Skyte med hagle

– Da vi skulle lage del 2 av instruktørkurset, fikk jeg involvert Tore Brovold: Tore er jo en stor kapasitet som har prøvd det meste innen hagleskyting. Jeg har lært mye av å utvikle del 2 av instruktørkurset i samarbeid med ham, forteller Nygaard.

Men fortsatt finner Roger det aller mest givende å kurse nybegynnere. Derfor deler han gladelig gode råd om hagleskyting med JEGER.

Fokus og trening: Roger Nygaard er hagleinstruktør i NJFF Hedmark.

Øvelse gjør mester

Roger slår det fast først som sist: Det er bedre med en kveld eller to før jakta enn ingenting. Men hvis du virkelig vil bli god på å skyte med hagla og få mer utbytte på jakta, bør du heller trene litt og jevnt hele året: Hagleskyting er nemlig ferskvare:

– En kveld i uka på banen gjennom sommersesongen gir den gjennomsnittlige haglejeger veldig stor nytte når jakta kommer, understreker Nygaard.

– I tillegg er det bedre å skyte en eller to serier hver gang, hvor du under hvert skudd fokuserer på det du gjør, i stedet for å skyte hundrevis av skudd i ren krampetrening siste uka før jaktstart. Da blir det nemlig fort til at du legger deg til feil som igjen er vanskelig å bli kvitt.

Et annet viktig element når det kommer til treffsikkerheten, er å sørge for at hagla er tilpasset deg.

Jeg skal trene – ikke skyte!

Roger understreker viktigheten av det mentale. Dette bør man først begynne med:

– Ikke si til deg selv at «i kveld skal jeg skyte». Si heller at «i kveld skal jeg trene»! Når du sier det, blir du mentalt forberedt på trening. Deretter kan du snevre inn, og for eksempel si «i kveld skal jeg trene kinnkontakt», innprenter Roger.

Han mener du da skal gi blaffen i hvor mange duer du treffer. Ha kun fokus på kinnkontakt, ikke noe annet.

Neste kveld kan du si «i kveld skal jeg trene på dra gjennom dua i skuddet», mens tredje kveld blir et nytt moment – hele tiden uten tanke på hvor mange duer du treffer. 

– Når du etter hvert begynner å gjøre ting riktig og får satt sammen skuddets puslebiter, kommer resultatene uten at du trenger å ha fokus på hvor mange duer du treffer, sier han og fortsetter:

– Det blir som å bygge hus: Man begynner ikke med møbler eller maling, og man gjør det uansett ikke samtidig ved å møblere med malerkosten i hånda! Man begynner med fundament og grunnmur. Et bevisst forhold til hva du sier til deg selv og hva du velger som delmål, tror jeg derfor er viktig, sier Roger.

Godt beredt: Fornøyd duejeger som har kontroll på øye – munning – mål-linja. Vi mistenker tørrtrening hjemme!

Sofatrening

Det er ikke bare på banen du kan trene. Ta riktig utgangsstilling som eksempel: Det kan du trene hvor som helst, når som helst – og du trenger ikke engang hagla.

Å trene muskelminnet på bevegelse og posisjon mens du visualiserer for deg selv, gir resultat. Visualisering er nemlig et kraftfullt verktøy som Nygaard bruker mye tid på når han skal hjelpe folk:

Man ser for seg alle bevegelser gjort riktig og pugger dem mentalt. Dette lagres i muskelminnet og hentes fram når du går ut for å gjøre arbeidsoppgaven du har satt deg selv til.

– Skal man bli god i golf, må man slå mange golfballer. Skal man bli bedre med hagla, må man skyte mange leirduer. Repetisjon er en nøkkel til å bli en bedre hagleskytter. Du må bestemme deg for at du vil bli god eller i hvert fall bedre. Gjør du ikke det, forblir du på stedet hvil, understreker hagleinstruktøren.

«Har du SÅ tungt for det? Det er ikke bare en, men to ting: Fokus på «øye – munning – mål», og åtrene sakte, men riktig!»

Øye – munning – mål

Øye – munning – mål er et tilbakevendende tema når Roger guider til hagleskyting. Han korrigerer når jeg spør om det er viktig:

– Det er ikke bare viktig; det er vesentlig!

Øye – munning – mål er ei tenkt linje fra øye til mål. På denne linja skal munningen også ligge, allerede før man starter anlegget – og der skal den ligge limt under hele bevegelsen kolben gjør fra hofta til skulderen.

– En av tingene som bestemmer om du gjør det vanskelig eller lett for deg selv, er i hvilken retning løpet peker før du skal skyte. Skal du skyte på noe høyt i lufta, må du ha et utgangspunkt med munningen høyt oppe, sier Roger.

Poenget er å få minst mulig bevegelse i munningen. Du skal se munningen ligge på målet hele tiden fra utgangsstillingen til skuddet går.

– Men ha fokus på målet: Munningen skal kun fornemmes. Stirrer du på skinne og korn, og bare aner konturene av det du skal skyte på, blir det sannsynligvis bom, sier han.

Feil utgangsposisjon: Starter du langt unna målet, vil det kreve større og raskere bevegelser på vei etter fuglen.

Tørrtrening

For å få kontroll på bevegelsene under anlegget, anbefaler Roger følgende: Start med hagla i korrekt anlegg mot skulderen og sikt på et punkt. Slipp kolben ørlite ned mens kornet ligger på målet, og før deretter hagla tilbake på plass i skulderen med minst mulig bevegelse i munningen.

Repeter øvelsen til den sitter. Deretter slipper du hagla lengre og lengre ned for hver gang du øver, til du til slutt har kolben nede ved hofta – og du klarer føre den i anlegg med minimal munningsvipp. 

– Det er jaktmessig riktig også, selv om man oftest ser det på trapbanen. Det beste treningstipset ligger i å ha kontroll på øye – munning – mål, og gjennomføre med rolige, kontrollerte bevegelser. Du rett og slett gjør det enklest mulig for deg selv og flytter minst mulig på hagla, terper Roger.

Når du først er på skytebanen kan det også være lurt å ta en runde på hvilken trangboring du skal bruke. Å skyte inn hagla før jakta starter er særdeles viktig for å unngå skadeskutt vilt.

2 – Forbi målet: Det medfører at du veiver forbi, og må korrigere tilbake.

Enkel fysikk

Ei hagle veier ca 2,5 kg. Den vekten skal holdes oppe, men samtidig også settes i bevegelse. Setter du i gang en bevegelse i feil retning, for så å måtte korrigere, lager du trøbbel for deg selv. 

– Det krever mye mer krefter å korrigere en feil igangsatt bevegelse enn å bare gjøre en bevegelse. I tillegg er det fort gjort å korrigere med en for stor bevegelse, som igjen krever ytterligere korrigering. Det er enkel fysikk, forklarer Roger engasjert.

Under jakt kan det rett og slett være så enkelt som at du går med munningen skrått opp i stedet for rett frem eller nedover. Med munningen svakt oppover, ligger den nær øye – munning – mål-linja når en fugl flyr opp.

Du slipper da en lang bevegelse hvor munningen må løftes fra lav posisjon opp til linja mellom mål og øye, for så å begynne jobben med å montere hagla til skulderen.

På plass: Gjør heller bevegelsen sakte og kontrollert, og du kommer raskere i riktig posisjon og kan skyte.

Pek på målet

– Det er selvsagt viktig at hagla passer. Men de beste kan treffe nesten hva som helst, om så hagleløpet er montert på et kosteskaft. Altså må det være noe annet som ligger bak et treff enn kun skyteteknikk og tilpasset stokk. Det handler om noe så enkelt som å peke, påpeker (!) Roger.

– Det å lære seg å peke riktig med hagla, er minst like viktig som at børsa passer. Peking er noe av det første vi lærer som spebarn, før vi kan snakke, krabbe eller løpe. Vi fortsetter med pekingen hele livet, slik at vi er gode i det. Utnytt dette også når du skal skyte med hagle, tipser Roger: 

La en eller to fingre på forskjefte-hånden peke frem langs hagla. Da utnyttes underbevisst evnen til å peke, og du er kjappere på målet, med mindre behov for justering.

Pent å peke: Å peke er noe av det første vi lærer som spedbarn. Bruk denne evnen når du skyter med hagle, og suppler med to støttende fingre for å angi hjernens mentale retning.

Ord for dagen

– Hva mener du er den ene viktige tingen for å bli god til å skyte med hagle?

Roger kikker lurt på meg: – Har du SÅ tungt for det? Det er ikke bare en, men to ting: Fokus på øye – munning – mål, og tren sakte, men riktig! flirer han og utbroderer:

– Still deg opp hjemme i stua og tren. Om igjen, og om igjen. Korte, men effektive økter der du gjør bevegelsen sakte, men hele tiden 100 prosent riktig. Merker du at du begynner å slurve, så senk farten og pass på at munningen hele tiden ligger på linja.

Godt grep: Hold hagla riktig, med skjeftehånda omtrent midt på fortreet. Holder du for langt bak, blir løpet tungt og vinglete. Holder du for langt fram, kreves det større bevegelser.

– Det mange ikke tenker over, er at fokus på raskt anlegg fører til at du riktignok gjør det kjapt, men du gjør det feil. Pipa ligger langt vekk fra målet når hagla ligger til skulderen.

Fort og gæli fører ikke til raskere skudd; det fører bare til fort og gæli – eller at det tar lengre tid før skuddet går på grunn av korrigering, enn hvis du isteden gjør det litt saktere og mye riktigere: Et sakte og riktig anlegg inneholder nemlig ingen feilbevegelser som må korrigeres. 

Så husk øye – munning – mål, folkens…

Låst: Hvis beina peker mot målet, får du et veldig anstrengt, ubalansert og låst utgangspunkt for skytestillingen.

12/14: Når målet er klokka 12 på urskiva, bør en høyreskytter ha føttene plassert klokka 12 og 14.

Ta fram din indre tomsing

Utgangsposisjonen, stillingen du inntar før skuddet, er veldig viktig. Feil her forplanter seg til gjennomføringen av skuddet, uansett om du er på leirduebanen eller på jakt:

– Si at skyteretning er klokka 12. Still deg da med nesen klokka 2 hvis du er høyreskytter, eller klokka 10 hvis du er links. Allerede når du da lukker hagla, peker du i den retningen du har tenkt å skyte. Du trenger ikke å spenne noen muskler, men står lett og ledig, viser Roger.

I tillegg må du ta fram «tomsingen» i deg, insisterer han. 

– Det er ikke nå du skal vise deg frem med stolt kroppsholdning, tvert imot! Synk litt sammen, heng hodet framover med svakt bøyd rygg. Vær frampå hagla og på hogget: Da reagerer du raskere, og hagla har kortere vei før den ligger rett.