Presisjon har alltid vært et tema blant jegere og skyttere. Som guttunge og lovende spurvejeger husker jeg fortellingen om Davy Crockett som var så dyktig med en gammel munnlader at han kløyvde den svære blykula mot eggen av en kniv som var festet i ei rotvelte.
Avstanden kan jeg ikke huske det ble sagt noe om, men det synes ganske klart at selv om outfitteren med pelslue sikkert skjøt som en gud, må det også ha vært en fenomenal presisjon på børsa hans.
Jeg blei ikke veldig gammel før jeg skjønte at disse resultatene ikke nødvendigvis var korrekt og samvittighetsfullt gjengitt.
Dette er bueminutt
Bueminutt, eller MOA på amerikansk, er et begrep som vi ofte støter på i forbindelse med presisjonsangivelse. MOA er en forkortelse for Minute of Angle, som er et segment av en sirkel. Ute i felten blir dette segmentet litt forskjellig avhengig av om vi legger ny sirkel (400 grader) eller gammel sirkel(360 grader) til grunn.
Bueminutt er oftest beskrevet ut fra en verdi på en 360 graders sirkel der hver grad igjen blir delt i 60 minutter. Størrelsen på det segmentet som dette ene bueminuttet (MOA) utgjør i en sirkel med 100 meters radie lar seg altså regne ut etter følgende formel: Diameter (200m) x 3,14 = sirkelomkrets (628m).
Sirkelomkrets dividert på antall minutter (21600) blir et vinkelsegment på 0,029074 meter på hundre meter. Eller 29,07 millimeter. Altså ett bueminutt (MOA).
Det vil si 29,07 millimeter på hundre meters hold, eller 26,6 millimeter på hundre yards. I miljøet blir det akseptert en avrunding og raust godkjent for lettvinthets skyld at et bueminutt (MOA) avrundes til jevnt én tomme (25,4 mm) på 100 yards. Og da kan vel vi europeere tillate oss å betrakte bueminuttet som 30 mm på 100 meter.
Og da skjønner du sikkert at det på dobbelt avstand blir bueminuttet det dobbelte. Men det er fremdeles bare ett bueminutt.
TEKNISK PRESISJON: Alle ledd må spille på lag. Kikkertmontasjen er således et meget viktig ledd. Denne løsningen er nok ikke å stole på, men så er den da også kreativt konstruert for anledningen.
God presisjon - hva er det?
Derfor er det litt artig å registrere at presisjon fremdeles er et tema som frambringer både eventyrlige overdrivelser og rene løgner.
- Fy faen. Rifla mi skyter høl i høl med dissa patrona!
Har du hørt denne uttalelsen før?
Nå er det kanskje ikke bestandig så bokstavelig ment, men jeg klarer ikke alltid å tie stille når slikt blir hevdet.
- Å nei du, min gode mann. Det tror jeg ikke noe på. Enkelte riktig små grupper i ny og ne? Sikkert. Men høl i høl? Ikke tale om!
Men god presisjon, hva er det?
STØHOLD: Du skal ha godt anlegg og våpen med liten teknisk spredning for å prestere skyting med praktisk presisjon i denne klassen. Her er kombi’en perfekt innskutt for både hagle- og riflejakting.
Akkurat det er det ulike oppfatninger av. Kanskje vi heller skulle si god nok presisjon? Da blir det i alle fall litt lettere å relatere spørsmålet opp mot den praktiske bruken av rifla.
Det sier seg sjøl at du som vasser rundt i djupsnøen for å prøve å kneppe små blåsvarte fjørballer i busketoppene på 200 meters hold har behov for verktøy med bedre presisjon enn du som på 40 meters hold skal plassere en blykladd i en elgskrott så diger som ei folkevogn.
Vi kan se litt på disse jegernes nytte av presisjon. Og sånn for lettvinthetsskyld kan vi jo standardisere skuddholdet til 100 meter.
Orrfuglen er liten, og for å felle den effektivt og realt er det antakeligvis realistisk å se på vitalt område omtrent så stort som den berømmelige snusboksen. Elgen har vel sånn røflig et treffområde på størrelse med en utgivelse fra dagspressen – VG for eksempel.
For å felle fuglen må rifla altså plassere skuddene innenfor snusboksen, og for å ta livet av kreaturet på fire bein, må skuddene sitte i VG’en. Og nå prater vi om minstekrav. Men er dette god nok presisjon? Tja, teoretisk er det vel det. Så fremt du som skytter har null egenspredning, og rifla er senterinnskutt, er fjørballen din.
Nå skjønner vi jo alle at det ikke er noen som drar på elgjakt med VG som bevis på riflas skyteegenskaper. Enn skjønt, under skyteprøva om sommeren kan man saktens lure.
Det er rett og slett så enkelt at ettersom gruppestørrelsene minker, reduseres også konsekvensene av egne siktefeil. Så det ideelle ville dermed vært å ha ei rifle som skyter nettopp høl i høl. Men siden dette ikke er realistisk, må det jo bli en mellomting.
LES OGSÅ: Covid og krig rammer jakta
RENHOLD: Ren pipe er en forutsetning for presisjon. Men det finnes et rikholdig utvalg av lurium til det bruket.
Praktisk presisjon
Å forberede våpenet for best mulig presisjon er en viktig del av jegerforberedelsene, men jeg har tidligere hevdet at jeg ikke er hysterisk på dette området. Og jeg er fremdeles i prinsippet av den oppfatning.
La oss si at storviltrifla di setter skuddene innenfor snusboksen (ca 7 centimeter eller snaue 3 tommer) på 100 meters hold fra skytebenk, og at du sjøl har en egenspredning på om lag 10 centimeter fra en grei sittende stilling. Det betyr at du må regne med en praktisk presisjon på rundt 17 centimeter på hundre meters hold.
Men en dag får du det kanskje for deg at du vil forbedre presisjonen på rifla og setter en børsemaker på jobben. Han fikser saken og leverer rifla i stand til å plassere skuddene på 30 millimeter. Altså en halvering av riflas egenspredning og vel så det.
Neste gang på skytebanen vil du som følge av dette skyte innenfor om lag 14 centimeter. Og det var det. Til tross for en dramatisk bedring av våpenets presisjon, ser du likevel ikke så store forbedringer i praktisk presisjon. Børsemakeren kunne nemlig ikke gjøre noe med din egenspredning.
Hvis du nå skal ut på toppjakt, kan du jo regne med å nytte en bedre skytestilling. Jeg vil tro at når du ligger med rifla i støhold på vadmelssekken, eller med en tofot på skaren, har du en praktisk presisjon som gjør deg i stand til å kneppe snusboksen på 100 meter, nå som rifla har vært hos børsemaker. Og det skulle vel klare seg. I alle fall på moderate hold. Men tenk over at både riflas egenspredning og din egenspredning dobles om holdet dobles. Statistisk i alle fall.
Og for å ha litt bedre margin om holdet skulle bli lenger, sender du rifla på nytt til smeden med beskjed om ytterligere halvering av gruppestørrelsene. Det blir en vrien oppgave, men så lenge dette er et tenkt tilfelle er jo alt mulig. Og la oss nå si at du får rifla tilbake med mulighet til å skyte treskuddssamlinger på 15 millimeter fra skytebenk. Jeg vil hevde at teknisk presisjon på 15 millimeter med ei jaktrifle er mulig å få til, men det er svært få som opplever så små grupper.
KJØPEPATRONER: Det er nok lettere å finne ekstrem presisjon for en lidenskapelig hjemmelader enn en som må ty til «kjøpepatroner». Det kan by på mye testing.
Enkel filosofi
Med så presist våpen, liggende på magen med tofot og godt humør, kan du dermed statistisk putte skuddene innenfor la oss si to tommer på 100 meter. En merkbar og verdifull bedring av praktisk presisjon, ja vel, men likevel ikke dramatisk.
Som du ser er det rett og slett opp til deg og dine skyteferdigheter å avgjøre hvor skuddet skal sitte. Det er det viktigste elementet i praktisk presisjon, men samtidig er det en uomtvistelig sannhet at om du har aldri så gode ferdigheter kan du ikke nå helt fram om ikke våpenets presisjon spiller på lag.
Presisjon er basert på en enkel filosofi. Nemlig at ting skal skje så likt som mulig fra skudd til skudd. Stokk og låskasse skal ta i mot rekylkreftene uten noe svikt, bolten må låse jevnt og symmetrisk, kammeret skal passe og pipa skal være rett og jevn. Det kan vel være sånn omtrent tusen variabler.
Tenk på dette når du sitter ved skytebenken og strever med å krympe gruppene under bueminuttet. Det er vel heller sjelden du er ute for å snipe spurv på tohundre meters hold.
Treffer du en boks med General så kanskje du heller skulle bruke tid og ammo til å trene med den presisjonen du har?
TEKNISK PRESISJON: Alle ledd må spille på lag. Kikkertmontasjen er således et meget viktig ledd. Denne løsningen er nok ikke å stole på, men så er den da også kreativt konstruert for anledningen.
Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i mars 2016.
