Kuler i loddet bly eller av kobber er snillere med slaktet i normale hastigheter, mens bløtere kuler i stor hastighet fragmenterer og parkerer viltet raskt – vanligvis. For det blir ikke alltid slik: Noen ganger springer dyrene langt selv med gode treff og hurtigekspanderende kuler, mens andre går rett i bakken for ei tøff kule.
Det er mange faktorer som spiller inn, og treffene blir aldri like fra gang til gang. Du skal skyte mange dyr for å gi en sikker konklusjon, men det gir mer erfaring jo mer vilt som felles. Det er ikke mange gitt å høste den erfaringen her hjemme på berget, men på utenlandsjakter øker sjansene betraktelig.
Da jeg skulle jakte i Zimbabwe nylig, tok jeg med flere patrontyper for å se om det var stor forskjell mellom fragmenterende og loddet kule skutt i vilt. Jeg forventet ingen bombastisk konklusjon, men kanskje nok erfaringer til å gi en pekepinn – og trolig også noen overraskelser, som alltid.
Planen for turen var å jakte sammen med to lokale sporere, og vi fikk derfor kun skyte impala. Til gjengjeld kunne vi skyte mange dyr, både hunndyr og bukker. Jeg er ingen trofejeger, så for meg var jaktopplevelsen uansett det viktigste.
Impalaen er en middels stor antilope som veier fra 45-80 kg levende og har en skulderhøyde på 84-97 cm. Slik sett plasserer den seg et sted mellom rådyr og hjort i størrelse. Antilopene har noen fysiske forskjeller fra vårt hjortevilt, men de er ikke større enn at effekten av treff i vitale organ kan sammenlignes.
Fra Norma AS fikk jeg RWS 165 Speed Tip Professional Hunting, Norma 139 Evostrike og Norma 180 Bondstrike, alle i .308 Win. RWS Speed Tip er ei fragmenterende kule. Det samme er Norma Evostrike, bare at den har kjerne av tinn. Norma Bondstrike har derimot blyet loddet til mantelen for å holde godt sammen.
Jeg skjøt også noen dyr med 180 Oryx, Normas populære elgjaktpatron som også er loddet i likhet med nykommeren Bondstrike. Vi fikk også til testen med oss JCP 154 T-Wolf, en dansk patron med ei splintrende messingkule som jeg aldri før har testet på jakt og fått felt vilt med.
Afrikajakta svarte til forventningene, og vi fikk felt mange impalaer fra ulike hold. En skytestokk fra Blaser bidro til gode treff, mens en A-Tec Optima 50 på enden av min Blaser R8 i .308 gjorde at vi tydelig hørte treffene.
44 dyr, 42 av disse impalaer, ble felt i løpet av noen flotte dager med spennende sporingsjakt. Her kan du lese mer om erfaringene med de enkelte patronene. De var på forhånd testskutt over kronograf, samt både på 100-meters blink og i aviser på 20 meter for å teste terminalballistikken.
TEST: Hornady-patroner i .308 vs 30-06
Jeg skjøt 13 impalaer med Norma Bondstrike. Sju gikk ned i smellen, mens seks sprang 50-95 meter etter skuddet. De som gikk raskt ned, var skutt gjennom begge bogene, mens de andre bare var skutt gjennom den ene bogen. Det er i tråd med tidligere erfaringer, selv om det ikke er noen fasit. Men knekker du begge bogene, er det vanskelig for dyret å komme langt.
En jaktkamerat prøvde Norma Bondstrike på Livingstone eland, en antilope som kan ha en levendevekt på 900-1000 kg. Oksen ble skutt midt i bogen fra 100 meters hold, sprang 20 meter før den ble stående og svaie, før et oppfølgingsskudd i nakken fikk den overende. Kula ble funnet i lungene og hadde diameter så stor som 18 x 22 mm og 87 % restvekt.
Han skjøt for øvrig en impalabukk fra 70 meter inn framkant av bogen. Bukken sprang 30 meter etter skuddet. Kula stoppet i låret på motsatt side med 14 mm diameter og 69 % restvekt.
Hastighet: 786 m/s
Presisjon: 22 mm
Diameter: 17 mm
Restvekt: 90 %
Inntrenging: 43 cm
Jeg skjøt fire impalaer med Norma Oryx. To av dem gikk ned i smellen med skudd gjennom begge bogene, mens den tredje hadde hull gjennom en bog og ut bak motsatt bog. Den fjerde ble skutt fra 140 meter gjennom begge bogene, men sprang likevel 30 meter.
Hastighet: 770 m/s
Presisjon: 18 mm
Diameter: 15 mm
Restvekt: 94 %
Inntrenging: 42 cm
Jeg skjøt 13 impalaer med Norma Evostrike. Stor hastighet og fragmentering ga knall og fall på ti av dyrene, mens de tre andre sprang kun 4,6-30 meter. Med disse tinnkulene gikk dyrene rett ned, selv med skudd bak bogene. En hunnimpala prøvde dog å motbevise teorien om knall og fall ved skudd gjennom begge bogene, men klarte kun 6 meters flukt.
Selv om det er for lite grunnlag til å trekke en bastant konklusjon, er det neppe tilfeldig at 10 av 13 dyr gikk ned i smellen. Sjansen for at noen av fragmentene treffer rygg- eller halsvirvel er også stor.
Hastighet: 875 m/s
Presisjon: 19 mm
Diameter: 8 mm
Restvekt: 64 %
Inntrenging: 61 cm
Jeg fikk også prøve rifleammunisjon fra danske JCP T-Wolf med fragmenterende kuler, og skjøt fire impalaer med messingkulene. To gikk ned i smellen, en med skudd inn bryst og ut bog og en med skudd gjennom begge bogene. De to andre sprang 50 og 70 m med skudd gjennom en bog.
Hastighet: 841 m/s
Presisjon: 12 mm
Diameter: 7 mm
Restvekt: 70 %
Inntrenging: 51 cm
Jeg skjøt åtte impalaer med RWS Speed Tip. Fire av dyrene gikk ned i smellen, mens de fire andre sprang 8-90 meter etter skuddet. På flere av dyrene var det mer enn to utgangshull etter kula. Dette var hull etter fragmenter som ble slengt til alle kanter inne i dyret.
Dette er i tråd med filosofien bak disse kulene: Fremste delen av kula skal fragmentere ved treff, mens resten holder sammen med liten diameter, høy restvekt og god inntrengning. En bukk ble skutt i framkant av bogen med retning motsatt lår, uten at kula gikk gjennom. Bukken gikk ned i smellen, men de fant ikke kula.
Hastighet: 828 m/s
Presisjon: 32 mm
Diameter: 9 mm
Restvekt: 60 %
Inntrenging: 50 cm
Er så resultatet forskjellig fra tidligere erfaringer? Egentlig ikke. Det er ingen bombe at dyrene går raskere ned med gjennomskutte boger. Ni av elleve dyr gikk ned i smellen med begge boger gjennomskutt. Det var bare en hunnimpala og en bukk som klarte motbevise teorien med henholdsvis 6 og 30 meter fluktstrekning.
At høy hastighet og eksplosiv ekspansjon gir mye knall og fall, er heller ingen bombe. Ti av tretten dyr skutt med Norma Evostrike ble bråparkert, mens bare sju av tretten skutt med Norma Bondstrike ble det. Ei fragmenterende kule ødelegger mer, gir raskt blodtrykksfall og fragment treffer ofte rygg- eller halsvirvel, noe som også får dyret raskt ned.
Det samme gjør ei tøffere kule med gjennomskyting av begge bogene. Ved hjerte-/lungeskudd rett bak bogene eller treff i kun en bog, kan dyret ofte løpe relativt langt. Derfor er et godt treff alltid det viktigste, slik at god presisjon på kulene også hører med som en del av regnskapet.