Test av Rizzini Artemis

Rizzini Artemis hagle produseres i kaliber 20, 16, 12 samt .28 og .410. Den smekre damen er relativt ny på det norske markedet i kaliber 20 med 76 cm løp. Testutgaven har sort blånert løp med uventilert senterribbe, men ventilert sikteskinne med tverrgående riller.

Innvendig er løpet forkrommet og chokene flukter i forkant. All maskinering er nydelig polert og det er ikke et eneste skjemmende merke å finne noe sted. Tilpasningen mot låskasse er perfekt. Rizzini Artemis er lett å åpne, og lukker seg med et oljeglatt klikk uten unødvendig bruk av muskelkraft.

Låskasse

Låskassen skal ha mye av æren for at våpenet fremstår som det gjør. Det er ikke veldig overraskende, all den tid låskassen er en nedskalert versjon av den man finner i sportsvåpenet S2000.

Låskassen er av typen bokslås med sideplater. Kall det snobbete, men jeg synes en hagle med sideplater har en helt egen utstråling.

Låskasse, top-lever og avtrekkerbøyle er rikt og lekkert gravert i scroll-utførelse. Grovjobben er gjort maskinelt, men siste touch i graveringen er gjort for hånd. Dette fremgår tydelig når man fin-studerer utsmykningen: Den fremstår som noe mer organisk og mindre klinisk enn hva som er tilfelle med en ren lasergravyre.

Ofte er det slik med et nytt våpen i hendene at man trenger noen skudd for å bli vant med det. Slik var det ikke med denne haglen. Absolutt alle leirduene jeg sendte av gårde, var lite flygedyktige etter at Rizzini Artemis hadde talt.

Sikring

Testvåpenet har manuell sikring. Noen vil sikkert rynke på nesen av det. Det kan jeg forstå, for det var også det første jeg gjorde. Imidlertid er dette et våpen som ikke er beregnet på eller vil bli kjøpt av uerfarne hagleskyttere.

De fleste rifler har manuell sikring. At det samme skal være et problem på highend-hagler, bør ikke ha særlig å bety når jeg tenker meg om. At ting er litt mer «manuelt», bidrar også til at håndverkspreget på hagla kommer tydelig frem. Og uansett er det en smal sak å få bygget om til automatisk sikring hvis man drar kortet på en slik hagle.

Sikkerhetssystem

Som en ekstra sikkerhetsfunksjon har – så vidt jeg vet – alle hagler fra Rizzini det egne systemet «Disconnect Safety System». Dette er en patentert mekanisme som gjør det umulig å avfyre våpenet hvis det ikke er ordentlig lukket. 

Det automatiske ejektorsystemet som også er utviklet av Rizzini, gjør jobben som det skal under testskytingen. Noe annet ville vært en skandale på et våpen av denne typen og i denne prisklassen.

Løpsvelgeren sitter oppå sikringsfløyen. Den har et tydelig, men distinkt punkt som ikke levner noen tvil om man har skiftet hvilket løp som skal avfyres med den single avtrekkeren.

Skjefte

Testvåpenet har et særdeles lekkert honningfarget skjefte av tyrkisk valnøtt. Det frister med dyp, varm glød marmorert med vakre, mørke tegninger og struktur. Det kommer ikke som noen overraskelse, i og med at det er Battista Rizzini, sjefen sjøl, som personlig velger ut alle stokk-emnene som skal brukes i Artemis-serien.

Treverket har en silkemyk, oljet overflate. Treverket er skikkelig mettet med olje og det er gjort for hånd på fabrikken i Breschia.

Ofte har en del italienske hagler litt vel snaue mål for store vikinger fra Skandinavia. Det gjelder heldigvis ikke denne utgaven: Importør Magne Landrø AS har tatt inn våpen med nordiske mål som blant annet gir en litt høyere og lengre kolbe enn standardmålene.

Kolbekappe i tre

Skjeftet er av typen «Prince of Wales», med rund avslutning på pistolgrepet. Bakerst på skjeftet sitter en kolbekappe i tre. Normalt hadde jeg foretrukket et annet materiale, men på denne haglen er det liksom ikke noe annet som hadde passet bedre. Det er bare riktig.

Uansett er en hagle i denne prisklassen et våpen man håndterer forsiktig. Kolbekappen vil ikke utsettes for påkjenninger store nok til å gå i disfavør av treverk kontra plast eller gummi på et slikt våpen.

Forskjeftet er langt, slankt og med en avrunding i front der utløserknappen diskret stikker ut. Nettskjæringen er flott utført og gir godt grep uten å oppleves som grov eller ru mot hendene. Modellen kan også leveres i links utførelse.

LES OGSÅ: Test av Khan Arista Cerakote

Slanke linjer

Det første du legger merke til når du studerer våpenet videre, er de slanke, flytende linjene i våpenet. Det er takket være den lave og slanke låskassen. 

Balansen er perfekt når våpenet monteres: Du kjenner med en gang at den gresk-italienske gudinnen har 76 cm løp. Under anlegg og skyting opplever jeg våpenet som stabilt og lettskutt, bortimot til det ekstreme:

Det er nesten så man blir overrasket når kornet ligger på målet raskere enn man regnet med. Jeg er 191 høy med ganske langt ansikt, så for meg var kolben en ørliten tanke for høy, men ellers satt hagla som et skudd – bokstavelig talt.

Ofte er det slik med et nytt våpen i hendene at man trenger noen skudd for å bli vant med det. Slik var det ikke med denne haglen. Absolutt alle leirduene jeg sendte av gårde, var lite flygedyktige etter at Rizzini Artemis hadde talt.

Fristende pakke

Våpenet leveres i fôret koffert med choker, chokenøkkel, sertifikat og brukerhåndbok. Og bare emballasjen vitner om at dette absolutt ikke er noen billighagle.

Men akkurat her har jeg ingen problemer med å forsvare prislappen: Dette er en hagle som oser kvalitet og stolt håndverkstradisjon, men som klarer det uten å bli prangende.

Jeg har tafset på og skutt med et anselig antall hagler i ulike prisklasser opp gjennom. Det er sjelden jeg blir så begeistret for en hagle – og det attpåtil i et kaliber jeg vanligvis ikke foretrekker. Men jeg må beskjemmet tilstå: Jeg lot meg forføre av jaktgudinnen fra Rizzini!

Er du på utkikk etter en ren konkurransehagle, kan du ta en titt på testen vår av Rizzini Round Body Sporter. En veldesignet sporting-hagle med avtagbar kolbe.