I denne testen ser vi på kikkerter med stort frontelement, så som Meopta R2 8x56, Zeiss HT 3-12x56, Meopta R2 2,5-15x56, Zeiss V6 2,5-15x56, Swarovski Z8i 2,3-18x56 P, Swarovski Z6i 2,5-15x56 P, Leica Visus 3-12x50i LW, Schmidt & Bender 4-16x56 POLAR T 96, Zeiss V8 4,8-35x60 ASV+, Steiner Ranger 3-12x56, Leica Magnus 2,4-16x56i. Alle disse er kikkertersikter dedikert for jakt i dårlig lys – så la oss se hvem som er mørkets mestere.
Med økt kjøpekraft har norske jegere fått råd til å bli mer spesialiserte, og kjøper utstyr til den jakten de bedriver.
Trenden er: Enten skal man ha små kikkertsikter med bredt synsfelt til de nære skuddsituasjonene og til vilt i bevegelse. Eller så velger man store rør med diger lysåpning til bruk under dårlige lysforhold og på lengre hold. De mellomlange holdene fikses fint av begge disse ytterpunkts-verktøyene.
I denne testen handler det om store rør og dyre glass. Hva skal du da velge for å stå best rustet i kampen mot mørkets krefter?
Bedre og bedre
Nivået på kikkertoptikk og riflesikter i mellom- og toppklassen har klatret flere hakk de siste tjue årene. For det første har lysgjennomgang, kontrast og generell optisk kvalitet blitt enda bedre. Retikkel med lysprikk har blitt et must, og produsentene tilbyr nå dobbelt så langt zoom-område som tidligere på sine toppserier.
Også i mellomklassen har det skjedd betydelige forbedringer. Både lysgjennomgang og kontrast har fått et løft. De fleste tilbyr lysprikk og noen har også 5–6 gangers zoom. Og selvsagt: Langholdstrenden stimulerer produsentene til å tilby høydetårn med kulebanekompensasjon – faktisk i begge prisklasser.
Tradisjonelt versus hightec
Før skulle et skumringssikte prestere godt i skumring, gjerne på 8x forstørrelse. Nå skal siktene gjøre mye mer. Fokuset dras også mot andre egenskaper ved særlig de dyreste siktene.
Da blir spørsmålet: Har selve skumringsegenskapene holdt tritt med disse økningene i ny funksjonalitet? Hvor godt yter de mer tradisjonelle konfigurasjonene med 3-4 gangers zoom? Og hva med mellomklassen? Duger deres rimeligere optiske nivå som fullverdige skumringssikter?
SYNSKOMFORT: Hvor behagelig kikkertsiktet er å se gjennom, påvirkes av mange faktorer. At bildet er stort og kommer tett på deg når du sikter, oppleves som et viktig pluss. Fraværet av tunneleffekt betyr også mye. Her har vi forsøkt å illustrere hvordan det oppleves å se gjennom henholdsvis Leica Magnus (t.v.) og Meopta R2 (t.h.).
«Det kjekke er at du får betydelig mer for pengene i dag enn for et par tiår siden. For ikke å snakke om at 15 000 i dag gjør et relativt sett betydelig mindre innhogg på en vanlig lønnskonto.»
Mer for pengene
Det kjekke er at du får betydelig mer for pengene i dag enn for et par tiår siden. Et toppklasse-sikte kostet allerede den gangen gjerne 15 000 kroner. Et sikte til samme nominelle pris i dag har minst like god optikk – og lysprikk i tillegg. For ikke å snakke om at 15 000 gjør et relativt sett betydelig mindre innhogg på en vanlig lønnskonto i dag enn for 20 år siden.
Det litt mindre kjekke er at de absolutte toppsiktene i dag svir like mye som før: Nå må du cashe ut rundt 30 høvdinger for å få det grommeste av det gromme.
Tilbakegang som skumringssikte?
Testens store overraskelse er at de råeste med 8 gangers zoom faktisk virker noe mørkere å se gjennom enn dem med mindre zoom. Dette gjelder både Zeiss og Swarovski. Vi antar at dette er et resultat av det store zoom-området og det antallet linseelementer som kreves for å få dette til.
Det hele ender faktisk derfor med at Zeiss HT som kun stiller med 4 gangers zoom, står igjen som testens vinner i konkurransen om det beste skumringssiktet. Glass fra øverste hylle satt sammen på en tilsynelatende utdatert konfigurasjon funker som rakker'n – om det er spesifikt best mulig skumringsegenskaper du er ute etter, vel å merke.
Ta også en kikk på de andre kikkertsiktene Jeger har testet.
