Stor test av ladepresser til hjemmelading

Nå er det fortvilt lite du kan få gjort med bare en ladepresse, så det var bare å involvere ulike typer formingsdier i jakta på den perfekte hylse, og avslutningsvis konkurransedyktige patroner. Patronproduksjon generelt pleier jo å by på målbare forskjeller i hylsas konsentrisitet, og til denne målingen hadde jeg en Sinclair hylsekastmåler.

Og det er vel neppe noen som ble overrasket når jeg valgte en helt alminnelig M 98 mauser til skytejobben. Det eneste jeg unte meg var et kikkertsikte med god forstørrelse og en lyddemper. Det ble en Fujinon 6,5-20X44 m/justering for parallakse og en eldgammel, men like god, Hauskendemper.

Jeg ville gjerne starte testen med fabrikkammunisjon, så jeg måtte ha flust med ammo av ypperste merke. Magne Landrø ble forespurt, og stilte som vanlig velvillig opp med nødvendig ammo i spitzenklasse. 108 grs. Lapua Open Tip Match SCENAR i 6,5X55SE. Spørsmålet var bare om min gamle Kongsbergpipe med riflestigning 1:9 tommer ville like denne konkurransepatronen, som for øvrig er blant de beste som markedet kan by på. Akkurat det skulle vise seg å være en helt unødvendig bekymring.

Jeg har heller aldri brydd meg med å sjekke om rifla er kamret for Krag, Mauser eller Skan. Men holder jeg meg til halspressing har det heller ingen betydning.

Testprosdedyre

Neck Sizing er en kalibreringsmåte der bare hylsehalsen blir formet. Det krever altså at du først skyter et skudd som vil forme hylsa etter kammeret i rifla di. Hylsa vil således fylle kammeret perfekt et antall omladinger framover. Halspressing har i lange tider vært oppskriften på presisjon. Nå bruker presisjonsskytterne våre like gjerne en Full Lenght Sizing Die av god kvalitet. Og jaktammunisjon bør vel etter min mening, basert på et ufravikelig krav om funksjon, helpresses. Her prøver vi litt begge deler.

Målet med all ammunisjonsproduksjon er å lage patroner som er så konsentrisk og uniforme som mulig. Og det gjelder enten du neck sizer, bump sizer (presser tilbake skuldra) eller full sizer.

Og det er her nøyaktig ladeutstyr kommer til sin rett.

Jeg startet med å gi alle patronene hvert sitt nummer før jeg registrerte kastet på hylsehalsen og på kulespissen på alle testpatronene før første skudd. Jeg noterte også hastigheten (V0) på noen skudd over kronograf.

Etter første skudd ble presisjonen notert (fireskudsgrupper på hundre meter fra benk). Kastet på hylsehalsen på den avfyrte hylsa ble notert. 

Etter hvert hadde jeg et respektabelt antall engangsskutte, og dermed skyteformede, hylser til videre forsøk. For å by på patroner som var mest mulig lik fabrikkladning tok jeg kula og kruttladningen ut av fabrikkpatronene for å bruke i de «tomme» engangsskutte hylsene.

Men først måtte det halspresses med verktøy i ulike kombinasjoner. Ikke uventet registrerte jeg at pressene leverte kvalitetsarbeid innenfor sitt arbeidsområde. Men kalibreringsverktøyet er nok mer utslagsgivende. Jeg har satt opp deler av skytinga i tabellform.

Erfaringer

Når det gjelder måleresultater kan du jo studere tabellene hvis du gidder. Her ligger det mye stoff som må tas for hva det er; nemlig en haug med tall som sikkert hadde sett annerledes ut dersom vi hadde gjort testen om igjen. Men samtidig mener jeg at vi kan lese klare tendenser i det foreliggende materiale.

Og hvilke erfaringer har vi så gjort oss? Vi kan vel, uten å ta munnen for full, være enige om at den patronen som ligger skyteformet og tilpasset i kammeret sannsynligvis har større presisjonspotensiale enn en som er helpresset og skrangler rundt i kammeret med god plass. 

I alle fall i rifla mi. Så kan du jo ytterligere polere forventningene ved å leite fram halspresseverktøy som ødelegger minst mulig av konsentrisiteten. For en ting er sikkert; i følge tabell 1 (E) kan du se at hylsa aldri er så rett som etter skuddet. Da registrerte jeg i praksis null kast i hylsa. Men om det er noen garanti for superpresisjon – nei, se det er en annen sak.

Og hva gjelder forskjellen i Vo (20 m/s) har jeg ingen god forklaring. Jeg kan likevel peke på at uttrekkskrafta på kula er betydelig større på fabrikkammo enn på hjemmebrygg.

Hva jeg velger? Da må det bli Lock-n-Load med Collet dier.

JEGER takker Brownells Norge www.brownells.no, Magne Landrø AS www.landro.no og Holstad Våpen, www.holstadvapen.no for bidrag i denne saken.