Apport er et dressurmoment enhver fuglehund bør beherske. Den aller viktigste grunnen er at en god apportør bidrar til en mer human jakt, fordi skadeskutt fugl raskt blir funnet og avlivet.
FLINK FIDO: Lær din hund god apport – og du får en sikker apportør som gir deg enda bedre jaktopplevelser. En dyktig apportør gjør at samarbeidet under jakten blir ekstra godt.
Lesetid: 11 minutter
Alle jegere som har en god apportør har opplevd at hunden kommer inn med skadet eller dødt vilt, som garantert aldri hadde blitt funnet av oss tobeinte. En apport er også en fin og minnerik avslutning på en god jaktsituasjon med riktig samarbeid mellom hund og jeger.
Noen hunder har lettere for å lykkes med apporten enn andre, da det er både forskjell mellom hunderasene samt individuelle ulikheter. Men med god og riktig innlæring der man bruker hundens instinkter, vil alle hunder kunne bli gode og ivrige apportører.
Apport er en av de mest krevende dressurøvelsene vi lærer hunden. Det er derfor veldig viktig å bruke god tid og gjennomføre innlæringen stegvis. Nå som båndtvangen er her, er sommermånedene en ypperlig tid til å drive innlæring av apport.
Rolig start: Start treningen med å la hunden sitte ved siden av deg. Legg inn apportbukken og la den holde. Bli trygg på denne øvelsen før dere går videre.
Først litt teori
Fuglehunden blir ikke nødvendigvis en dyktig apportør ved at du kaster ut gjenstander som hunden henter og kommer tilbake med. Denne handlingen er ofte motivert av hundens jagelyst, og jagelysten skal ikke alene være motivasjonen som gjør at hunden henter apporten.
Jaktinstinktet hos en fuglehund inneholder flere nedarvede egenskaper, blant annet motivasjon for å finne fugl, ta stand og nettopp jagelyst. Ingen av egenskapene henger sammen med hverandre, og det innebærer at en hund kan ha voldsom motivasjon for å finne fugl, men ikke for å jage etter. Andre igjen har en voldsom motivasjon for å jage, men ikke for å finne.
Når hunden henter gjenstander du kaster ut, er den motivert av jagelysten i jaktinstinktet. Ofte vil hunden tygge på objektet, og alle kan skrive under på at det ikke er hyggelig å spise ryper som er istykkertygd. Hunden skal gå ut i apportsøk fordi vi har lært hunden assosiasjonen apport, og ikke fordi hunden ser noe som faller eller blir kastet ut. Selv om jagelysten ikke skal være hundens motivasjon til å hente apporten, kan vi likevel nyttiggjøre oss av den i innlæringsfasen.
«Å bruke mange forskjellige ord gjør hunden forvirret. Det er unødvendig å lære hunden kommandoen «hold fast», selv om det gir mer betydning i menneskespråk. Først lærer vi hunden at apport betyr «å holde», deretter «holde og bære», før det blir hele atferds-kjeden Holde - Bære - Hente - Avlevere.»
Bære: Når hunden har lært å holde, skal den lære å bære. Hunden skal ha høy, logrende hale før du kan starte siste fase med å gripe.
Atferds-kjeder
Apport er en avansert øvelse med mange momenter. Den består av flere forskjellige enkeltatferder som følger etter hverandre i en fast rekkefølge. Dette kaller vi for en atferds-kjede. Atferds-kjeder er svært vanlig også for mennesker. Vi utfører mange sammenhengende atferder i dagliglivet som for eksempel husarbeid og snekring.
Det finnes flere former for atferds-kjeder. Når vi skal trene inn øvelsen apport, er det fornuftig å bruke baklengs-kjeding. Dette innebærer at vi starter med å forsterke den siste atferden i kjeden, nemlig det å holde apportobjektet.
Kjeding er et viktig prinsipp for å få hunden til å gjøre en rekke atferder etter hverandre. Hunden gjør alle enkeltatferdene fordi den vet at forsterkningen kommer til slutt.
Hvordan kan vi påvirke hundens atferd?
Atferd forandrer seg etter de konsekvensene atferden får. Hunden utfører ikke en handling fordi vi bestemmer det eller fordi den har et iboende ønske om å samarbeide med oss. Hunden utfører handlinger vi har lært den fordi vi styrer konsekvensene av de samme handlingene.
Vi kan dele atferden opp i to kategorier. I den ene utfører hunden en handling for å oppnå noe (positiv forsterkning), mens den i den andre kategorien utfører den en handling for å unngå noe (negativ forsterkning).
Husk at det alltid er hunden selv som avgjør hva den synes er positivt og negativt. Mange ser for eksempel på godbiter som en positiv forsterkning. Men hvis hunden ikke har behov eller lyst på godbiten, blir den ikke annet enn irriterende bakgrunnsstøy.
Hvis vi sier «nei» til hunden og hunden ikke avbryter den pågående handlingen, er selvfølgelig «nei» også kun irriterende bakgrunnsstøy for hunden. Når dette skjer, må vi som eiere være tydeligere og mer bestemt.
Vare tenner: Hunden må også lære å bære rypa uten at den tygger. Det er ikke hyggelig å spise ryper som hunden har tygd i stykker.
Hvordan høyne premieverdien
Hvordan kan vi få hunden til å sette mer pris på den positive forsterkningen vi tilbyr? Bruk gjerne mye godbiter i apportinnlæringen. Det er både effektivt og enkelt å bruke i treningen, men merk at ikke alle hunder er like begeistret for godbiter.
Bruk derfor gjerne biter av pølse eller kjøttboller for å øke motivasjonen ekstra. Dette frister alltid mer for hunden enn vanlig tørrfôr.
Et viktig prinsipp i hundetrening er deprivering. Deprivering innebærer at når hunden ikke får spise like mye som vanlig, blir den deprivert på mat. Når en hund ikke får være like mye sammen med eierne sine som vanlig, blir den deprivert på sosial kontakt.
Når du bruker godbiter, bør hunden derfor være litt sulten for at effekten skal bli best mulig. Jeg gir hunden mindre mat i matskålen før trening, og mer mat når den reagerer slik jeg ønsker. På den måten blir det å apportere nøkkelen til himmelen for hunden.
Opplæringen må skje trinnvis. Å bruke mange forskjellige ord og kommandoer, kan gjøre hunden forvirret. For eksempel er det unødvendig å lære hunden kommandoen «hold fast», selv om det gir mer betydning i menneskespråk.
Først lærer vi hunden at ordet apport betyr «å holde». Deretter betyr ordet apport «holde og bære». Til slutt betyr ordet apport hele atferds-kjeden:
Holde
Bære
Gripe/hente
Avlevere
1. Holde: Du må starte forfra igjen når apportbukken erstattes med rype, men nå vil treningen gå fort fremover.
Steg 1: Holde
Bruk gjerne en liten apportbukk av tre eller plast. Den er enkel å håndtere og det er enkelt å få hunden til å holde den. Det er svært viktig at hunden er trygg og føler mestring i hvert moment før du gå videre. Du må være veldig nøye med å gi positive forsterkninger idet hunden gjør det riktig.
La hunden sitte ved siden av deg. Hunden må sitte rolig. Bruk venstre hånd til å løfte opp leppene og legg inn apporten. Si tydelig «apport» og gi positiv forsterkning (ros).
Hvis hunden begynner å vri seg rundt eller spytter ut apportobjektet, sier du bestemt «nei» og deretter «apport». Vær rask med å legge inn apportobjektet igjen. Hunden skal kun sitte i få sekunder før du sier «takk» og tar ut apportobjektet. Gi hunden en godbit og ros.
Ta ett moment av gangen, og vær nøye med at hunden ikke slipper apportobjektet før du sier «takk». Før du går videre, skal hunden mestre følgende punkter:
Hunden skal holde apportbukken uten å tygge. Du sitter ved siden av hunden.
Hunden skal holde apporten mens du lager noen sirkelbevegelser rundt apporten.
Hunden skal holde apporten og du kan dytte forsiktig på apporten.
Hunden skal holde apporten og du kan reise deg opp.
Hunden skal holde apporten og sitte rolig mens du går 2–5 meter ifra den.
Hunden skal holde apporten og sitte rolig. Du kan gå rundt hunden.
Hunden skal holde apporten og være helt trygg! Først da skal du gå videre til steg 2.
2. Hente: Her kan hundens jagelyst brukes til å motivere.
Steg 2: Bære
Målsettingen med steg 2 er at hunden synes det er gøy å bære apportbukken uten at den tygger på den. Det viktig at du også i denne fasen tar én ting om gangen og sørger for at hunden er trygg før du går videre.
Det er lurt å la hunden stå oppreist når du starter treningen. Legg inn apportbukken og si tydelig «apport». Idet hunden holder, gir du ros. Du må være nøye med «timingen». Hvis hunden er i ferd med å spytte ut apportbukken, sier du bestemt «nei», og gir ny ros hvis den holder.
Når du skal prøve å få hunden til å bære, går du foran hunden med kobbelet. Styr hunden forsiktig mot deg med kobbelet. Idet hunden begynner å bevege seg fremover, må du straks slippe opp presset fra kobbelet.
Hunden skal stå oppreist med apporten i noen sekunder.
Hunden skal stå med apporten og være helt trygg.
Tren på å ta opp og ned kobbelet. Hunden skal være trygg på dette før du går videre.
Hunden står med apporten og du kan gå foran.
Hunden skal gå med apportobjektet en meter.
Hunden skal gå flere meter før signalet «takk» blir gitt.
Hunden skal bære.
Hunden skal bære og være helt trygg. Dette skal være gøy!
Hunden skal løpe med apporten. Først nå er dere begge klare til å gå videre til neste moment, som er å lære hunden å gripe apportobjektet.
3. Bære: Hunden skal synes det er gøy å bære apportobjektet uten å tygge på det.
Steg 3: Gripe/ hente
Å lære hunden å gripe kan gjøres både ved bruk av positive og negative forsterkninger. Velger du å bruke positive forsterkninger, skal du stimulere hundens jagelyst. Prøv å gire opp hunden med apportobjektet.
Kast objektet og bli stående i ro. Idet hunden griper sier du «apport». Nå har hunden på forhånd lært seg å holde og bære uten å tygge. Dette er en viktig forutsetning, uansett metode, for å lære den å gripe.
For å få enda mer motivasjon for å hente, kan du bruke en rypevinge som du fester på apportbukken med teip eller strips. Når hunden har blitt flink til å hente når du kaster ut objektet, skal du starte treningen med å legge ut objektet når hunden sitter rolig. Øk avstanden gradvis, slik at hunden etter hvert også må begynne å søke etter objektet.
Det er svært viktig at hunden får positive forsterkninger når den kommer tilbake med objektet. Du er avhengig av å bruke noe hunden har lyst på.
Har du en hund som ikke er interessert i ting du kaster eller som er vanskelig å motivere, kan du bruke negativ forsterkning for å få hunden til å hente. Dette er imidlertid krevende å få til på riktig måte. Dersom du ikke er en erfaren fuglehunddressør, bør du oppsøke profesjonell hjelp. Gjør du mange feil mens du bruker denne metoden, kan det være vanskelig å få rettet opp igjen.
4. Avlevere: Sørg for å gi rikelig med ros når hunden kommer tilbake og avleverer rypa.
Steg 4: Avlevere
Når hunden har lært å hente apportbukken, kan du begynne med innlæring av å hente rypa. Du bør bruke ei rype som er opptint eller tørket. Unngå frosne ryper, da kan det ise i tennene til hunden og dermed skape ubehag.
Rykk tilbake til steg 1 og start med å lære hunden å holde igjen. Dette går nok raskere i denne runden, men vær svært nøye med at hunden ikke får lov til å tygge. Fortsett prosessen trinn for trinn, akkurat som du gjorde med apportbukken. Vær nøye og ikke gå for raskt frem.
Når du har kommet til siste del av den trinnvise opplæringen, skal du videreutvikle øvelsen og gjøre utfordringene for hunden større: La hunden bli igjen inne mens du går ut og kaster ut rypa. Hent deretter hunden og la den begynne apportsøket. Det er lurt å la hunden få jobbe i motvind i starten.
Øk avstanden mellom hunden og rypa gradvis, og gi positive forsterkninger når den kommer tilbake med rypa. Senere, når alt går som det skal, kan du gjerne øke vanskelighetsgraden ved å legge ut to ryper på en avstand som ville vært naturlig i en jaktsituasjon.
Felles glede: Thomas Bull Enger framhever den gode apporten som en fin slutt på en felles jaktøkt.
En bedre jaktkompis
Dersom du nå har gjennomført innlæringen stegvis, vil du få betalt for arbeidet du har lagt ned: Hunden din er på god vei til å bli en stødig apportør som kan spare deg for mye tid og leting etter den rypa som falt ned i steinura eller skogsfuglen du vet du traff, men som du ikke klarer å finne igjen.
Og husk at kvalitet er bedre enn kvantitet: Korte økter på 2–4 minutter kan være nok for unghundens oppmerksomhet. Så gjentar du heller flere ganger om dagen for å få det beste resultatet.
Human jakt: En dyktig apportør finner og bringer inn skadeskutt rype langt raskere enn oss tobeinte.
Hvorfor lære apport
Apport er et dressurmoment enhver fuglehund bør beherske. Den viktigste grunnen til det, er at en god apportør bidrar til en mer human jakt. Skadeskutt fugl raskt blir funnet og avlivet uten at hunden ødelegger viltet.
Tørking av ryper
Du kan langtidstørke ryper ved å henge dem på et tørt og luftig sted, som for eksempel loft eller garasje. Det er viktig at det er fluefritt. Du kan også legge rypa i stekeovnen i 1-2 døgn i 70-80 grader med døren på gløtt, slik at fuktighet kommer ut.
Hodet legges under vingen og rypa bindes sammen med hyssing eller et stekenett av den typen som brukes til steker i forbindelse med matlaging.
Jaktprøve
Det stilles krav til enten apportbevis eller utvist apport dersom du skal få de beste premiene i voksenklassen på jaktprøver for stående fuglehunder.
Fire steg – ikke trå feil
Holde – Bære – Gripe/hente – Avlevere. Så enkelt er det, men likevel så komplisert.
Unngå disse feilene: Tren ikke apport før grunndressuren er bra. Gå ikke for fort frem eller bli utålmodig, men bli god på hvert element før du går videre. Avanserer du for raskt, tar du bare med deg feilen videre. Da glipper det, og du må gå et hakk tilbake igjen for å terpe på forrige øvelse.
Har du lyst til å lære mer om trening av jakthund? Les mer på våre temasider om hundetrening.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 6 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
