Rovdata har gått gjennom og kvalitetssikret årets datamateriale fra feltregistreringene over hele landet. Resultatet viser at antall jervekull har holdt seg stabilt de siste årene.

– Det er registrert henholdsvis 58, 62 og 63 jervekull i landet de tre siste årene. Bestanden har dermed holdt seg over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull, som Stortinget har bestemt, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Annonse

Ved hjelp av antall jervekull registrert de tre siste årene beregnes det hvor mange voksne dyr det er i bestanden. Beregningene tar utgangspunkt i kunnskap om hvor mange jerv det er i en bestand for hver tispe som føder valper.

– I år er det beregnet å være rundt 382 jerv i Norge, og det er en oppgang på 48 individer, sammenlignet med 2019, forklarer Kindberg.

Størst endring i nord og i Hedmark

Det nasjonale bestandsmålet for jerv er fordelt på fem forvaltningsregioner for jerv i Norge. Hvis man ser på snittet for de tre siste årene, som har betydning for overføring av myndighet til nemdene, så er alle fem rovviltregionene på eller over bestandsmålet.

–  Det har siden i fjor vært størst endring i rovviltregion 8 og i region 5. Lengst nord, i region 8, har det vært en oppgang på fem kull sammenlignet med i fjor, mens det har vært en nedgang på fire kull i region 5, sier Kindberg.

Etter vedtak av Miljødirektoratet er det gjennomført hiuttak av ni av de 63 påviste jervekullene i år. Det er skutt fem tisper og 21 valper.

LES OGSÅ: Derfor blir jakthunder drept av ulv

Overvåkingen av jerv

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Overvåkingen blir utført gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
  • Det anvendes to metoder i overvåkingen; den ene går ut på å registrere hvor mange valpekull som blir født hvert år. Den andre innebærer DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
  • Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
  • Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
  • SNO står hovedsakelig for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre. 
  • DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
  • Resultatene fra hiregistreringene publiseres i en nasjonal rapport 1. oktober hvert år.
  • Tallene blir også sammenstilt med svenske resultater og publisert i en felles skandinavisk rapport 1. november hvert år.