Det er egentlig ikke mye du trenger for å komme i gang med kulestøping. En enkel støpegryte, blyøse, støpetang og en skje til å røre i blyet med koster så lite som 1300 kroner. Det er billigste løsning, med utgangspunkt i prisene på norske nettbutikker.
Da har du alt du trenger, men selvsagt av rimeligste sort og kun til selve støpingen. I tillegg vil du trenge utstyr til kalibrering og smøring av kuler.
Er du ute etter jevne resultater og utstyr som er lett å jobbe med bør du vurdere utstyret litt nærmere før du kjøper.
UTSTYR: Dette trenger du av utstyr for å støpe blybarrer: Smeltegryte, varmekilde, blyskje og barreform. Som varmekilde kan du også bruke andre typer brennere, men det bør ha minimum 2000 watts effekt.
STØPING: Å støpe kuler er lettere enn du tror! Jeger viser deg hvordan.
Valg av støpetang
Støpetenger kommer i stål eller aluminium. Aluminiumstengene er lette i vekt, kommer fortere opp i riktig arbeidstemperatur og ruster ikke. Ståltengene er tunge og tar mer tid å varme opp. Jeg har støpt mye kuler med begge type støptenger, og skal man støpe mye kuler er stål å foretrekke.
Ståltengene holder jevnere arbeidstemperatur når de først er varmet opp til riktig temperatur og de er mer slitesterke. Aluminiumstengene kan fort bli for varme og må kjøles før du kan jobbe videre. De blir også fortere slitt, og du må sote dem innvendig for at de skal slippe kulene.
Ståltenger er imidlertid vesentlig dyrere enn aluminiumstenger. Når du velger støpetang må du også vurdere hvilken kule du skal støpe. Har rifla rørmagasin bør du velge en kule med flat spiss. Skal du bruke bunnkopp, må du velge en tang som gir deg kuler tilpasset bunnkopper.
TANG: Støpetanga består av håndtak, støpeblokk og en kutterplate. Når tanga er ny må den avfettes. Tanga på bildet er en ståltang.
Klargjøring av støpetenger
Når ny tang er i hus må du gjøre den klar til bruk. Støpeblokkene kommer som regel innsatt med fett, og det må fjernes før tanga tas i bruk:
Fjern fettet med aceton eller annen fettløsende middel og tørk helt rent.
Fjern alt av fett du kommer over, også det som ligger på utsiden av støpeblokka.
Har du støpeblokk i stål strammer du skruen på kutterplaten slik at den har god kontakt med blokka, men samtidig svinger uten motstand når den er varm.
Fest skruen med settskruen som ligger på siden av blokka.
Før du tar i bruk aluminiumstenger soter du støpeblokka med en fettfri flamme, som for eksempel en fyrstikk.
TENGER: Støpetenger kommer både i stål og aluminium. Her er ståltanga til høyre.
SOT: Aluminiumstanga må sotes før den tas i bruk. Uten soting vil det blir vanskeligere å få kulene til å slippe.
KUTTEPLATE: Kutterplata skrus til med den øverste skruen slik at den ligger tett på blokka, men beveger seg lett under støping. Settskruen på siden skrus til for å holde den på plass.
Støpegryte og annet utstyr
Støpegrytene er solide varmegryter med termostat som gir høy effekt. Grytene har som regel en effekt på 500 eller 850 watt. De minste har plass til ca 4,5 kg bly, de større rundt det dobbelte. Pris varierer fra rundt 600 kroner til rundt 6000. Velger du de enkleste så kommer de uten bunntapping og er som regel på 500 watt. Det betyr at du må bruke blyøse til støping og at det tar litt lengre tid å varme opp gryta.
Velger du gryte med bunntapping slipper du at oksidert metall som legger seg på toppen av blyet følger med i støpetanga. Termostaten er som regel bedre.
På de beste grytene kan du forhåndsinnstille ønsket temperatur på et digitalt display. Nyttig når du har funnet den perfekte arbeidstemperaturen for din legering. Det er både raskere og mer behagelig å arbeide med en større gryte med bunntapping, men du klarer deg også helt fint med en vanlig gryte.
GRYTER: Gryta til v. har bunntapping, termostat med digital display, varmeplate for støpetang og skinne for å hvile tanga under støping. Den til høyre er en enkel gryte med termostat og uten tapping. Begge fungerer bra!
TINN: Tinn kjøper du billigst på loppemarked eller bruktbutikker. Det smelter ved 231 grader.
BLY TIL KULESTØPING: Dette er bly fra en kulefanger fra en 15 meterbane. Her er mye skitt blandet med blyet, og under smeltningen flyter dette til overflaten.
Husk å sjekke hva slags strømforsyning gryta trenger. Mange støpegryter som selges i Norge har ledning for 120V. Da trenger du en omformer, og den må klare watt-styrken på gryta. Er gryta på 850 watt må du i praksis kjøpe en omformer som klarer 1000 W. Og den kan ofte koste noen kroner, så har du valget mellom billig gryte med 120V og dyrere gryte med 230V, bør du sjekke prisen på omformeren først.
Til støpegryter uten bunntapping trenger du en blyøse.
Den er av støpejern og er billige. Kjøp helst en type hvor du kan plassere handtaket på begge sider av hodet. Særlig viktig om du er venstrehendt. Du trenger også en gummihammer eller treklubbe for å slå på kutterplaten. Jeg foretrekker gummihammer siden den er mest skånsom. Dyr er den heller ikke.
LES OGSÅ: Lengdetrimming av hylser
BLYØSE: Til støping med gryter uten bunntapping trenger du en blyøse. Denne har håndtaket skrudd inn. Er du venstrehendt kan du flytte håndtaket til andre siden.
SMELTING: Blyklumpene fra skytebanen legges i gryta for smelting.
Støping av kuler
Selve kulestøpingen er i prinsippet enkelt. Du varmer opp blyet til det blir flytende. Finner en god arbeidstemperatur og fyller blyet i støpetanga. Men det er flere faktorer som skal til for at du skal lykkes med prosessen.
ALU: Aluminiumstenger er små og lette i vekt. De kommer gjerne som tohullstenger for riflekuler.
Slik støper du:
Smelt blyet i støpegryta. Fluks om nødvendig og fjern urenhetene med en skje.
Varm støpetanga.
SKITT: Skitten legger seg som et tydelig lag på toppen.
Det kan du gjøre ved å sette den på kanten av støpegryta, dyppe kutterplata i blyet eller støpe tanga varm. Finn en arbeidstemperatur som passer din legering. Blyet fyller ikke tanga ved for lav temperatur. Ved for høy temperatur ser kulene ut som de er dekket av rimfrost. Hold deg under 400 grader.
Jobber du med gryte uten bunntapping bruker du en blyøse med tut. Fyll øsa, hold den rett og tøm blyet gjennom tuten over i tanga.
BLYØSE: Til støping med gryter uten bunntapping trenger du en blyøse. Denne har håndtaket skrudd inn. Er du venstrehendt kan du flytte håndtaket til andre siden.
FLUKS: Tilsett litt fluksmiddel...
VIRKNING: La fluksemiddelet virke noen minutter.
Husk å holde øsa varm. Når kula i tanga avkjøles lar du øsa stå i gryta, slik at den holder samme temperatur som blyet.
Bruker du gryte med bunntapping setter du tanga under bunntappingen. På gode gryter har du en skinne som tanga kan hvile på og som kan stilles inn slik at den stopper der den skal.
BUNNTAPPING: Slik fylles tanga på en gryte med bunntapping.
UTE: Støping av kuler bør helst skje ute. Her står en tang på varming på toppen av gryta, mens en annen er i aksjon under.
URENHETER: Når fluksemiddelet har fått virket, bruker du en skje til å fjerne laget med urenheter.
OVERFLATE: Flytende bly har en blank overflate.
Bly som legger seg på toppen av kutterplata løsner lett og kan fint legges oppi gryta igjen. Når dette blyet stivner slår du på kutterplata med en gummihammer eller treklubbe. Husk at det tar minst 10 sekunder før blyet stivner.
Kutterplata svinger til side og du kan åpne tanga.
ITANG: Kulene henger som regel lett fast i den ene halvdelen av støpeblokka. Et lett rapp på håndtaket bør få dem løs.
STØPT: En ferdig støpt kule er et lite kunstverk. Ekte brukskunst!
Du får kulene til å slippe ved å banke lett på tanga. Ikke bank på selve blokkene. Det holder å slå på håndtaket. Jeg slår på skruen som holder håndtakene sammen.
Kulene som faller ut av tanga bør lande på en håndduk eller noe tilsvarende mykt underlag.
SLAG: Bruk en gummihammer eller en treklubbe til å slå løs kutterplata.
TOPPBLY: Når blyet på toppen av kutterplata stivner kan du åpne tanga. Blyet fra toppen legger du tilbake i gryta.
FEILSTØP: Kula til venstre er bare å kaste. Blyet har ikke fylt ut godt nok og kula er avrundet i enden
PROBLEMER UNDER STØPING
Støping er som regel enkelt når du gjør det riktig. Problemer kan likevel oppstå. Noen kan løses enkelt, mens andre problemer er litt verre.
Ett av de første problemene du kan støte på er kulene som blir skrukkete når de kommer ut. Årsaken er at tanga ikke er varm nok. Det blir den etter hvert. Kast kulene som ikke er perfekte tilbake i støpegryta.
Støpeblokka slipper ikke kulene uten kraftig banking. På aluminiumstenger må du sote mer. På ståltenger bør du sjekke for grader i blokka og forsøke å fjerne dem med et fint bryne. Ujevnheter kan du forsøke å polere. Er tanga ny, bør du reklamere på den.
Kutterplaten går for lett. Da har du nok ikke festet settskruen skikkelig. Skru fast plata slik at den beveger seg slik den skal, og stram settskruen.
Det legger seg slagg på toppen i gryta mens du støper. Temperaturen er nok over 400 grader, og oksygenet i lufta får metallet til å oksidere. Senk temperaturen slik at du ligger under 400 grader. Bruk gjerne et termometer spesielt beregnet for bly til temperturkontroll.
Ferdig støpte kuler er nesten som små kunstverk. Men dette er i høyeste grad brukskunst, og før de kan tas i bruk må de kalibreres og smøres. Hvordan det gjøres ser vi på i neste nummer.
Slik får du tak i bly og tinn
Bly brukes ikke til like mange formål som før, og kan derfor være litt vanskelig å få tak i. Her er de beste tipsene hvor du kan få tak i billig eller gratis bly:
Kontakt skytterlag som har innendørsbane for finkaliber. Be om å få hente ut bly i kulefangerne. Dette er bly fra .22 LR og har en hardhet som ulegert bly. Når du henter ut blyet, prøv å ta med det som har klumpet seg. Da får du mest mulig rent bly.
Kontakt skraphandlere, bilopphuggere, bruktbutikker eller andre bedrifter som kan ha bly liggende. Bly er spesialavfall og mange bedrifter kan være glad for å bli kvitt det.
Kjøp bly fra firmaer som selger bly. Fordelen er at du kan velge hardhet. Ulempen er som regel at prisen kan bli høy.
Du bør helst styre unna bly fra bilbatterier, da syren fra batteriet kan føre til ubehagelige overraskelser i smeltegryta.
Tinn er dyrt, men du trenger heldigvis ikke så mye til kulestøping. Husk at tinn til lodding ikke er rent, men inneholder mye bly, så får du tak i loddetinn må du sjekke hvor mye bly det er inneholder. Det mest fornuftige er å kjøpe tinngjenstander på loppemarkeder og i bruktbutikker. Se etter tinnmerking under. Står det ”Pewter” får du tinn med 85 – 90 % tinn. Resten er bly og litt antimon.
LØFT: Bruk verktøy som sikrer at du ikke mister gryta. Den er tyngre enn du tror, og varmt bly kan gi alvorlige forbrenninger. Denne stanga med mothold fungerer bra.
TANG: Løft smeltegryta av varmekilden og ta tak i bakenden av gryta med en tang.
FYLLING: Barreforma fyller du med en jevn bevegelse.
FORM: Etter at blyet har stivnet, snur du forma og slår den lett mot underlaget til blybarrene kommer ut.
BARRER: Ferdig resultat! Blybarrer er ikke bare praktiske. De er også pene å se på!
Sikkerhet ved blystøping
Før du begynner å smelte bly er det viktig å tenke sikkerhet. Bly er et giftig tungmetall, som hoper seg opp i kroppen. Det kan gi deg blyforgiftning, noe som kan gå ut over beinmarg, nervesystem, lever, nyre og hormonproduserende organer. Når du smelter blyet er det fare for at du puster inn avgasser fra smeltegryta. Derfor bør du gjøre følgende:
Smelt bly og støp kuler ute eller i et lokale med svært godt avtrekk
Bruk gjerne vernemasker med filtre som hindrer dampen å nå nese og munn.
Hold alt av væsker unna blygryta.
Selv små mengder vann får blyet til å sprute ut av gryta som en vulkan.
