– Det folk typisk spør om er om ikke ei mus kan springe igjennom mange ganger, men vi har gjort studier som viser at hvor mange smågnagere som er i området sammenfaller veldig godt med hvor mange som løper gjennom kamerafella, forteller Eivind Flittie Kleiven, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet.
Hvorfor er det sånn at det noen år vrimler av lemen og mus, der de nærmest er over alt, mens det andre år ikke er en eneste å se? Forskerne er ikke enig. En ny metode er nå foreslått, i arbeidet med å bedre forstå syklusen til smågnagere.
BAK STEINER: Kamerafella dekkes med stein for at snø ikke skal drifte inn i den å dekke til kamera. (Foto: Eivind kleiven)
På oppdrag fra Miljødirektoratet
Smågnagerne er selve grunnsteinen i økosystemet i fjellet, men også i skogen. Kollapser bestanden går det hardt ut over andre arter, som for eksempel skogsfugl og ryper, da rovvilt må nøye seg med alternative matkilder. Spesielt fjellreven og snøugla, som er rødlistet, er helt avhengige av god tilgang på smågnagere for å få avkom, og da spesielt lemen. Finner man ut hva som styrer smågnagersyklusene, vil det være svært nyttig kunnskap i videre forskning.
Etter at Miljødirektoratet (MD) ønsket å få på plass en landsdekkende overvåking av smågnagerbestandene, var det Norsk Institutt for naturforskning (NINA) og Universitet i Tromsø (UiT) som felles ble tildelt oppdraget, som nå har laget en rapport, som skal danne grunnlaget for avgjørelsen.
– Vi har fått i oppdrag av MD å planlegge et nasjonalt overvåkningsprogram for smågnagere, basert på overvåkning med viltkamera. Metoden brukes i dag på Varangerhalvøya, og jeg har skrevet doktorgrad basert på disse kamerafellene og bevist at dette fungerer, forteller Kleiven.
– Jeg tror grunnen til at MD vil ha det, er at det er et ønske om å kartlegge tilstanden til de ulike økosystemene vi har, og i fjellet er smågnagere noen av de viktigste artene for dynamikken. De har for eksempel stor påvirkning på fjellreven og snøugla, men også hvor mye ryper det er.
Tunnel med tilpasset viltkamera
Rapporten er altså basert på en kamerafelle som Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) har utviklet på Varangerhalvøya. Kamerafellen tar bilde når en smågnager beveger seg gjennom fella, sommer som vinter. Dette er en skånsom og effektiv overvåkning, i motsetning til klappfeller, som har vært etisk problematisk i tillegg til sine svært begrensede datainnhentinger, da fellene kun har vært utplassert noen dager i året.
– Kamerafella består av en metalltunnel som er ca en halvmeter lang, med et viltkamera i taket som er modifisert fra kameraprodusenten slik at det er fokusert til veldig korte avstander med vidvinkellinse og tar kjappe bilder. Smågnagere oppsøker slike små hulrom for å få beskyttelse fra rovdyr, så de søker naturlig til slike steder. Fellene blir satt på naturlige steder, gjerne i steinkanter.
– Det folk typisk spør om er om ikke ei mus kan springe igjennom mange ganger, men vi har gjort studier som viser at hvor mange smågnagere som er i området sammenfaller veldig godt med hvor mange som løper gjennom kamerafella.
EFFEKTIVT: Kamerafellen kan operere hele året, noe som kan gi viktige svar. (Foto: Leif Einar Støvern)
Skal erstatte klappfeller
– Det er blitt gjort noe overvåkning tidligere, men ikke med stor utstrekning i fjellet, og så har man da brukt klappfeller, som er det samme man bruker hjemme hvis man får inn ei mus. Tidligere satt man altså ut mange slike feller og så sett hvor mange man har drept. Det er etisk problematisk, og så er det et veldig arbeidskrevende opplegg. Man har typisk gjort dette to ganger i året; rett etter snøen har smeltet og rett før snøen legger seg igjen.
Med et mål om å dokumentere utviklingen hos smågnagerbestandene gjennom året og mellom år, kommer det frem i rapporten at smågnagerovervåkningen bør skje gjennom 50 ulike lokaliteter, som er landsdekkende.
– Det er ganske sterke signal fra MD om at de kommer til å finne noe penger til prosjektet, men hvor mye det blir vet vi ikke enda, avhengig av statsbudsjettet. Rundt juletider får vi vite dette. Vi har foreslått 50 områder over hele landet, men på laveste nivå har vi foreslått 12 områder, avhengig av hvor mye penger som blir satt til dette. Selv på laveste nivå vil det bli mye bedre enn i dag, men det blir selvsagt noe fragmentert og ikke like detaljerte data.
LES OGSÅ: Rekordår: Fjellreven på opptur
Røyskatt og snømus kan være årsaken
– Det er ikke godt bevist hva som styrer de store svingningene hos smågnagere. Vi tror grunnen til at man ikke er kommet lenger er at man ikke har kunnet overvåke de om vinteren, noe denne kamerafella løser problemet ved at den kan stå ute året rundt.
– En av de hypotesene som har fått mest støtte gjennom forskninga, er at det er små mårdyr, altså røyskatt og snømus, som driver smågnagersyklusen gjennom en slik predator-byttedyr syklus: Flere smågnagere gir mer mat til rovdyrene, som gir flere rovdyr, som til slutt blir så mange at de spiser opp alle smågnagerne. Så krasjer smågnagerne, og litt etter gjør rovdyrene det samme, fordi de ikke har mat lenger.
– Om vinteren er smågnagerne beskyttet fra de fleste rovdyrene da de lever på bunnen av snøen, men røyskatt og snømus greier å bevege seg i smågnagergangene og spise dem på vinteren også. Smågnagere har veldig sterk påvirkning på hvor mye rev det er, men det er ikke nødvendigvis slik at reven har så stor påvirkning på smågnagerne.
Mer uregelmessighet og lemenet henger ikke alltid med
– Røyskatt og snømus har man tidligere ikke hatt noen måte å telle dem på- de er veldig vanskelig å jobbe med. Men med den her kamerafella så teller vi dem og, da de også går inn i disse. Forskningsmessig tror vi at med noen flere år med data fra disse fellene, kan vi komme mye nærmere og si noe om hvilken rolle røyskatt og snømus har i denne smågnagersyklusen.
– Den syklusen med smågnagere tikker og går enda, men toppene er blitt mer uregelmessige. Lemenet er noen år med på toppene, mens andre år ikke. Nå for tia er det ganske ofte den ikke er med på toppene. Lemen er en viktig smågnager, og snøugle og fjellrev responderer mye bedre når lemenet er med på disse toppene, enn hvis ikke. Noe av årsaken kan skyldes at når lemenet først blir med på disse toppene, blir de ofte veldig tallrike sammenlignet med andre smågnagere. I tillegg oppfører nok lemenet seg på en måte som gjør den til et lettere bytte.
GODE BILDER: Viltkameraet som er plassert i taket på tunnelen gir klare bilder på hvilke arter som beveger seg inni den.
Kan føre til bedre rypeforvaltning
– Den kunnskapen som kommer fra dette prosjektet blir viktig for bevaringen av rødlistede arter, men vi tror absolutt det kan ha betydning for høstbare arter som rype også. Det er antydet fra MD at det kan bli aktuelt å sette opp et lignende system i skogen, men i første omgang er det på fjellet nå.
– Universitet i Tromsø har sammen med Finnmarkseiendommen (FEFO), begynt å predikere tidlig på sommeren om hvor mye ryper det blir til høsten, slik at forvaltningen kan være litt forberedt på hva som kommer. Det har man gjort de siste to årene, og da er gode smågnagerdata en veldig viktig del av den prediksjonen, avslutter Kleiven.
LES OGSÅ: Revejakt - jaktopplevelser i toppklasse
