Selv har jeg en stående fuglehund av den nederlandske rasen stabijhoun. Denne bruker jeg primært som ettersøkshund på skadet hjortevilt. Foruten å gå ettersøk og en del sporprøver i sesongen, synes jeg også det er kjekt å dra på utstilling. Når jeg er på utstilling, er det lærerikt å treffe både andre hundeeiere og hunder av mange slags raser. Her finner du alt fra selskapshunder som papillon og pomeranian, til typiske jaktraser som elghunder, beagler, settere og bassets.

Andre jegere sier ofte at utstillinger bare er fesjå og totalt unødvendig. «Jaktbikkja viser sine kvaliteter i skauen, ikke på utstilling!» utbasuneres det bombastisk. Joda, en utstilling er nødvendigvis et fesjå, siden det handler om å vise fram hunden fra sin beste side – noe som er jobben til eieren/ handleren. Så hva med å tenke gjennom hvordan ekvipasjen framstår, når målet er å vise at bikkja også duger til avl?