da var vi på vei inn til en av åtene. Mens vi smyger oss langs jordelandskapet, ser vi noen dyr som vi ikke helt ser om er coyoter eller ulv. Det viste seg å være ulv, og vi var litt heldig, for den var opptatt med å spise i tillegg til at noen ravner lagde leven rundt dyret, som gjorde at den ikke var helt oppmerksom på oss.
ULVETERRENG: I kaldt vær og gode forhold er sjansen der for at ulven kommer på åtene. (Foto: Kristoffer Clausen)
– Vi smøg oss fram i posisjon, og det nærmeste vi kom var på 250 meter. Heldigvis hadde guiden med seg en skytestokk, så jeg fikk stilt meg opp i kanten. Ulven sto med fronten mot meg, og jeg følte jeg hadde god kontroll. Plutselig jagde den noen ravner ut til siden og ble stående med bredsiden til i et sekund, før den vendte om og stilte seg opp andre veien. Jeg hadde korset i bogen og skuddet gikk, og den klappet sammen. Den rullet noe så jeg valgte å skyte et ekstra skudd som sikring.
– Jeg var helt i hundre. Andre morgenen på turen og jeg hadde allerede skutt en ulv og gjort det jeg kom for. Vi gikk utover sletta og kom fram og så at det var en stor hannulv. Mens vi sto der og fordøyde opplevelsen, så kom plutselig et til dyr ut av skogen, på langt hold, og som ble stående å titte mot oss. Guiden ga meg grønt lys, og uten skytestokk eller noen ting siktet jeg mot ulven i stående posisjon, og kjente at dette kunne gå.
– Jeg følte meg rolig, tok av sikringen, dro korset opp i dyret, fyrte av og den klappet ned. Den lå og rullet litt den også, så nok et skudd gikk av før den ble liggende rett ut. Vi kom fram og så at det var enda en stor hannulv. Det var bare en helt sinnsyk opplevelse; det å ha skutt to ulver på den måten der i dagslys. Vi hadde nok en god porsjon flaks, men det er ingen enkel sak å skyte på stående friarm på 300 meter. Da må man ta seg sammen, for om du kjenner at dette blir vanskelig, kan du bare glemme at du treffer med skuddet, så selvtilliten må man ha med seg.
FULL KLAFF: Stor hannulv som virkelig fikk pumpa til å slå. (Foto: Kristoffer Clausen)
Fikk igjen for gode forberedelser
– Man kan kan skyte så mange ulver man vil under jakta der, men det er veldig sjelden man får sjansen på flere enn èn, og så var dette morgen nummer to på en ukes jakt. Opplevelsesmessig og det å kunne smyge seg innpå, med den krevende skytinga, da kjente jeg virkelig at jeg fikk igjen for all den revejakta jeg har drevet med i så mange år. Det fikk jeg igjen for nå.
– Nord i Alberta så er det veldig kaldt, noe som gjør at pelsen er av en vanvittig fin kvalitet. Jeg har aldri sett ulver med så fin pels som der. Jeg har spist mye rart men jeg har ikke spist ulv. Det er noe man absolutt kan gjøre, men det er ikke noe praksis med å spise hverken rev eller ulv.
– Jeg har snakka med noen som mener det er helt ok kjøtt, men det er ikke noe som er vanlig. Så det er for opplevelsen og for skinnet og skallene man jakter. Jeg var heldig og fikk skutt tre ulver under oppholdet, så alle skinnene og skallene skal hjem til Norge. Om de skal henge på veggen, eller om jeg stopper ut en av de får jeg se på, det er fortsatt rundt et år før jeg får de hjem.
– Ulvejakt i Canada er en jakt jeg absolutt kan anbefale. Det er så rått at jeg allerede planlegger å reise tilbake neste år. Hvem som helst kan kjøpe seg jaktrettigheter, og da betaler man drøyt 65 000 kroner for en ukes jakt, inkludert en ulv med all-inclusive. Det er et superbra opplegg, både oppholdet og maten.
I SIKTET: Det gjelder å holde hodet kaldt når sjansen kommer. (Foto: Kristoffer Clausen)
Ta med deg skyteferdigheter og en god dæsj tålmodighet
Har du 3 gode tips for noen som kunne tenkt seg å prøve ulvejakt i Canada?
– Tips nummer 1, som kanskje er det viktigste; tren mye på skytingen i forkant. Det lønner seg veldig å være godt forberedt, og som nevnt foregår ulvejakta på lange hold, så det å trene på dette er viktig for å være trygg på hva rifla gjør på 200- og 300 meter. Man skyter med støtte under forkjeftet på åtejakta, så trener man på det hjemme først har man gode inngangsverdier.
– Tips nummer 2: Når ulven først dukker opp, er det viktig at man prøver å beholde roen. Kjenner man at man får det adrenalinet eller jaktfeberen, så ta deg tid til å roe ned og ikke gjør noe forhastet eller stressende bevegelser. Det er fort gjort å tro at når du først ser en ulv at det blir den eneste sjansen, og da er det lett å ødelegge for seg selv.
Tips nummer 3: Ta med deg tålmodigheten. Den får man god bruk for der. Det høres kanskje så enkelt ut, men det er faktisk krevende, for ulvejakta er en tålmodighetsprøve. Dette er noe du fint kan trene på hjemme, ved å for eksempel sitte natta igjennom på reveåta og kjenne på om du behersker det før du legger av gårde til Canada. Der sitter man gjerne minst 12 timers økter, så det å få kjent litt på det er lurt i forberedelsene. Det er veldig stor forskjell å sitte 3 timer kontra 12 timer, så det skader ikke å ha testet det på forhånd, avslutter Clausen.
LES OGSÅ: Bli bedre på bevegelig vilt
