Kulissene for denne jakta kunne ikke blitt bedre. At været også strålte fra sin beste side gjorde ikke de kommende tre dager noe dårligere.
Selv om vi ikke huserte i selve hovedhuset, led vi ingen nød. Vi hadde det helt topp i «Meieribygningen». Må si jeg føler en vis ærbødighet over å være på denne eiendommen med tanke på at «kollega» - uten noen sammenligning forøvrig - Aasmund Olavson Vinje besøkte Odals Værk på vei til kongekroninga i Trondheim i 1860. Selv var jeg her første gang på harejakt i 2001.
FLYTEMYR: Her er gutta ved én av flere flytemyrer som Morten måtte balansere på – med frykt for å bli rimelig blaut …
Vi blir møtt av dagens bestyrer, Christine Stang Opsahl, og hun forteller med glede om brukets historie. Og det er litt av en historie dette bruket har. Værket ble startet som en industrivirksomhet på slutten av 1600-tallet da Lars Robsahm fant jernmalm i grunnen på Vallstad gård, der Odals Værk ligger i dag. Dette ble senere Fossgruva i Kongsvinger.
Robsahm demmet også opp vassdraget fra åsryggen mot Kongsvinger for å kunne magasinere vann til å drive vannhjulene på Værket. Resultatet av dette ble oppdemningene av Fløyta, Vallsjøen og Gjøralsjøen, samt flere mindre tjern i vassdraget.
Guide: Slik flår du beveren
«Har man med en journalist fra «Storstaden» så må man jaggu servere litt action.»
Christine er bestyrer eller daglig leder, og overtok driften etter sin far, godseier Helge Opsahl i august 2009. Skogsjefen, Ulrich Peter Kössler, kom hit våren 2005 og har administrert skogen siden 2006. Han er også gift med Christine. Har man ikke besøkt dette stedet, burde man jaggu sette av noen timer til en omvisning i løpet av året. Serien «Herskapelig» med Toppen Bech satte virkelig bruket på TV-kartet, i 2002.
EFFEKTIV: Det er mye å velge mellom av kuler og kalibre, men her er godsakene gutta boys bruker. 243 & 6,5x55.
Jaktstart
Tidlig morgen, fuglelivet har holdt det gående hele natta og tre trøtte jegere ramler ut av respektive senger, klare for vårens vakreste eventyr! To med våpen og undertegnede med kamera. Arild Andersen og undertegnede skal opp til bekken som renner ut i Gjøransjøen. Her oser det av bever! På denne plassen hadde Arild felt bever før, og har jaggu tenkt å gjøre det samme igjen! -Har man med en journalist fra «Storstaden» så må man jaggu servere litt action, humrer jegeren.
PLOGEN: Lett gjenkjennelig for de av oss som ferdes i nærmiljøet til denne fantastiske gnager.
Jeger nummer to er Morten Svendsen. Han er også kjent i området og har skutt bever her tidligere. Han skal teste forholdene ved Bjortjern. Tid i yrende vårskog er trolig det beste rusmiddel naturen har å by på. Naturen yrer og man blir så utrolig våken og skjerpet av fuglesangen og den friske lufta som fyller nesebor og lunger med velbehag – Gud, dette er deilig! Men, første økt på morran gir dessverre ingen skuddsjanse på bever, for verken Morten eller Arild! Vi så alle bever, men det ble med det.
Bever i siktet
Kvelden nærmer seg og vi er atter på plass i kjente omgivelser.Vi sitter bak ei rotvelte, lett dandert med et kamonett som Arild alltid har med i sekken. Så skjer det noe vakkert! En svarttrost kommer inn for landing på rotvelta vi sitter bak, og gjør seg straks klar for en liten intimkonsert, fullstendig uvitende om vår eksistens. Først noen vaklende toner, før det hele tar av, og nå øser den av repertoaret som fyller rom, tid og sted – Makan! Men så: Uvitende om jegernes ankomst siger en bever bedagelig medstrøms nedover bekken, mot rotvelta og naturens egen Pavarotti. Det neste som skjer er både dramatisk, slemt - da særlig mot svarttrosten, og voldsomt! Ting skjer uten fugl og fotografs viten bak rotvelta den kvelden. Under skyggelua til Arild fanger plutselig «goøyet» opp beveren som kommer sigende inn mot børseløpet, og innøvde refleksbevegelser gjennom mange år sender «Pavarotti» rett ut av intimkonserten og inn i en vill flukt!
Undertegnede rekker ikke å heve kamera før børsa har funnet vei over kamonettet og sender ei kule i beveren som akkurat rekker å sette beina på tørr mark. Bang! Det føles som hele skogen skjelver der jegeren snur hodet sakte mot meg og sender «hva var det jeg sa gliset» som svar på mitt spørrende ansiktsuttrykk! Jepp, beveren er klar til pelsing!
Wow, det var jaggu litt av en start på jakta, tenker jeg, og smiler tilbake. Klokka viser 20:30 og vi er klare for besiktigelse og foto av beveren som ligger livløs på andre siden av bekken. Jegerlykken smiler til oss begge.
URLANDSKAP: Det er noe merkelig og nesten litt nifst over dette landskapet. Ser nesten ut som om det har vært utsatt for en naturkatastrofe.
Bever i plog
Morten sitter i skogkanten, ikke så langt unna en beverhytte som bærer preg av å være i bruk. Det Arild og jeg ikke visste var at Morten faktisk allerede hadde skutt en bever. Dette hadde skjedd: Plutselig hadde vannflata blitt brutt av en «plog» som kom sakte rundt odden der han satt, med retning hytta. Omtrent der jegeren sitter, men noe lengre ut, lå det flere ferske gnag på større partier med hengemyr, og det var garantert hit den skulle. Ganske riktig, den kommer inn for «landing!»
«Jegeren kan gratulere seg selv med fangsten før han skal oppleve en time med hasardiøs forflytning, på sviktende myr og bunnløst vann - med livet som innsats! »
Morten finner beveren klart som dagen i riflekikkerten der den sklir opp på land. Straks setter den i gang med å gnage. Det freser fra demperen og beveren ligger rett ut i smellet. Klokka er 20:15. Morten er fortsatt sterk i troen på at det er flere der ute, og blir liggende. Tiden nå benyttes til å tenke på hvordan han i alle dager skal greie å hente beveren uten å bli blaut på beina..? Der! Klokka viser 20:45 da bever nummer to kommer i kjølvannet til den første – de er av samme størrelse, så dette er garantert søsken. På ny gjentar prosessen seg og bever nummer to felles to meter fra den første.
Nå kan jegeren endelig gratulere seg selv med fangsten før han skal oppleve én time med hasardiøs forflytning, på sviktende myr og bunnløst vann - med «livet» som innsats! Han berger både død bever og seg selv, men gjør ikke samme runde en gang til!
TEAMWORK: Her er resultatet av tre dager med beverjakt, fotografert med Fløyta i bakgrunnen.
Innveiing
Vel framme på «slakteplassen» blir beveren til Arild behørig gratulert av Morten som ikke har nevnt med ett ord at han har skutt to stykker – luringen! Da Arild begynner å dra på med selvskryt om «kjempen» på 21,8 kg heller plutselig Morten to bevere ut av ryggsekken! At jeg ikke fikk tatt et bilde av trynet til Arild der og da vil jeg angre på så lenge jeg lever! Vi lo godt den kvelden…
Fine dager blir fort brukte dager, og nå var det kun morgenjakt igjen. Det hadde ikke blitt skutt flere bevere, men vi hadde observert både to og tre andre individer, så vi gikk for gull siste jaktdag. Det skulle bli Morten som fikk æren av å felle den siste beveren dette året.
ØRNØYE: Med godt brukt kikkert holdt Arild beverstammen under oppsikt. Her var det han som var høvding!
Tidlig morgen, klokka er 05:45, dukker en bever opp i elva som renner ut fra Fløyta. På silkeføtter følger Morten beveren der den sklir langs elvekanten i det brune vannet som er farget av jord og moll. Gult vissent gress setter rammen langs den brune elva og beveren bryter det monotone med plogbevegelsen som forteller om liv, som snart blir og er et levd liv! Morten får det som han vil, og når beveren tar en liten pust i «bakken», smeller det!
Fine dager i herskaplige omgivelser har gjort dette til «vårens vakreste eventyr».
Odals Værk
Odals Værk utviklet utover på 1700-tallet sitt helt eget samfunn med selvstendig økonomi, eget forsyningssystem, egne rettsregler og eget skole- og fattigvesen. Verkseieren hadde også fullmakt til å gi bøter for drukkenskap, slagsmål og andre forseelser. Det ble årlig betalt en fattigskatt av alle som arbeidet på Værket. I 1782 var tallet på antall betalende arbeidere 111. I 1801 bodde det 437 mennesker på Værket. I det påfølgende århundret sank befolkningsmengden nesten til det halve. Jernverket ble nedlagt for godt i 1835.
På det meste, i 1835, var det to bruk og 50 plasser, 41 med jord og ni uten på Odals Værk. Utenom jernverket har virksomheten omfattet sagbruk, mølle, teglverk, bryggeri og frørenseri.
Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i januar 2017.
