– Villreinen er en garantist for å bevare de flotte fjellområdene vi har, og jeg tror ikke det bare er jegerne som har savnet villreinen. Det er flere som har fått øynene opp, og kjent på savnet som man ikke har kjent på før. Det er stusselig å gå i fjellområdene nå, det er jo på en måte tomt!
I den sørlige delen av Nordfjella, sone 2, er det igjen rundt 500 dyr, der det ikke er påvist noen smitte. Planen er i utgangspunktet å tilbakeføre villrein fra sone 2 til sone 1, men da må flokken være friskmeldt. Det er allerede tatt mye prøver av reinen som holder til i sone 2, og det er ikke funnet noen med CWD.
– Vi ønsker å friskmelde på bestandsnivå, selv om det har vært forslag om å friskmelde på enkeltnivå. Vi mener derimot at det er mye mer dyrevelferd å friskmelde hele flokken, enn å måtte ta ut ett og ett dyr for å ta prøver, sier Tufto.
I tiden fremover er det planlagt jakt i sone 2 for å skaffe mer informasjon og grunnlag for å reetablere villrein i sone 1 i løpet tre år. Det er lagt opp til en kvote på 100 dyr, der femti prosent er voksne bukker på over 2,5 år. Planen er at stammen på 500 dyr blir litt mindre før den skal vokse.
– På denne måten får vi friskmeldt stammen i et raskere tempo. Med et såpass stort uttak får vi flere prøver, og resultat som gjør at vi kan friskmelde stammen og etter hvert ta i bruk sone 1 som villreinområde igjen.
90 prosent sikkerhet for friskmelding
Fjorårets strukturtelling viste en økning til 7 prosent bukk i sone 2 i Nordfjella, etter et lavt uttak med begrenset jakt dette året. Bukkene er de som har hatt flest tilfeller av CWD, og det er derfor ønskelig å ta ut flest av disse. Samtidig sier "modellen for sannsynlighet for fravær av CWD i Nordfjella", som veterinærinstituttet arbeider ut fra, at villreinstammen i Nordfjella med 90 prosent sikkerhet er friskmeldt.
– Såvidt jeg vet er det ingen andre villreinstammer i Norge som har kommet så høyt opp på denne tabellen. Etter funn av CWD på Hardangervidda ble Nordfjellastammen satt ned til 25 prosent sikkerhet at de var smittefri, så vi har gått en ekstra strafferunde for å komme dit vi er i dag, forteller Tufto.
Han har nå stor tro på at det ikke finnes noe smitte. Alternativet til å tilbakeføre sone 2- dyra er å starte med tamrein, sette inn villreinbukk, og så blir tamreinen vill i løpet av noen år.
– Det trenger jo ikke å ta så lang tid, men det er ingen tvil om at tilbakeføring fra sone 2- dyra er den beste løsningen. Og på folkemunne vil det nok etter noen år fortsatt være tamrein.
Nylig ble det siste møtet avholdt i reetableringsgruppa for området, og nå skal arbeidet oppsummeres i en innstilling til Miljødirektoratet og Mattilsynet i august. Den skal si noe om hvordan og når villreinstammen bør bygges opp igjen.
LES OGSÅ: Slik lykkes du med villreinjakta
