Visesangeren fra Elverum har gitt ut fire album. På to av dem har han tonesatt tekster av Hans Børli. Det siste albumet «Vi eier skogene» kom i 2018. For dette ble han nominert til Spellemannsprisen i klassen «Viser».
– Hans Børli oppdaget jeg først og fremst på grunn av hans dikt som omhandler skogen: Det var noe der som traff en streng i meg. Han hadde en kjærlighet til naturen som jeg kjenner igjen. Det var disse tekstene som gjorde at jeg gikk fra å sysle med rock til å bli visesanger, forteller Erik.
Første rype som 10-åring
Jakt, fiske og friluftsliv er en såpass viktig del av livet til Erik at han har skrevet noen sanger som bare handler om det å være i naturen. Han medgir at han nok bruker naturmetaforene en del mer enn de fleste andre artister.
– Jeg har vokst opp med en ivrig jeger som far. Jeg var med på jakt fra jeg var 7-8 år gammel. Vi hadde både fuglehund og rådyrbikkje, og stort sett var det jakt vi snakket om hjemme. «Forholdet» er trolig foreldet nå, så jeg kan vel driste meg til å røpe at jeg skjøt min første rype da jeg var 10 år, humrer 45-åringen.
Han syntes jakt var spennende fra første stund. Det var hele opplevelsen med familien på tur; spenninga, historiene rundt jakt og slike ting. Så fort han var gammel nok, tok han derfor jegerprøven.
– Det ble mest skogsfugljakt. Da jeg fikk førerkort på slutten av videregående skole, dro jeg og en kompis ut etter skolen så ofte vi hadde mulighet. De første jaktukene skjøt vi en del skogsfugl som jeg solgte på slakteriet i Elverum. De pengene gikk til festing!
Mårjakt på vinterstid var også noe han drev en del med. Da gikk han på ski, sporet og røyket ut måren.
Musikk i bevegelsen: – Jeg liker å være i bevegelse, så posteringsjakt blir fort kjedelig. Jeg foretrekker å jakte alene, for da kan jeg jakte mer effektivt og samtidig avslappet, forteller Erik.
Feil sted, feil tid
Da studietiden kom, begynte Erik å spille gitar og flyttet til Oslo. Det ble lite jakt i mange år, helt til faren inviterte ham med til Finnskogen. Det endte med at han skjøt to digre gammaltiurer på første jaktdag, 15 år etter at han sist jakta.
– Da ble jeg på nytt veldig hekta. Det tror jeg er fordi jeg på en måte fant igjen barndommen min i jakta. For jakt er omtrent som å sykle: Det sitter i kroppen livet ut og blir en livsstil, sier Erik ettertenksomt.
Erik hadde etterhvert begynt å føle seg fremmedgjort i byen. Spesielt etter at han fikk barn og begynte å jobbe med musikken, følte han at han var på feil sted. I tillegg var det ønske om å komme nærmere slekta, og at barna skulle få tilbringe mest mulig tid sammen med besteforeldrene. Etter mange år i Oslo flyttet han derfor tilbake til Elverum med familien sin.
– Noe de fleste føler på, er at man etter hvert vil tilbake til der man kommer fra. Da jeg smått om senn fant ut at jeg ville forsøke å leve som artist, var det like greit å bo her: Jeg trenger ikke holde hus der alle andre artister bor. Markedet mitt befinner seg for det meste rundt om i resten av landet uansett, sier Erik.
Tidlig krøkt: Erik ble tidlig smitta av jaktbasillen, og beskriver jakta omtrent som sykling: Det sitter i kroppen livet ut.
Musikk i bevegelse
Som aktiv musiker og småbarnsfar er det ikke bestandig like lett å få tid til å jakte så mye som man skulle ønske.
– Jeg forsøker å stikke ut når jeg har skrivesperre. Avhengig av når på året, blir det å dra til fjells med fiskestanga eller gå en tur med hagla i slike stunder. Når jeg er ute og jakter, går jeg inn i meg sjøl. Tankene flyr, men det er andre tanker enn dem jeg går med i hverdagen. Ofte kan det dukke opp musikk: Jeg begynner å nynne på melodier eller jeg kommer på en tekststrofe. Men det er også slik at det ikke skjer noen ting der og da. Jeg får bare renset hodet.
Erik konkluderer med at det er vel så mye musikk han finner inspirasjon til under jakt, som til tekst:
– Jeg merker at jeg ofte kommer opp med musikk når jeg er i bevegelse, enten det er at jeg går på jakt eller at jeg kjører bil. Det er likevel når jeg går på jakt og det er stille rundt meg at melodiene gjerne dukker opp. Jeg synes de sangene er mer atmosfæriske enn de som kommer når jeg sitter i studioet med gitaren. I skogen har jeg ikke instrumentet foran meg, så jeg tenker ikke på akkorder mens jeg tusler på utkikk etter tiuren.
«Jeg tenker en del på de tingene. Jeg synes at jakt og fiske, slik vi driver det her i Norge, skjer på en bærekraftig og respektfull måte. Mye av det vi driver med, er viktig for å forvalte ressurser.»
Går ut for å gå inn
Selv om Erik driver med flere typer jakt, er det skogsfugljakt han trives aller best med.
– Jeg liker å være i bevegelse, så posteringsjakt blir fort kjedelig. Jeg foretrekker å jakte alene, for da kan jeg jakte mer effektivt og samtidig avslappet. Smygingen er det ultimate for meg. Å gå hele dagen i skogslyngen blir man ikke sliten av. Det er bare deilig, fastslår Erik.
Når Erik er på jakt, tenker han overhode ikke på hva som skjer hjemme. Da er hverdagsproblemene helt borte. Det er noe av kjernen for ham i det å være på jakt: Han går så inn i det at han glemmer alt annet. Jakta og naturen forstyrrer ikke tankene og innbyr dermed til å gå inn i seg selv, synes Erik.
– Selv om du risikerer å gå deg bort, er det en veldig ro å finne der. Spenningen er viktig, men jakt handler like mye om å komme seg ut og bare gjøre noe helt annet. Skogen for meg dreier seg om det urørte. Naturen er variert.
Tilbake til barndommen: Jakta ble en måte å finne igjen barndommen på for Erik. På første jakttur etter en halv mannsalder starta han med å knalle ned to tiurer.
Naturlig som naturen
Erik er veldig glad i fjellet, men det er noe helt eget ved skogen. Den føles nær. Forholdet til skogen er en rød tråd mellom ham og Børli: Børli hadde en direkte måte å skrive på, uten omveier. Han skrev naturlig som naturen sjøl. Erik oppdaget at han også klarte å skrive tekster og naturlig musikk, gjøre det enkelt uten å pakke det inn. Da løsnet det veldig:
– Jeg skrev tjue melodier til den første Børli-plata mi på fem uker. Jeg prøvde å lage melodiene på samme måte som han skrev. Børli hadde et presist og jordnært språk, så jeg skrev noen enkle melodier uten å forsøke å gjøre meg til. Det viste seg å funke.
– Da jeg hørte for meg melodiene til Børli-tekstene, hørte jeg fele, trekkspill og trå-orgel. Plutselig var jeg inne i norsk og irsk folkemusikkland. Jeg måtte lete på internett og Facebook for å finne musikere som spilte disse instrumentene. Jeg kjente for eksempel ingen som spilte fele.
Siden har Erik for det meste holdt seg til akustiske og tradisjonelle treinstrumenter:
– Jeg kunne sikkert også ha brukt vanlig elektrisk orgel, men trå-orgel har belger, noe som gir en utrolig organisk lyd. Ved å bruke slike instrumenter, klarer jeg å tilføre natur i musikken.
Forløsning: Erik skrev tjue melodier til den første Børli-plata på fem uker: – Jeg prøvde å lage melodiene på samme måte som Børli skrev. Han hadde et presist og jordnært språk, så jeg skrev noen enkle melodier uten å forsøke å gjøre meg til, forklarer Erik.
Respekten i jakta
I en del av diktningen sier Børli at mennesket tar for seg litt for mye av naturen; vi tar ikke hensyn til egenverdien til naturen og dyra. Det har truffet Erik veldig underveis:
– Jeg tenker en del på de tingene. Selv kjøper jeg for eksempel sjelden storfekjøtt i butikken, men spiser heller hjortetaco fra dyr som far har skutt. For jeg synes at jakt og fiske, slik vi driver det her i Norge, skjer på en bærekraftig og respektfull måte. Mye av det vi driver med, er viktig for å forvalte ressurser. Jeg liker å tro at de aller fleste jegere er flinke til å ta vare på kjøttet. Det er ikke av ren lyst vi skyter et dyr. Det er jegeren og sankeren i oss som skal skaffe mat, konkluderer Erik Lukashagen.
