Mens viltet sannsynligvis får en større eller mindre skade å kjempe med, blir du sittende å klø deg i skjegget, full av vonde følelser samt et og annet våpenteknisk spørsmål i etterkant.
Dårlig skyting kan du reparere med jevnlig trening. Våpentekniske problemer er det derimot verre å rede ut uten fagkyndig hjelp.
Alle våre saker om jaktvåpen finner du her!

BØRSEMAKEREN: Her måtte det hentes inn både kunnskap og velvilje. Jeg antydet en dårlig betalt jobb, men Didrik børsemaker tok ikke en gang betenkningstid. Sånn skar’re værra!
En dempet apostel
For rundt tjue år siden var jeg en av dem som begynte å spre stor begeistring i jaktpressen omkring bruk av lyddemper. Derfor føler jeg meg nå forpliktet til også å presentere noen tvilsomme erfaringer jeg har gjort.
Kort sagt dreier det seg om forholdet mellom kulediameter og demperdiameter, i tillegg til nøyaktig arbeid fra børsemaker og våpenprodusent. Det er jo sånn da, at jo mindre klaringen er mellom kule og dempervegg, jo mer effekt kan du dra ut av demperen.
LES OGSÅ: Test av fem ferske rifler
I desibeljagets tidsalder er dette faktum alene naturlig nok noe som gjør det svært fristende for demperprodusenten å redusere klaringen til et minimum. Men det innebærer altså også økt sjanse for at kula vil berøre demperveggen på vei ut – mest sannsynlig uten fare for jegeren, men med økt risiko for skadeskyting.

TEORI OG PRAKSIS: Vi hadde en papir-ide om hva som skjedde når marginene ble for små. Det stemte også i praksis.
Hypotetisk symmetri
Som våpenbruker har du sikkert jevnlig hørt hvor mye bedre man skyter med demper, om hvor ofte demperen medfører bedre presisjon og diverse andre positive effekter. Denne informasjonen er helt riktig, men man glemmer å opplyse at det nødvendigvis ligger noen forutsetninger bak disse fakta.
Mange produsenter bruker bare 0,4-0,5 mm klaring rundt kula ut til demperveggen innvendig. For en demper i kaliber .30 vil da hullet i demperen være 8,7 mm. Symmetrisk klaring er helt hypotetisk, ettersom det er mange toleransestyrte faktorer som påvirker dette målet.

GOD TILTREKNING: Demperen er dratt til, og deretter løsnet ca 1/40 omdreining. Virkningen er visuelt forsterket med boret: Se hvordan demperen henger på gjengene! Dette skuddet vil dra til helvete om du ikke strammer demperen inntil brøsteflata. Var det noen som kjente igjen superlettvekteren fra Tronrud Engineering?
Feilkilder
La oss først se på noen punkter som sammen eller hver for seg, vil kunne sende ei kule på ville veier.
- En demper montert på ei pipe er ingen «rett» forbindelse. Den er så rett som produksjonstoleransene setter som et akseptabelt kast. Altså hvor mye demperen kan være ute av senter når den er skrudd på en gjenget bolt. En vanlig produksjonstoleranse her kan være 0,1 mm på enden av demperen. Allerede her kan altså 0,1 mm av klaringen være brukt opp.
- Ingen løp er absolutt rette – men igjen finnes det toleranser. Skjevheter rettes opp ved å «bøye» løpet, og det er de ytterste centimeterne av pipa som bestemmer retningen på kula. Er buen de siste fem cm for eksempel 0,1 mm, vil dette utgjøre 0,3 mm hvis du måler 15 cm utenfor pipetuppen – noe som typisk vil være ved fronten av demperens munningshull.
- Våpenet beveger seg etter at kula har forlatt munningen – altså mens kula er på vei inn gjennom demperen. Det er litt usikkert hvor mye dette kan utgjøre, men noen hundredeler kan det fort bli. Pipesvingninger kan i teorien også påvirke hvordan kula treffer demperhullet.
- Gjengeparti/ brøsteflate i forhold til løpets kjernelinje. Her må vi stole på børsemakeren. Avvik på 1,2 mm-1,3 mm på 15 cm er helt vanlig. Selv fabrikkgjengede piper har ofte en toleranse på 0,1 mm ved 15 cm.
- Skade på brøstekant på demperen eller våpenet: Et ørlite slag kan lage en bulk på viktige flater på demperen eller våpenet. Eksempelvis vil en «usynlig» bulk på 0,02 mm ved en diameter på 14 mm (vanligste gjengediameter er MF14x1,0) presse demperen 0,2 mm ut av senter målt 15 cm fra løpsmunningen.
- Et rusk (for eksempel et gruskorn) som er hardt nok til ikke å bli knust fullstendig, vil ha samme virkning. I dette tilfellet er 0,2 mm usedvanlig lite.

TESTPIPER: Sonic the Ghost-systemet var genialt for å teste marginene: Da kunne vi sjekke endringene i dempeeffekt med ulik klaring, men samme demper.
Test utenfor anbefaling
Dette var noen potensielt uheldige eksempler. Som du ser, skal det ikke mye til før du har ei kule som subber stjerten inntil demperveggen. Og da har du garantert problemer.
Men hvor store problemer? Og hvor stor er gevinsten ved å gamble på trange marginer; hvor mye av dempereffekten går egentlig tapt?
Det var åpenbart at for å få nøyaktige tall på hvor stort kast det er på ulike lyddempere, måtte jeg få dreid et gjengeparti til nøyeste toleranse. Og da måtte vi ha en fagkyndig børsemaker.
Vi valgte å prøve oss først med den danske demperen Sonic the Ghost. Den er utstyrt med utskiftbare innerrør, og er slik sett ideell til dette forsøket.
Vi gikk imot anbefalingen og skjøt 6,5 mm kule gjennom rødt rør. Dette er altfor liten klaring og tåler ikke noen andre feil. Resultatet? Joda, det er riktignok ørlite å hente på effekt, men du risikerer å sette hardt imot hardt!
Som du ser, var det ikke veldig mye demping ekstra vi fikk ved å gamble på marginene.
Kastekontroll
Vi fortsatte eksperimentet. I tabellen under finner du måling av kast hos seks kjente dempere. Alle demperne var «innafor», vil jeg hevde:
Moralen er...
Vi gjorde også noen forsøk på ytre påkjenninger på vår nydreide superpipe:
En papirbit (0,05 mm) på ei side av brøsteflata ga 1,5 mm kast ved dempermunningen på motsatt side.
Et kakk med hammeren mot kanten av brøsteflata ga 1,0 mm kast.
Et hårstrå i klyp gir vel neppe noen problemer, men det ga faktisk utslag på instrumentet.
Et kakk med hammeren på selve gjengepartiet derimot, ga som ventet ingen utslag.
Som du ser, skal det ikke mye til før kula er på ville veier. Det eneste jeg kan gjøre, er å be deg å være oppmerksom på problemstillingen.
Men jeg har et viktig tilleggsråd: Sjekk jevnlig at demperen er godt tilskrudd: Der ligger nemlig djevelen fort i detaljene!

UBOTELIG SKADE: En bulk eller annen skade på denne flaten må du få børsemakeren til å stelle pent med. Denne ubetydelige bulken (se pila) ga en hel millimeter kast ved dempermunningen.

BREMSESPOR: Her ser du hva som skjer når klaringen er for liten (se pila). Dette blir i beste fall en bom. Systemet med utskiftbare innerrør er for øvrig genialt!