Her tar vi utgangspunkt i jakt på matnyttig vilt. Hvordan kan du unngå å bli sett?
Fargesyn eller svart-hvitt?
De fleste pattedyrene er mest aktive om natten eller tidlig om morgenen og mangler fargesyn. Men de ser skarpt i ulike gråtoner.
Generelt har pattedyrøyet problemer med å justere formen på linsen for å se skarpt på nært hold. Men for pattedyrene er det ofte mindre viktig å se skarpt: Det avgjørende er at de kan oppfatte bevegelser.
Dette er viktig kunnskap når du står der foran garderobeskapet. Blåser vinden i gunstig retning, vil et hjortedyr sjelden se deg så lenge du står i ro.
Rådyret har ikke sett deg skarpt og tydelig, men mer som en diffus skygge. Det er likevel nok til at det er blitt advart.
Ingen andre skapninger på jorda har bedre syn enn rovfuglene. Ei ørn kan skanne landskapet for byttedyr fra flere hundre meters hold mens en vandrefalk kan se en smågnager fra over én kilometers avstand. Snakk om fantastisk syn!
Vi mennesker, resten av pattedyrene og de fleste fuglene har et stereoskopisk syn. Det vil si at de to øynene ser på det samme objektet fra to litt ulike vinkler. Hjernen samordner de to synsinntrykkene og vi får et dybdesyn. For rovfuglen er det helt avgjørende for å kunne beregne nedslaget – bommer ugla noen centimeter på musa eller ørna på rypa, så får den neppe flere sjanser!
Men dette er rovviltet, de er ikke jaktbare for oss. Hva med byttedyrene, viltet? Hva kan de hamle opp med?
Ingen byttedyr kan matche rovfuglenes fantastiske syn, men de har likevel et mottrekk, nemlig øynenes plassering: Mens rovviltets fremoverrettede øyne åpner for et tredimensjonalt dybdesyn, så har planteeterne øynene plassert høyt på oppe i skallen på hver side av hodet. De mister noe av dybdesynet, men får til gjengjeld et langt større synsfelt som gjør det lettere å oppdage eventuelle farer som nærmer seg. Og nettopp øynenes plassering er en utfordring, ikke bare for rovfuglen, men også for den tobeinte jegeren.
Haren kan oppdage ørna nesten uansett hvilken retning angrepet kommer fra. Noe å tenke på når du sniker deg innpå en hare i dagleiet? Harens konsentrasjon er rettet mot sitt eget innspor, men du er likevel helt avhengig av å nærme deg i skjul, selv om du kommer bakfra. Nettopp fordi den mest sannsynlig ellers vil se deg.
JEGERS FOTOKONKURRANSE: Sjekk denne rundens bilder og gi din stemme
Og selv om elgen står med hodet nede i gresset når den beiter, skal du være meeeget oppmerksom på sidesynet. En anelse, og dyret kaster opp hodet og ser rett på deg. Den ser ikke en skarp jeger, men gitt at du står dønn i ro, ser den en diffus statue som stikker seg ut i landskapet og som ikke var der forrige gang. Dyret er advart.
Rugda har tatt det enda lengre: Den har nesten 360 graders syn og muligheten til å oppdage angrep fra en rovfugl, uansett hvilken retning angrepet kommer fra. Så selv om du tilnærmet lydløst nærmer deg fuglehunden i en perfekt rugdestand; vit at du blir observert uansett hvilken retning du kommer fra.
ELGOKSE: En av de store
Så tilbake til garderoben: Det er klærnes gråtoner som er avgjørende. Om jakka er kamofarget, grønn eller sjokk rosa er av mindre betydning. Langt viktigere er hvor lydløs den er mot vegetasjonen og din egen evne til å smyge deg innpå viltet eller å sitte i ro. Men det er en annen sak…