Mange jegere har både rifle og hagle i våpenskapet. Skal man ut på fuglejakt, velger de fleste vanligvis hagle enten det er rype, skogsfugl, and eller annet flygende vilt som står på menyen. Men rifle kan også duge, selv om du må jakte annerledes og kun får felt sittende vilt.

De fleste riflene i norske våpenskap er i kaliber 30-06, .308 eller 6,5x55. Det er ingenting i veien for å bruke disse på fugl, så hva skal man med en egen fuglerifle?

Annonse

Mange bruker .22LR med ulikt hell. Ut til 40-50 meter er erfaringen med salongrifle gjerne god. Du treffer der du sikter, og fuglen faller. Men på 70-80 meter har du gjerne opplevd «uforklarlige» bomskudd.

Er det for «dårlig drep» i salonggeværet? Kan man oppnå salonggeværets fordeler med lett våpen, ingen rekyl og lite smell, og likevel få et effektivt våpen? Svaret er ja!

Vanlige fuglekalibre

Om man ønsker en dedikert småviltrifle, er det to kalibergrupper som er særlig interessante: Nemlig randtenningspatronene .22 WMR og .17 HMR, samt kaliber i størrelsen rundt .222 REM og .223 REM. 

Kaliber .22 WMR er magnumversjonen av .22LR. Forskjellen er høyere fart, som gir mindre vindfølsomhet og lengre rekkevidde. Kulevekt er vanligvis det samme som for .22LR, nemlig 40 grain. Det kan være en fordel med tanke på inntrengning i viltet.

Kulevekten er nemlig ofte bare halvparten på .17 HMR, som har mindre kulediameter. Det gir høyere utgangshastighet og flatere kulebane. Fart og flyvetid gjør at kaliberet blir mer robust mot sidevind enn .22LR. 

«Med munningshastighet på over 1000 m/s blir resultatet presist og heftig. Solid, helmantlet kule som ikke ekspanderer er ideelt på fugl, men man kan likevel oppleve kjøttødeleggelse.»

Mange vurderer .17 HMR som et særlig presist kaliber, og overlegent .22 WMR på lengre hold. Utfordringen er å få nok ekspansjon samtidig som inntrengningen er tilstrekkelig dyp med den lette kulen. Men i praksis fungerer kaliberet overraskende bra på småvilt. 

.222 REM og .223 REM er konstruert som storviltpatronene, med tennhette i midten. Kulevekt er ikke mye høyere enn for salong, ofte 55 grain. Men med munningshastighet på over 1000 m/s blir resultatet presist og heftig.

Solid, helmantlet kule som ikke ekspanderer er ideelt på fugl, men du kan likevel oppleve noe kjøttødeleggelse.

Lett og presis

I testen holder vi oss til kaliber .17 HMR, .22 WMR og .223 REM. Vi holder en knapp på .17 HMR, men til hardskutt fugl som gås bør du vurdere noe kraftigere.

En fordel med .223 er at den også er tillatt på rådyr og bever. Viktigste forskjell ellers er at våpen i randtenningskaliber ofte er lettere, noe du bør notere hvis det er mest aktuelt å gå med både hagle og rifle. 

I testen vektlegger vi hvor godt avtrekket oppleves, særlig med tanke på at presisjon er viktig mot små mål som fugl. Vi har ikke testet våpnenes egenpresisjon med et bredt utvalg patroner, men har vurdert hvor presist vi i praksis skyter med det enkelte våpen.

Der hvor en rifle utmerker seg i positiv eller negativ retning, har vi nevnt det i omtalen av det enkelte produkt. Videre mener vi skjeftefasonger som favoriserer rolige, planlagte skudd er bedre enn kjappe «drivjaktskudd». Boltgang og løsninger rundt sikring og magasin er også vurdert.

En god fuglerifle er etter vår mening et relativt lett og kompakt våpen som man klarer å skyte presise samlinger med på 100 meter. At det er solid, komfortabelt og gir den lille ekstra godfølelsen, kan til syvende og sist være det som avgjør hva man velger.