Ottar Wigelius første jaktopplevelse var som levende åte etter ørna som toåring. Siden den gang har 70-åringen levd et liv i ett med naturen, preget av jakt, fiske og sanking.
JAKT MED HUND: Ottar Wigelius med sin unge og håpefulle jakthund Dolla.
Ottar skremmes ikke av søringene som inntar Finnmark for å jakte rype. Han synes heller vi kan glede oss over andres fangstopplevelser på vidda.
I den elvesamiske bygda Båteng utenfor Tana i Finnmark finner vi Ottar Wigelius (70). Han er nå pensjonert melkebonde. Han og familien har produsert kvalitetsmelk i en årrekke, og har blant annet fått den gjeveste prisen en bonde kan få i Norge: Sølvtine. Det er prisen for å ha produsert feilfri, kvalitetssikker, elitemelk i Norge i over 15 år. Med Tanaelva som nærmeste nabo, og fjellet som den andre naboen nyter han pensjonisttilværelsen i nærområdet sommer som vinter.
Har spart på rypebestanden
Ottar påstår at han kan ha en finger med i spillet når det kommer til den gode rypebestanden i Finnmark i år. Han har nemlig ikke fått skutt like mye rype de siste to åra som han pleier.
– Det går opp og ned med bestanden av rypene. De siste to årene har jeg ikke fått geværet opp. Jeg har skadet noen muskelfester i skuldra så klarer ikke løfte geværet like raskt. I tillegg lurer jeg på om jeg har noe isjias eller noe slikt i skytefingeren min, så det er mye mulig det har bidratt til det gode rypeåret nå i Finnmark, forteller Ottar spøkefullt.
Han er en ivrig rypejeger, både med og uten hund. Da han vokste opp på 50-tallet var rypefangst, multebærplukking og fiske en livsviktig næring for familiene i Finnmark.
– Vi var syv søsken, men følte aldri vi var sultne. Far var en veldig flink utmarksutøver. Det vil si at han fisket, jaktet og plukket bær som hovedinntekt. I tillegg jobbet han som dreng i reindrifta. Vi var helt avhengige av å høste fra naturen for å få mat på bordet og for å kunne selge for å kjøpe andre varer som vi trengte, forteller Ottar.
På spørsmål om når jaktkarrieren hans startet, trekker han frem en historie fra han var rundt to år gammel. Han forsikrer oss om at historien er sann!
– I de fleste områdene over hele Finnmark drev de med andejakt om våren. Etter en lang vinter med mye fisk til middag, var andekjøtt noe alle så frem til. Så om våren stod alle mannfolka ute og sagde ved mens de titta opp på himmelen for å vente på at andetrekket skulle komme.
– Denne gangen var det ikke endene som kom, men en ørn som kom svevende langt der oppe. På den tiden var det skuddpremie på ørn. Det var viktig inntekt for å kjøpe poteter og ting man ikke produserte selv. Min far løp inn for å hente rifla, men visste ikke hvordan han skulle få skutt ørna på så langt hold.
Se våre tester av 60 hagler og patroner. Guide til valg og tilpasning av hagle og sjekkliste ved kjøp av brukt hagle.
Hvordan fikk han ørna nærmere?
– Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg og min bror Leif, var rundt to år gamle, dette var i 1955. Leif var en spinkel type, mens jeg var mere god og rund! Ørna kunne lett la seg friste av mindre dyr på jordet. Så han beordret Leif og meg til å være lokkemat på jordet for å få ørna lavere ned.
– Siden Leif var litt spinklere fikk han et tau rundt seg og ble tjora fast, men jeg var jo den gangen litt røslig så ørna ville nok ha vanskeligheter med å løfte meg. Så krabbet vi rundt på jordet for å lokke til oss ørna. Jeg husker ikke helt hvordan det endte, men både broren min og jeg overlevde. Dette var altså min aller første jakttur med far. Kan ikke si med sikkerhet om det var der interessen for jakta startet, men dette var min første jaktopplevelse, humrer Ottar.
BÅLKOS: Bålet er nyttig for å holde varmen og holde myggen unna i pausene.
Jakt – en del av hverdagen
Før i tiden var det ikke så mye lover og regler. Ingen dyrevernorganisasjoner eller pekefingre å få i like stor grad.
– Foreldrene våres sleit med å få oss inn om kvelden. Vi elsket jo å være ute. Nå i dag sliter foreldrene med å få ungene ut.
Ottar og brødrene fisket småfisk i bekken like ved huset og tok ansvar for å finne mat til katta de eide.
– Vi lagde sprettert for å skyte småfugl med. Vi brukte først gjerdekramper, men fikk skjenn fordi det var altfor dyre skudd. Landhandleriet solgte derimot bananer. Disse banankassene var banka i hop med bittesmå kramper. Så der fikk vi skudd til spretterten. Katta fikk både fisk og fugl! Så interessen for jakt og fangst i forskjellig grad startet tidlig. Det var noe vi var avhengige av.
Ved 12-årsalderen begynte Ottar og brødrene å gå med gevær. Men det var i hovedsak kvitrypejakt som gjaldt. Han forteller at rypene ikke skulle skytes på flukt, og det var viktig å være taktisk under jakta så man fikk flest mulige ryper per skudd på grunn av økonomi.
– Du skulle helst ha flere ryper i sekken enn du hadde brukt skudd etter endt jaktdag. Jeg vet ikke om denne historien var sann, men min bror var på jakt der han så ryper på en bakketopp. Han ålte seg frem, men rypene flytta på seg. Det var da kun en rype igjen på bakketoppen. Men like ved siden av rypa, stod sekken hans. Sekken hadde han fylt opp med ryper. Så for å være tro til regelen om å få flere ryper i et skudd, skjøt han heller sekken sin, da fikk han i det minste mange ryper i ett skudd!
ET LIV I NATUREN: Ottar har jaktet hele livet, og trives aller best utendørs enten med fiskestanga, hagla eller på bærtur.
Ikke lov for samer med jakthund
Bruk av jakthund var en uting for samene før i tiden. Snakket man om bruk av jakthund var det kun noe nordmenn drev med, det var ikke noe for samer. Men det stoppet likevel ikke Ottar. Han har alltid vært glad i dyr, og har den dag i dag også sin sjette jakthund. Hans første jakthund var en blanding mellom labrador og engelsk setter.
– Når hunden fant rype i terrenget og jeg ikke visste hvor den var, var det bare for meg å rope «jeg ser deg ikke, kom og hent meg». Jeg venta bare på at hunden kom og henta meg og så fant vi rypa sammen så jeg fikk skutt. Den andre hunden jeg hadde skulle bære på alt den fant. Den apporterte både mine ryper og andres ryper som lå i terrenget, forteller Ottar.
Faria Sahota (39) levde en beskyttet tilværelse som en prinsesse i et glasshus i Pakistan. Nå er hun fullblods jeger i dype norske skoger.
Ønsker å dele
Latteren sitter løst, og røverhistoriene er mange. Men til dels drar også Ottar frem en litt mer alvorlig tone.
– Det er viktig at folk nyter naturen og lærer seg å dele gleden ved å være ute. Jeg har aldri skjønt hvorfor man ikke skal dele multemyrer eller la andre jakte, fiske og få gode naturopplevelser de også, forteller Ottar.
Han er ikke bekymret for at Finnmark fylles opp av søringer. Han ønsker de velkommen og håper de får en god jakt.
– Jeg tror ikke det blir nedslakting av rypene her oppe. Det har alltid vært jegere i området. De plager ikke meg. Det er bedre å heller glede seg over at de har noe å jakte på og kan kose seg med det. Når du ser utover multemyrene i områdene her ser man at alle er gråhåret uansett, det er bra at andre får plukket og de yngre kan overta. Jeg har alltid hatt innstillingen at man skal unna alle og enhver å glede seg over at folk drar på fjellet. Ikke misunne og tenke at de hører ikke til i området her. Særlig etter at folk har begynt å fiske mindre med garn, finnes det mer enn nok fisk på vidda.
– Jeg er mer bekymret for kvaliteten på fisken fordi det fiskes for lite. Kvaliteten går ned når det er for mye fisk i vannene, det er viktig med kultivering, forteller han.
MULTER: Det er mer enn nok multer til alle i Finnmark, mener Ottar Wigelius.
Hot jakttips
Ottar skremmes hverken av søringer eller at skytefingeren og muskelfestene hans er litt rustne. Han skal selvsagt på jakt i år også. Til alle jegere som skal på jakt, enten du er same eller søring har han gode tips for å jakte litt i fred. Finnmark er jo stort, så det er mer enn nok plass til alle, men likevel er det i blant fint å kunne gå litt aleine.
– Kom dere ut tidlig i terrenget. Det første man gjør er å tenne et bål med en skikkelig flamme! Se til at det er vått og fuktig ute såklart. Så tar man å legger noe torv over bålet. Jegere i området vil da tro det er andre jegere der, og dit drar de ikke. Så kan du gå 500 meter og lage et nytt bål med torv over. Da har du ordnet deg et stort jaktfelt og du kan gå aleine. Fyr gjerne bål i et høydedrag så er det synlig lenge, avslutter Ottar med et lurt smil om munnen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
Betal smartere med Klarna.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
