"Antallet ynglinger av jerv og gaupe har de siste årene ligget betydelig over bestandsmålet. Rovviltforvaltningen skal skje på en slik måte at antallet ynglinger holdes så nær bestandsmålet som mulig, og forvaltningen iverksetter de tiltak som er nødvendig i tråd med teksten nedenfor", heter det i Stortingets vedtak.
LES OGSÅ: Frustrert over SNO-uttak under jervejakta
Bestand stabilt over målet
Her er status for antallet jerveynglinger i årene etter rovviltforliket (før hiuttak i parentes):
2012 | 51 | (68) |
2013 | 40 | (44) |
2014 | 40 | (52) |
2015 | 48 | (65) |
2016 | 43 | (50) |
2017 | 30 | (40) |
2018 | 55 | (58) |
2019 | 53 | (62) |
2020 | 54 | (63) |
2021 | 52 | (60) |
Snitt | 46,6 | (56,2) |
Uten hiuttak har bestanden i snitt ligget 45 prosent over bestandsmålet. Sjøl etter hiuttak ligger bestanden i tiårsperioden 20 prosent over Stortingets bestandsmål, men da er det særlig noen år i starten som drar ned snittet: De siste tre årene har bestanden ligget 30 prosent over bestandsmålet.
LES OGSÅ: Tips til åtejakt på jerv
Fast kontroll
Hvert år gjennomføres en kontroll av kjente og nye ynglelokaliteter for jerv over hele landet med mål om å registrere årets jervekull. Feltarbeidet ledes av Statens naturoppsyn (SNO), mens Rovdata går gjennom og kvalitetssikrer datamaterialet i etterkant.
Årets resultat viser at antall jervekull har holdt seg stabilt de siste årene.
– Det er påvist henholdsvis 62, 63 og 60 dokumenterte og antatte jervekull i Norge de tre siste årene. Bestanden er dermed over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull som Stortinget har bestemt, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Nedgang i nord, vekst i Hedmark
Det er rovviltregion 8 (Troms og Finnmark) og region 5 (Hedmark) som har størst endring i antall kull fra i fjor til i år.
I region 8 er det en nedgang på ni kull, mens det er tilsvarende oppgang på ni kull i region 5.
I region 7 (Nordland) er det registrert en nedgang på fire kull. I region 3 (Oppland) er det en oppgang på ett kull, mens antall kull i region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) er uendra.
LES OGSÅ: Effektiv kvartett på gaupejakt
Myndighet til rovviltnemdene
Det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige kull er fordelt på fem forvaltningsregioner for jerv i Norge. Årets resultat ligger over det fastsatte målet i alle regionene, unntatt region 7 (Nordland) og region 8 (Troms og Finnmark).
Det varierer hvor mange tisper som føder valper hvert år, blant anna på grunn av tispenes alder og mattilgang før ynglesesongen. Rovdata bruker derfor et gjennomsnitt av antall kull de tre siste årene når bestandsstørrelsen skal estimeres. Det har også betydning for om rovviltnemdene får overført myndighet fra Miljødirektoratet.
– Når vi ser på snittet for de tre siste årene, så er alle fem rovviltregionene på eller over bestandsmålet, forklarer Kindberg.
386 voksne jerver
Ut fra gjennomsnittet av antall kull, beregner Rovdata også hvor mange voksne dyr bestanden består av før årets yngling. Det tas da utgangspunkt i kunnskap om hvor mange jerver det er i en bestand for hver tispe som føder valper.
– Det er i år estimert rundt 386 individer i landet, som er på samme nivå med 382 individer i 2020. Et år med 58 påviste ynglinger har gått ut (2018) og er erstattet av et år med 60 ynglinger (2021), noe som gir lite utslag på den estimerte bestandsstørrelsen. Resultatet stemmer også godt med estimatet på 378 voksne jerver vinteren 2019/2020 fra en fangst-gjenfangst modell basert på DNA-data, sier Kindberg.
Åtte kull felt i hiuttak
Etter vedtak av Miljødirektoratet er det gjennomført hiuttak av åtte av de 60 påviste jervekullene i år. Det er skutt 5 tisper og 18 valper.
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig. Overvåkinga blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Det anvendes to metoder i overvåkingen; den ene går ut på å registrere hvor mange valpekull som blir født hvert år. Den andre innebærer DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
LES OGSÅ: Jakt på gullsjakal
