Kraftig nedgang i antall hjortevilt drept i trafikken

Færre hjortevilt mistet livet i møte med bil og tog det siste jaktåret. Totalt ble 9.350 hjortevilt påkjørt og drept i trafikken, en nedgang på 8 prosent fra året før, melder Statistisk sentralbyrå.

Særlig togpåkjørslene viser en markant nedgang. Mens 944 dyr ble drept av toget i forrige jaktår, var tallet bare 671 i jaktåret 2024/2025.

– Mye av nedgangen kan trolig forklares med at vi mange steder hadde en snøfattig vinter i 2025, skriver SSB i sin rapport.

Lite snø gjør at dyrene holder seg mer i ro og færre dyr bruker jernbanesporene for å unngå dyp snø.

Rådyr er fortsatt mest utsatt for påkjørsler. Over 7.000 rådyr omkom i møte med motorkjøretøy og tog siste jaktår, nesten 500 færre enn året før. For elg var nedgangen 250 dyr, med totalt 1.375 trafikkdrepte.

Totalt omkom 14.400 hjortevilt av ulike årsaker utenom ordinær jakt i perioden. Dette inkluderer også 37 dyr som ble felt ulovlig og 71 dyr som ble skutt under skadefelling.

Nesten 5.000 dyr døde av andre årsaker, som rovdyrangrep eller at de ble avlivet av humane grunner.

Skjøt ryper fra pickup etter øldrikking – fire menn dømt

Fire menn i 20-årene er dømt til betinget fengsel og bøter etter en ulovlig jakttur på Kvaløya i fjor sommer, skriver Nordlys.

Etter å ha drukket øl og sett fotballkamp, bestemte vennegjengen seg for å dra på fuglejakt i Kvaløyvågen. De brukte en pickup og haglegevær til å jakte ryper – midt i fredningstiden.

En nabo observerte det hele og varslet politiet. Ifølge vitnet ladet sjåføren hagla og sendte den bakover til en av de andre, som deretter skjøt mot noe i fjæra. Etterpå jublet og ropte de, og en av dem hoppet ned fra lasteplanet og løp ned til fjæra.

Sjåføren hadde drukket minst fire halvlitere øl før kjøreturen. Da politiet tok blodprøve av ham, viste den en promille på 1,35.

Mennene ble dømt for flere lovbrudd, inkludert promillekjøring, skyting fra motorkjøretøy under jakt, jakt på rype utenfor jakttid og ulovlig våpenbesittelse.

Sjåføren fikk 18 dagers betinget fengsel, 30.000 kroner i bot og mistet førerkortet i seks måneder. Bileieren fikk samme fengselsstraff, men 35.000 kroner i bot og mistet også førerkortet i seks måneder.

De to andre mennene ble dømt til henholdsvis 18 og 14 dagers betinget fengsel, begge med 10.000 kroner i bot.

Alle fire erkjente seg skyldige i de fleste tiltalepunktene.

Miljødirektoratet vurderer felling av bjørnen i Jarfjord

En mann ble mandag kveld angrepet og bitt av bjørn mens han var på tur i Jarfjord i Finnmark. Hendelsen har skapt frykt i lokalsamfunnet, og nå er Miljødirektoratet på plass for å vurdere situasjonen.

– Vi håper det går bra med den skadde, og forstår at folk blir skremt av hendelsen. Nå er det viktig for oss å få oversikt over situasjonen så vi kan vurdere om felling eller andre tiltak er aktuelle, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Mannen ringte selv til politiet etter angrepet og fikk legehjelp. Det nøyaktige hendelsesforløpet er foreløpig ikke kjent.

Statens naturoppsyn (SNO) har funnet en død elgkalv i området og samlet inn biologisk materiale fra bjørnen for DNA-analyse. Resultatene ventes om cirka en uke.

Atypisk skrantesyke påvist i Tvedestrand

En elgku som ble avlivet i Dypvåg i Tvedestrand forrige helg, har testet positivt for skrantesyke. Det dreier seg om den sjeldne, atypiske varianten av den dødelige hjernesykdommen, melder Tvedestrandsposten.

Fallviltgruppa i kommunen rykket ut 16. juni etter meldinger om en elg som oppførte seg unormalt. Dyret sto stille ved Frydendalsveien og var svært avmagret.

Prøver fra elgen ble sendt til Veterinærinstituttet som en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for skrantesyke. Analysen bekreftet at elgkua hadde den atypiske varianten av sykdommen.

Les mer om skrantesyke

Hemmelig rapport avslører: Styreleder visste om Lier-Hansens pengebruk

Styreleder i Norsk Industri, Ståle Kyllingstad, ble advart om risiko for underslag og korrupsjon i en hemmelig rapport flere måneder før saken ble offentlig kjent. Dette viser en konfidensiell PWC-rapport som E24 har fått tilgang til.

Rapporten, som ble levert til Kyllingstad i november 2023, avdekket at tidligere direktør Stein Lier-Hansen hadde brukt millioner på jakt- og fisketurer der deltakerne ofte ikke kunne verifiseres, skriver E24.

PWC undersøkte utgifter på 4,6 millioner kroner fordelt på 51 betalinger. Av disse inngår 40 betalinger i Økokrims tiltale mot Lier-Hansen for grov økonomisk utroskap og grov korrupsjon.

Til tross for alvorlige funn valgte Kyllingstad å inngå en taushetsbelagt sluttavtale med Lier-Hansen fremfor å gå til politiet. Lier-Hansen fikk beholde firmabilen og halve etterlønnen på 1,5 millioner kroner.

Rettssaken mot Lier-Hansen starter 21. januar 2026, og Kyllingstad er blant vitnene som skal forklare seg.

Tysk domstol stanser jakt på gullsjakal

En gullsjakal som har drept rundt 100 sauer på den tyske ferieøya Sylt, på grensen til Danmark, får foreløpig leve videre. En domstol i Schleswig-Holstein har nemlig stanset jakten på det skadelige rovdyret, melder Deutsche Jagdzeitung.

Miljømyndighetene i den nordtyske delstaten hadde tidligere i juni gitt grønt lys for å skyte gullsjakalen, men nå har forvaltningsdomstolen i Schleswig-Holstein satt en midlertidig stopper for planene.

Ifølge det tyske jaktmagasinet ble det mellom 19. og 21. mai rapportert om angrep der totalt 76 lam ble drept. Genetiske prøver har bekreftet at det var en gullsjakal som sto bak angrepene. Antallet drepte dyr skal nå ha steget til over 80 sauer.

Domstolens beslutning betyr at jakten må avbrytes inntil retten har tatt en endelig avgjørelse i saken.

Gullsjakalen er en relativt ny art i Tyskland. Det første bekreftede funnet i Schleswig-Holstein var i 2017 i distriktet Dithmarschen. Siden den gang har det vært åtte bekreftede observasjoner av gullsjakal i delstaten – seks gjennom viltkameraer og to tilfeller av angrep på husdyr.

Skadebjørn skutt i Verdal – drepte seks sauer

En bjørn på rundt 100 kilo ble skutt lørdag morgen i Verdal etter å ha drept seks sauer. Jaktlaget på ti personer hadde jaktet siden tirsdag kveld, da fellingstillatelsen ble gitt, melder Trønder-Avisa.

– Vi er kjempefornøyd med at vi har fått tatt ut denne slagbjørnen. Det er kjempeviktig for næringa, sier rådgiver Roar Leirset i Verdal kommune til avisen.

Jakten ble intensivert etter at bjørnen ble fanget på et viltkamera fredag. Jaktlaget dro ut sent fredag kveld og fortsatte letingen gjennom natten. Rundt klokken åtte lørdag morgen ble bjørnen endelig skutt i Ferslandet, på nordsiden av Veresfjellet og Helgåa.

Leirset skryter av jaktlagets utholdenhet og ikke minst hundene som bidro i jakten. Bjørnen hadde beveget seg langt bort fra området der de drepte sauene ble funnet.

Dette er allerede den andre bjørnen som er felt i Nord-Trøndelag denne sesongen, bare dager etter at sauene ble sluppet på beite. Torsdag ble ei binne skutt i Snåsa etter funn av flere sauekadaver.

Les også

Bjørn skutt under skadefelling

Et lokalt skadefellingslag på Snåsa felte en bjørn på 70 kilo samme dag som fellingstillatelsen ble gitt. Bjørnebinna hadde fått smaken for sau. 

Økning i felte rovdyr siste jaktår

Jegere har felt 78 gauper under vinterens kvotejakt, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Avgangen av gaupe, jerv og bjørn var større i jaktåret 2024/2025 enn i forrige jaktår, mens det ble felt færre ulv, melder Statistisk sentralbyrå.

Dette er det høyeste antallet siden jaktåret 2010/2011. Av de 100 gaupene ble 78 skutt under vinterens kvotejakt, der fellingskvoten var satt til 83 dyr.

Totalt 128 jerver ble skutt eller omkom av andre årsaker i jaktåret 2024/2025. Av disse ble 78 felt under lisensjakta, mens 39 ble felt under skadefelling.

For bjørn viser tallene at 14 dyr ble registrert skutt eller omkom av andre årsaker. Ti av bjørnene ble felt under skadefelling, to ble skutt i lisensjakta og to omkom av andre årsaker.

Bare 14 ulver ble registrert skutt eller omkom i jaktåret 2024/2025, en nedgang fra året før. Fem ulver av en kvote på 43 ble skutt under vinterens lisensjakt, åtte under skadefelling, mens én ulv ble påkjørt.

SSB påpeker at tallene ikke inkluderer dyr der det pågår politietterforskning for mulig ulovlig jakt.

Økokrim nekter å gi tilbake beslag i ulvejaktsaken

En person som er siktet i den pågående ulvejaktsaken i Eidskog har forsøkt å få tilbake beslaglagte gjenstander, men har fått avslag fra Økokrim, skriver Glåmdalen.

Økokrim har gjort omfattende beslag i saken, inkludert våpen, frosne dyr, pelser og flere digitale enheter. Etterforskerne har også sikret en av de ulovlig felte ulvene og samlet spor fra åstedet der den andre ulven ble felt.

Den siktede personen ønsket å få tilbake noen av de beslaglagte gjenstandene, men fikk altså nei fra Økokrim.

Felte bare fire hjort i Rakkestad

Hjortejakten i Rakkestad går trått. Selv om kommunen har hele åtte hjortevald, ble det bare felt fire hjort under fjorårets jakt, skriver Rakkestad Avis.

Dette er langt unna den årlige kvoten på 25 dyr som kommunen har satt. Med bare fire felte hjort klarte jegerne ikke engang å nå 20 prosent av målet.

Kommunen peker på to hovedårsaker til de skuffende resultatene: små jaktområder og manglende rapportering fra jegerne.

– Den første hjorten felt i Rakkestad i 2022 var et sjeldent syn, skriver avisen.

Nå håper kommunen at større jaktområder vil føre til at flere hjort ender sine dager i skogen fremover. Ved å slå sammen mindre jaktområder til større enheter, kan jegerne få bedre muligheter til å lykkes med jakten.

Les også

Kan egentlig østlendingene jakte hjort?

I noen østlandsterreng regnes hjorten som en sjelden gjest. I andre terreng kan det bugne over av det lettbeinte viltet. Jaktfokuset bør rettes spesifikt mot vestlandsinnvandreren, men du bør vokte deg vel for å felle storbukkene i oktober.   

NOAH tapte i Høyesterett – hund må avlives for saueangrep

Hunden Sam, som angrep og skadet sju sauer sommeren 2023, må bøte med livet. Høyesteretts ankeutvalg har avvist anken fra dyrevernorganisasjonen NOAH, som overtok eierskapet for å redde hunden, melder Nettavisen.

– Stortingets intensjon er nå brutt av retten. Det er ikke et «helt spesielt tilfelle» at en hund skader sauer etter å ha blitt sluppet løs ved et uhell, sier veterinær og NOAH-leder Siri Martinsen.

Angrepet skjedde nær Mysuseter høyfjellshotell i Sel kommune og ble stoppet av et vitne. DNA fra Sam ble funnet på en av sauene som måtte avlives. Senere angrep Sam også en ansatt på kennelen der han var plassert, som fikk bittskader i ansiktet.

Martinsen er kritisk til dommen og mener den strider mot intensjonen i den nye hundeloven fra 2023, som skulle gjøre det vanskeligere å avlive hunder etter uhell.

– Vi må nå tilbake til Stortinget med saken og be om at loven endres, sier Martinsen.

MDG alene mot ny jaktlov: – En tragedie for naturen

Når Stortinget stemmer over den nye Viltressursloven i morgen, blir Miljøpartiet De Grønne stående alene på nei-siden. Partiet mener loven som erstatter den gamle fra 1981 ikke gjør nok for å beskytte dyrelivet, skriver Nationen.

– Alle vet at det går skremmende dårlig med naturen. Da er det en tragedie at den nye loven ikke bidrar til å bygge opp natur og arter som sliter, sier MDG-politiker Rasmus Hansson.

Han mener regjeringen bør sende saken tilbake til tegnebrettet og la biologer og økosystemforvaltere utforme en mer moderne naturforvaltningslov.

MDG reagerer på at loven fortsatt tillater det de kaller utdaterte jaktformer og ikke innskrenker bruken av skuddpremier.

– Det er uforståelig både for MDG og folk flest at det skal jaktes på dyr som røyskatt, nøtteskrike og ekorn, sier Hansson.

Norma advarer: Farlig ammunisjon kan føre til sprengt våpen

Norma AS ber alle kunder om umiddelbart å stanse bruken av Norma Softpoint .308 Winchester 150 grain med produksjonsnummer 2422029, skriver selskapet i en pressemelding.

En patron fra den aktuelle produktlinjen skal ha blitt avfyrt med lite eller ikke noe krutt.

– Patroner med for lite eller uten krutt kan føre til at kulen setter seg fast i løpet. Ved neste skudd kan dette føre til sprengt våpen og alvorlig skade, advarer Norma.

Selskapet ber kunder sjekke emballasjen for det aktuelle produksjonsnummeret og melde fra på e-post om hvor mange skudd de har.

Selskapet samarbeider nå med relevante aktører for å avklare ansvarsforhold og vurdere eventuell tilbakekalling av produktet fra markedet.

Skjøt truet gaupe – trodde det var rev

Jegeren i 70-årene må sone 45 dager i fengsel for det skjebnesvangre skuddet.

En mann i 70-årene er dømt til fengsel etter at han i februar skjøt en gaupe i Frogn i Akershus. Mannen trodde han skjøt en rev, men innså feilen og varslet selv politiet, skriver TV2.

Skuddet falt rundt klokken 23 på kvelden, og mannen har i retten forklart at han burde ha ventet lenger før han fyrte av.

I tillegg til fengselsstraffen mister mannen jaktretten i ett år og rifla hans blir inndratt.

Rabies oppdaget hos fjellrev på Svalbard

En fjellrev smittet med rabies er funnet på Svalbard, melder Veterinærinstituttet i en pressemelding. Reven ble observert i Pyramiden nordøst for Longyearbyen, der den bet på bildekk og oppførte seg unormalt tam.

Dyret ble avlivet og sendt til Veterinærinstituttet på Ås for undersøkelse. Analyser bekreftet at reven var smittet med rabies, en svært alvorlig virussykdom som også kan smitte mennesker.

– Dersom du på Svalbard observerer fjellrev eller reinsdyr som viser unormal atferd eller er døde, meld straks fra til Sysselmesteren. Ikke håndter dyrene selv, sier Knut Madslien, seksjonssjef for husdyr, vilt og velferd ved Veterinærinstituttet.

Den syke reven var en tynn, voksen hann som manglet de fleste framtennene og hadde store sår i munnslimhinnen.

Rabies, også kjent som hundegalskap, er ikke påvist på fastlands-Norge i nyere tid, men dukker opp sporadisk på Svalbard. Sist gang sykdommen ble påvist der var i 2018, da hos fire fjellrever og ett reinsdyr.

Tidligere utbrudd på øygruppen skjedde i 1980 og 2011. Under utbruddet i 2011 ble rabies påvist hos fire fjellrever og ti svalbardrein.

Veterinærinstituttet oppfordrer folk på Svalbard til å holde hunder under oppsyn og ikke mate rev.

Svensk politi mistenker ulovlig ulvejakt i Värmland og Dalarna

Ulvebestanden i Sverige minker kraftig, spesielt i de tradisjonelle ulvefylkene Värmland og Dalarna. Forskere og politi peker på ulovlig jakt som hovedårsak til den dramatiske nedgangen, melder SVT.

I Dalarna er uvlebestanden mer enn halvert på bare to år. Enda verre står det til i Värmland, hvor antallet ulver har stupt fra 130 til kun 45 i samme periode.

– Det er en dramatisk nedgang, og illegal jakt er sannsynligvis en av faktorene bak, sier Jens Frank, forsker ved Sveriges lantbruksuniversitet.

Politiet etterforsker nå flere tilfeller av ulovlig ulvejakt. Tre menn er for tiden under etterforskning, mistenkt for planlegge ulovlig ulvejakt i nordre deler av Värmland.

– Ulver fjernes på ulovlig vis. Det er grupperinger som jobber sammen i organisert form, sier Henrik Gustavsson, politiområdesjef i Hagfors og Torsby.

På norsk side av grensen har ulverevir også forsvunnet uten forklaring. Svensk og norsk politi samarbeider for å stoppe utviklingen.

Folkemøte om villrein i Nordfjella villreinområde

Nå skal villreinen tilbake til Nordfjella sone 1, og myndighetene jobber med en tiltaksplan for å sikre at dyrene får gode livsvilkår. For å få lokal forankring inviterer klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til folkemøte i Flåm 9. mai.

– Skal vi klare å gi reinen et godt livsgrunnlag når den kommer tilbake, må mange gode krefter dra i samme retning. Da er det helt avgjørende at tiltaksplanene har god forankring lokalt, sier Bjelland Eriksen i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet.

Ministeren oppfordrer alle som har synspunkter på villreinens framtid i området til å delta på møtet, som holdes på Fretheim hotell fra klokken 17:00 til 18:30.

Tilstanden for villreinen i Nordfjella er i dag klassifisert som dårlig. Dette skyldes både skrantesyke og få funksjonelle trekkpassasjer i området.

Vaskebjørn-invasjon nærmer seg Danmark

Vaskebjørnen er på fremmarsj i Tyskland, og nå kan den lille bjørnen snart krysse grensen til Danmark. Ifølge nye tall fra det tyske jægerforbundet har utbredelsen økt dramatisk de siste årene, melder Mitjagtblad.dk.

Antallet vaskebjørner i Tyskland har tredoblet seg fra 2011 til 2023, med over 200.000 dyr registrert i jaktstatistikken. I flere områder har den invasive arten nå gått forbi den hjemmehørende røde reven i antall.

Tyske forskere advarer om at vaskebjørnene utgjør en alvorlig trussel mot det lokale dyrelivet. De er spesielt glad i padder, frosker og salamandere, og kan utrydde disse artene i enkelte områder.

Også i Danmark er det observert vaskebjørner, men de antas å ha rømt fra fangenskap.

Ifølge internasjonale eksperter er invasive arter som vaskebjørnen en global trussel mot biologisk mangfold, med kostnader som firedobles hvert tiende år.

– Dåhjort skaper større problemer enn villsvin

Problemene med dåhjort øker år etter år i Sverige, til tross for at avskytingen også øker. I Upphärad sør for Trollhättan anslås det at rundt 200 dyr beveger seg i området og forårsaker kostbare skader for bønder og grunneiere, skriver den svenske avisen TTELA.

– Det har vært mye snakk om at villsvin skaper problemer, men det største problemet her er dåhjorten. Vi anslår at det er rundt 200 dyr her, og hvert dyr spiser cirka tre kilo om dagen, sier jegeren Lars Olsen til avisen.

Søknader om skadefelling har økt markant i Trollhättan, Lilla Edet og Grästorp. På fem år, fra 2016 til 2021, økte antallet søknader fra seks til 60. Olsen har fått tillatelse til å felle 30 dovhjorter i år, men frykter at det ikke er nok.

På jaktterrengene som Olsen forvalter, dyrkes det gress til dyrefôr.

– Det blir tre avlinger per år. Vi har anslått at dyrene spiser eller ødelegger gress til en verdi av 100.000 kroner per år, forteller han.

Ifølge Svenska Jägareförbundet har avskytingen av dåhjort i Västra Götaland økt fra 2.671 dyr i 2012 til 7.459 i 2020. Til tross for dette fortsetter bestanden å vokse, med store skader som følge.

Fire unge menn tiltalt for å ha jaktet beruset fra bil på Kvaløya

Fire menn er tiltalt og må møte i retten i juni i en sak der de ifølge tiltalen skal ha vært beruset da det ble avfyrt skudd fra en bil på Kvaløya utenfor Tromsø.

Politiet mener de kan bevise at mennene planla å bruke kjøretøy under småviltjakt. Troms politidistrikt har tatt ut tiltale mot alle fire, og saken skal opp i Nord-Troms og Senja tingrett, melder Nordlys.

Ifølge tiltalen skal mennene, alle i 20-årene, ha planlagt å bruke bil under jakten på småvilt.

Saken kommer opp for retten i juni.

Fortsatt grønt lys for ubegrenset jakt på hjortekalv

Miljødirektoratet åpner for at kommuner sør for Nordland også i år kan søke om kvotefri jakt på hjortekalv. Ordningen har blitt stadig mer populær blant kommunene, melder Hjortevilt.no.

For jaktsesongen 2023/2024 søkte hele 84 kommuner om denne spesielle jakttillatelsen, en økning fra 73 kommuner året før.

Kommuner som ønsker denne ordningen må søke innen 15. mai 2024. Tillatelsen gjelder kun for kommende jaktsesong.

Ordningen betyr at alle jaktrettshavere i et godkjent vald kan felle et ubegrenset antall hjortekalver på egen eiendom. Dette gjelder uavhengig av valdets vedtekter, men Miljødirektoratet anbefaler likevel at jegerne blir enige om hvordan tillatelsen skal brukes.

Det må fortsatt betales fellingsavgift for hver kalv som skytes, og alle felte dyr skal rapporteres på vanlig måte gjennom Hjorteviltregisteret eller appen Sett og skutt.

Tidligere industri-topp tiltalt for grov korrupsjon og utroskap

Den tidligere direktøren i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, er tiltalt for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap, ifølge E24.

Økokrim mener Lier-Hansen har påført Norsk Industri urettmessige kostnader på rundt 10,6 millioner kroner. Pengene skal ha gått til jakt, hytter, fiske, sjøfly og restaurantbesøk i perioden 2016 til 2023.

I tillegg er han tiltalt for å ha mottatt 1,9 millioner kroner fra en person som hadde et leverandørforhold til Norsk Industri. Personen skal ha betalt Lier-Hansens kredittkortregninger, overført penger til hans bankkontoer og dekket private utgifter.

– Lier-Hansen stiller seg uforstående til anklagen om korrupsjon, sier hans forsvarer Petter Mandt til E24.

To andre personer er også tiltalt i saken – en jaktkompis i 70-årene og en mann i 60-årene. De skal ha sendt fiktive fakturaer til Norsk Industri på henholdsvis 1,8 og 2 millioner kroner. Begge nekter straffskyld.

Førstestatsadvokat Bård Thorsen i Økokrim beskriver saken som særlig alvorlig på grunn av Lier-Hansens posisjon som direktør i en viktig samfunnsaktør.

Nye jakt-apper lanseres – gamle fases ut

Fra 1. april 2025 må norske jegere forholde seg til nye digitale løsninger.

Landbruksdirektoratet har lansert nye versjoner av appene "Min Jegerdokumentasjon" og "Skyteprøvekontrollør", melder Landbruksdirektoratet på sine nettsider.

De tradisjonelle appene som jegere har brukt via Google Play og App Store vil gradvis forsvinne. I stedet kommer en ny web-applikasjon som erstatter begge de tidligere løsningene.

Landbruksdirektoratet har publisert bruksanvisninger for hvordan jegere og skyteprøvekontrollører kan laste ned de nye løsningene

• Slik laster du ned Min jegerdokumentasjon

• Slik laster du ned Skyteprøvekontrollør

Jeger dømt etter ulovlig jakt på to elgokser

En mann er dømt for ulovlig elgjakt etter at politiet fant elgokser i garasjen hans to dager etter at dyrene ble skutt. Funnet ble gjort i Steinkjer-området, skriver Trønder-Avisa.

Til tross for de åpenbare bevisene, holdt mannen fast ved sin forklaring om at han kun hadde vært på lovlig rådyrjakt da politiet konfronterte ham.

Nå er mannen i 60-årene fra Steinkjer fradømt retten til å jakte i fem år. Han fikk også betinget fengsel i 36 dager og en bot på 30.000 kroner. Verdien av våpenet som ble brukt i tjuvjakten ble også inndratt.

NJFF Finnmark slår alarm: Store jakt- og fiskeområder kan forsvinne

Jegere og fiskere i Finnmark frykter at store naturområder vil bli utilgjengelige hvis planene i «Kraftløftet for Finnmark» blir gjennomført. På årsmøtet i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) Finnmark i Lakselv uttrykte medlemmene sterk bekymring, skriver Altaposten.

Hele 51 tidligere vernede vassdrag i Finnmark kan nå bli bygget ut, inkludert kjente elver som Tana, Stabburselva, Lakselva og Repparfjordelva.

– Utbygging av vindkraftverk vil beslaglegge store områder for oss som naturbrukere, heter det i uttalelsen fra NJFF-Finnmark.

Foreningen peker på at det ikke bare er selve vindturbinene som tar plass, men også anleggsområder, veier og kraftlinjer som vil begrense mulighetene for jakt og fiske over «enorme områder».

Jeger og fiskerlag ga ungdommer skytesimulator i gave

Vang Jeger & fiskarlag har gitt en spesiell gave til ungdommene i kommunen. De har donert en GAIM jakt- og sportsskytesimulator til den lokale ungdomsklubben, melder Avisa Valdres.

Simulatoren gir ungdommene mulighet til å prøve seg på virtuell jakt og sportsskyting i trygge omgivelser. Med VR-briller og et spesialvåpen kan de unge få en realistisk opplevelse av jakt og skyting uten å måtte dra ut i skogen.

Gaven er et eksempel på hvordan lokale foreninger kan bidra til aktivitetstilbudet for ungdom i mindre kommuner.

Ungdomsklubben i Vang får dermed et nytt og spennende tilbud som kan trekke flere unge til klubbens lokaler og kanskje også vekke interesse for jakt og friluftsliv blant ungdommene.

Les også

Mye moro med VR-skyting

Kan en virtuell skytesimulator virkelig gjøre deg til en bedre skytter? Etter å ha testet skytesimulatoren fra svenske GAIM er jeg ikke i tvil.

Hjortejeger fikk 20.000 kroner i bot for å ha skutt sauer

En hjortejeger i Alver kommune i Vestland har fått en bot på 20.000 kroner etter å ha skutt to sauer under jakt i 2023. Politiet bekrefter overfor avisen Strilen at saken nå er ferdig behandlet, skriver Nationen.

– Jegeren har vedtatt et forelegg på 20.000 kroner basert på viltloven § 56, sier politibetjent Glenn-Ulrik Våge, som etterforsket saken.

Selv om bonden og jegeren kom til enighet, og bonden ikke anmeldte forholdet, valgte organisasjonen Rovviltets Røst å anmelde saken.

– Rovviltets Røst er fornøyd med at skytteren fikk en form for straff, da saker som omhandler dyr og dyremishandling dessverre ofte henlegges, leder Anne Margrethe Vadder i Rovviltets Røst.

Les også

Ny viltlov på høring

Ny viltlov ligger nå ute på høring og her ligger det inne flere forslag som påvirker jakta. Nå blir det tydeligere hva som er lov eller ikke ved bruk av termisk utstyr. 

Frykter snøskredet får konsekvenser for villreinstammen

Villreinnemnda er bekymret for at mange av dyrene som omkom var drektige simler etter snøskredet som tok livet av minst 50 villrein i Skirådalen i Sunndal kommune. 

Snøskredet og omfanget av det ble oppdaget ved hjelp av GPS-merking fra et forskningsprosjekt.

– Jeg ble veldig forundra og egentlig skremt, for hva vil nå skje med stammen videre? sier Olav Søderberg, leder for Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø villreinområde til NRK.

Det er fortsatt uvisst hvor mange dyr som faktisk ble tatt av skredet. Det foreløpige tallet er basert på de reinsdyrene man kan se, men det kan være flere under snøen.

– Dersom det var en fostringsflokk, altså simler som var drektige og skulle kalve til våren, vil det ha en langt mer alvorlig virkning enn om det var noen bukker, forklarer Søderberg.

Seniorforsker ved NINA, Brage Bremset Hansen, oppdaget ulykken da han merket at en GPS-merket simle lå død i en fjellside. En annen GPS-merket simle hadde overlevd og sprunget raskt til den andre siden av dalen.

– Mest sannsynlig skjer det mye oftere enn vi vet. Da er spørsmålet: Hva betyr det egentleg for bestandssvingningene Det er en litt ukjent x-faktor en har lite kontroll på, sier han.

Jaktkvoter for villrein skal snart fastsettes, og nemnda er bekymret for grunnlaget disse skal bestemmes ut fra.

– Det kan bety at det kan bli små jaktkvoter. At vi trenger mange år med lite uttak for å bygge opp igjen en stamme, sier Søderberg.

Snøskred tok livet av minst 50 villrein i Sunndal

Et dramatisk snøskred i Skirådalen i Sunndal kommune har tatt livet av minst 50 villrein. Skredet skjedde natt til torsdag 6. mars, og bilder fra området viser de mange døde dyrene som ligger spredt i overflaten av snømassene.

Statsforvalteren i Trøndelag opplyser i en pressemelding at det fortsatt er uvisst hvor mange dyr som kan befinne seg under snømassene.

Hendelsen kan få konsekvenser for villreinbestanden i Snøhetta og Knutshø villreinområder.

– Vi har anmodet Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet om å sette av ressurser til å grave ut dyrene og ta prøver av de døde dyrene. Det er viktig å undersøke hvor mange dyr som gikk tapt og hvor stor andel av simlene som var drektige, sier Olav Søderberg, leder i Villreinnemnda.

Undersøkelsene vil være avgjørende for å fastsette kvoter for årets jakt, og kan samtidig gi verdifull informasjon om dyrenes alder og helsetilstand.

Ifølge Norsk villreinsenter finnes det omkring 3000 villrein i Snøhetta villreinområde. Målet for vinterstammen er 800 dyr i vest og 2200 dyr i øst, skriver NTB.

Les også

Snøhetta villreinområde

Et spennende område med sin varierte natur fra fjell til kyst. Bare i fjellet er det stor variasjon fra slake flyer i øst til kuperte alpine fjell mot vest. 

Sverige: 650 ørner drept i trafikken siste 13 år

Hundrevis av havørner og kongeørner mister livet i kollisjoner med tog og biler. Årsaken er at de spiser trafikkdrepte dyr som ligger langs veier og jernbaner, viser en ny studie.

Forskere ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU) har fulgt GPS-merkede kongeørner i perioden 2010 til 2020, og oppdaget at fuglene konsentrerer seg rundt jernbaner og veier der det finnes rikelig med mat.

– Ørnene har rett og slett lært seg å velge disse habitatene på grunn av de tusenvis av trafikkdrepte dyrene som ligger igjen. Disse stedene blir attraktive for ørnene siden de ikke trenger å bruke energi på å jakte, men samtidig blir det en felle når de risikerer å bli påkjørt, sier Navinder Singh, universitetslektor ved instituttet for vilt, fisk og miljø på SLU i Umeå.

Jimmy Låås, representant for Jegernes Riksforbund (JRF) i Nasjonale viltulykkerådet, mener at de som driver togtrafikk ikke tar sitt ansvar.

– Lokførere er dessverre ganske dårlige på å rapportere at ulykker har skjedd, men fremfor alt hvor det har skjedd, noe som gjør det vanskelig å lokalisere dødt vilt langs jernbanen, sier Låås til Jakt & Jägare.

Ifølge Låås flytter jernbanepersonell som rykker ut til ulykkesstedet kadavrene bare noen meter fra sporområdet, noe han mener er altfor nært.

– Problemet er velkjent, men min oppfatning er at verken Naturvårdsverket eller Trafikverket, som er myndighetene som kan påvirke dette, ikke tar det så alvorlig, sier han.

Les også

– Jegerne kan være de fremste naturvernerne

MDG ønsker seg jaktfrie nasjonalparker, men forskere JEGER har snakket med mener klimaendringer, overdreven utbygging og bruk av naturen i nasjonalparkene er en større trussel enn jakt.

Finland: Kraftig nedgang i antall felte hjortedyr

Jakten på hvithalehjort og rådyr i Finland ble avsluttet i midten av februar med en markant nedgang i antall felte dyr. Totalt ble det felt rundt 48.000 hvithalehjorter og 14.300 rådyr i hele landet, melder Finlands viltsentral.

– Antallet felte hvithalehjorter fortsatte å synke som i de seneste årene. Den totale fangstmengden sank med cirka 19 prosent sammenlignet med forrige sesong, sier jaktsjef Antti Impola fra Finlands viltsentral.

Toppåret for jakt på hvithalehjort var jaktsesongen 2021-2022, da det ble felt rundt 74.000 dyr. Siden den gang har fangstmengden sunket med omtrent en tredjedel.

Også rådyrjakten viste nedgang med cirka 14 prosent færre felte dyr sammenlignet med forrige sesong. Nedgangen gjaldt alle viltregioner unntatt Österbotten.

Ifølge Naturressursinstituttet har bestanden av hvithalehjort minket de siste årene, men det forekommer store lokale variasjoner i bestandens tetthet. En oppdatert bestandsvurdering vil bli publisert i mars.

Hvithalehjorten er den viktigste viltarten i sørvestre Finland, og titusenvis av jegere deltar årlig i jakten. Hjortejakten gir anslagsvis rundt 2 millioner kilo viltkjøtt per år.

I tillegg ble det felt 204 dåhjorter i fem viltregioner i Finland under jakten som ble avsluttet i månedsskiftet januar-februar.

Jeger frifunnet etter å ha avlivet rådyr med kniv

En 41 år gammel erfaren jeger som avlivet et rådyr med kniv, er nå frifunnet i Agder lagmannsrett, skriver Telemarksavisa.

Saken fikk oppmerksomhet etter at jegeren selv publiserte en video av avlivningen på YouTube. Det var denne videoen som førte til at politiet fattet interesse for saken og startet etterforskning.

Jegeren ble først dømt i tingretten, hvor han fikk en betinget dom for hendelsen. Ikke fornøyd med dommen, valgte 41-åringen å anke saken til Agder lagmannsrett.

Les også

Jeger dømt for avlivning med kniv

En 41 år gammel jeger brøt dyrevelferdsloven da han avlivet et skadeskutt rådyr med kniv, ifølge en dom i Telemark tingrett. Hans advokat sier dommen vil bli anket.

Lagmannsretten har nå kommet til en annen konklusjon enn tingretten og har frifunnet jegeren. Hendelsen skjedde i Skien.

Les også

Ikke ta kniven i egne hender

Nylig ble en jeger dømt i Telemark tingrett for å ha avlivet et rådyr med kniv. Hans egen video på sosiale medier ble brukt som et viktig bevis i saken.

Skremmer elgen vekk fra togskinnene med ulvelyd og bjeffing

Hvert år blir mellom 1.400 og 2.000 dyr påkjørt av tog i Norge. Nå tester Bane Nor ut et nytt system som kan redusere antall påkjørsler ved hjelp av skremmende lyder, ifølge en artikkel på nrk.no.

– Det er både bjeffing, uling, uglelyd og menneskeprat. Det er en syklus i systemet, som gir en ny lyd hver gang vi trykker, forteller lokfører Sindre Nordås til NRK.

Bare på Nordlandsbanen ble 621 dyr påkjørt i 2024. For lokførerne er det en tung belastning.

– Det er ikke artig å se dyr lide. Det er ikke alltid de dør med en gang, sier Nordås.

Bane Nor har sammen med forskere montert retningsstyrte høyttalere foran på tre tog. Høyttalerne er utviklet for militær bruk og har tidligere blitt brukt til å skremme pirater fra å borde skip.

– En tutelyd med signalhorn betyr ikke så mye. For dyrene er det egentlig en meningsløs lyd, som ikke har noen naturlig betydning for dem, forklarer seniorforsker Aina Winsvold.

– I tidligere studier har vi funnet at dyrene reagerer raskere, og kraftigere, på naturlige lyder som appellerer til deres fryktinstinkt.

Lokfører Nordås har allerede sett positive resultater:

– Det funker. Det var ett tilfelle hvor et rådyr stoppet opp av hundelyd og fortsatte ikke ferden inn på sporet.

Les også

– Vi trenger bedre ettersøksekvipasjer

Vi har for mange og dårlige ettersøksekvipasjer i Norge. Det mener fagleder for jakt, vilt og utmark i Skogkurs, Øyvind Juliussen. NJFF mener derimot at mange godkjente hunder er viktige i et langstrakt og spredt befolket land.

Gullsjakalen etablerer seg i Tyskland

Gullsjakalen er i ferd med å etablere seg i Tyskland. Ifølge jegerorganisasjonen Landesjägerschaft Niedersachsen (LJN) er det nå påvist mer enn 20 gullsjakaler i delstaten Niedersachsen, skriver Jäger Magazin.

Den første gullsjakalen ble oppdaget i Niedersachsen i 2015. Etter det var det stille rundt dyret i flere år, før det høsten 2020 for første gang ble påvist valper og etablering i Uelzen-distriktet.

Gullsjakalen er opprinnelig hjemmehørende i deler av Asia og Sør- til Øst-Europa. Eksperter tror klimaendringer kan være årsaken til at dyrene trekker stadig lenger nord i Europa, uten at det er bekreftet. Endringer i kulturlandskapet i Tyskland kan også være en utløsende faktor for etableringen.

– Utviklingen av bestanden er i alle fall forbausende, sier LJN.

Gullsjakalen har vært omfattet av jaktloven i Niedersachsen siden 2022, men har helårsfredning. Dyret er beskyttet etter EU-lovgivning.

Gullsjakalen beskrives som en opportunistisk alteter. Den veier mellom 7-15 kg og har en skulderhøyde på 44-50 cm. Dyrene er skumrings- og nattaktive og lever vanligvis i faste territorier og familiegrupper.

Les også

Jakt på gullsjakal i Bulgaria

Et hjerteskjærende skrik strømmer fra Petar Georgievs lokkefløyte, flår gjennom stille vinterskog og får Jens Kjær Knudsen til å stivne. Med rifla i anlegg, tommelfingeren hvilende på sikringa og kinnet limt til kolben, glir øynene raskt over den snødekte flata foran ham.

Muntjak fanget i Tyskland

Politiet i Kirchheim under Teck i Baden-Württemberg måtte rykke ut til en uvanlig dyreredningsaksjon onsdag morgen, melder Deutsche Jagdzeitung.

Beboere hadde oppdaget et rådyrlignende dyr som streifet rundt i hagen sin og ringte etter hjelp. Politibetjentene identifiserte det tamme dyret som en muntjak, en liten hjorteart fra Øst-Asia.

Inntil opphavet er avklart, er muntjaken plassert sammen med artsfrender i en dyrepark.

Muntjaker stammer opprinnelig fra Sør- og Øst-Asia, men ble også innført til England og Wales hvor de formerte seg raskt. I Europa er det rapportert observasjoner fra Frankrike siden 2013.

Arten regnes som invasiv, og EU-landene er forpliktet til å utrydde den fullstendig. I Schleswig-Holstein er det tillatt å skyte muntjaker under visse forutsetninger, selv om arten ikke er underlagt jaktloven der.

Les også

Spesialtrente ettersøksekvipasjer på villsvin

I NJFF-regi er det nå utdannet ti ettersøksekvipasjer på villsvinettersøk. Disse er tilgjengelige for trafikkettersøk og for jegere som skadeskyter villsvin.

Steinkjermann tiltalt for ulovlig jakt

En mann i 60-årene fra Steinkjer er tiltalt for ulovlig jakt etter å ha skutt to store elgokser i Kvam i desember. Han hevder at han var på rådyrjakt og traff elgene ved et uhell, men politiet mener han har handlet uforsvarlig.

Saken ble oppdaget da lokalmiljøet reagerte på at elgoksene forsvant. Politiet fant skrotter hengende i en låve, og mannen er også tiltalt for underslag fordi han beholdt dyrene.

Påtalemyndigheten krever inndragning av jaktvåpen, 50.000 kroner som tilsvarer verdien av elgoksene og tap av jaktretten i fem år. Rettssaken er berammet til 23. april i Trøndelag tingrett.

Les også

Gjennomtenkt norskutviklet jaktdress

Norskutviklede jaktplagg med ambisjoner om å plassere seg på øverste hylle er ikke dagligvare. Järnheimr er et relativt nytt merke med høye ambisjoner. I tung markedsføring loves det gull og grønne skoger, er disse plaggene gull?

Turgåere reagerer på reveåter

Janiche Henden og flere turgåere reagerer på reveåter med døde rådyr og rever på Nøtterøy golfbane. 

– Det er rett og slett ekkelt, sier hun til Tønsbergs Blad. Hun mener åteplasseringen tiltrekker dyr og skaper ubehagelige situasjoner for turgåere.

Grunneier Bjørn Agnar Dahl forsvarer jakten og påpeker at han har jaktrett på området. – Hvis noen reagerer, kan de finne et annet sted å gå tur, sier han. 

Dahl forklarer at revejakten er lovlig og har pågått i flere år, og at de døde rådyrene kommer fra viltnemnda etter påkjørsler.

– Jeg har jaktrett og jakter rev på mitt private område fram til 15. april. Dette har jeg gjort i mange år, sier Bjørn Agnar Dahl, som bor i umiddelbar nærhet av golfbanen.

Les også

Åtejakt etter rev på vinteren

Endelig, to tommer nysnø i løpet av siste døgnet lover godt for en spennende natt i reveglugga, selv om gradestokken stiger mye og tærer urovekkende kjapt på både snø og skytelys.

Mistanke om ulovlig jakt i Risør-skjærgården

Risør Jeger- og Fiskerforening (Tryta) mistenker ulovlig jakt på rådyr i skjærgården. I en ny rapport peker de på manglende rådyr under introjakten på Risøya og Vardøya, til tross for en stabil bestand, skriver Aust Agder Blad.

Leder Knut Ove Eriksen mener dette kan indikere uregistrert jakt og omtaler det som «simpelt og uakseptabelt».

Foreningen rapporterer også om ulovlig hundetrening som kan skremme viltet. Tryta patruljerer området jevnlig og ber publikum melde fra om observasjoner.

Vurderer å frede elgen – jegerne støtter forslaget

Rogalandskommunen Hjelmeland foreslår å frede elgen fra jakt etter en kraftig nedgang i bestanden de siste ti årene, skriver avisa Strandbuen.

Flere døde dyr, uklare årsaker og lavere jaktuttak har bidratt til situasjonen. Leder i Strand og Hjelmeland Jakt- og Fiskerforening, Krister Seljeset, støtter forslaget: 

– Å frede elgen i Hjelmeland nå er både ansvarlig og riktig. På mange vald har jegerne frivillig valgt å frede dyrene allerede og lar dem gå videre. Det er prisverdig, sier Seljeset og peker på at de tross alt er med på å forvalte elgbestanden.

Fredningsforslaget er sendt ut på høring. Fristen for å komme med innspill er satt til mandag 10. mars.

EU vil forby all blyammunisjon

EU-kommisjonen har foreslått et totalforbud mot bly i all jaktammunisjon som inkluderer både hagle- og rifleammunisjon. Forslaget som er utarbeidet av EUs kjemikaliebyrå (ECHA), får store konsekvenser for jegere og skyttere i hele Europa.

Forbudet vil omfatte all bruk av blyhagl på jakt, med en overgangsperiode på enten 18 måneder eller fem år etter at beslutningen trer i kraft.

For rifleammunisjon i sentertente kalibre fra og med 5,6 mm og oppover, foreslås forbudet å tre i kraft 18 måneder etter beslutningen.

For annen rifleammunisjon, som sentertent ammunisjon under 5,6 mm, randtente kalibre og luftvåpenkuler, er det foreslått en overgangsperiode på fem år, forutsatt at det finnes tilgjengelige alternativer.

Unntak kan gis for skytebaner som benyttes til olympisk skyting, forutsatt at minst 90 prosent av blyet gjenvinnes.

Forslaget er til vurdering hos EU-parlamentet og Ministerrådet, det forventes en endelig beslutning i løpet av de kommende årene.