For Guro Krempig (26) har tidlige fjellrypeturer, helgeekspedisjoner og drømmen om å jakte “egen caribou” i Alaska vært med og formet en livsfilosofi hun i dag lever etter — en ustoppelig drivkraft som gir mening og frihet i fjellheimen.
STØKKJAKTA: Det er fjellrypejakta som betyr mest for Guro. Foto: Privat.
Lesetid: 6 minutter
Finnmarksjenta er født og oppvokst i Alta, med villmarka rett utenfor stuedøra. Naturen har vært en stor del av livet hennes, og det har ikke blitt mindre av det etterhvert som hun har blitt eldre.
– Jeg kjenner egentlig ikke til et liv uten friluftsliv, og jeg hadde vel egentlig ikke noe valg i barndommen. Men jeg synes mamma og pappa har vært gode på å gjøre tur attraktivt, innleder Guro.
Guro er eldst i søskenflokken på fire, hvor det er ni år mellom eldste og yngste. Foreldrene tok henne med ganske tidlig på de tingene som var spennende å være med på.
– For eksempel å være med på fjellrypejakt, hvor jeg spikket egen lekebørse av en treplanke. Jeg gikk bak pappa og følte at jeg var en jeger. Det å bli på en måte tatt seriøst, og stole på at man er flink nok til å være med, det gir rom for mestringsfølelse, forteller hun.
«Your own caribou»
Da hun var fem år gammel, var familien på tur i Alaska. De var med på reinsdyrjakt, langt inne i Brooks Range med hundespann.
– Jeg husker ikke så veldig mye, siden jeg var så ung. Men jeg husker at vi traff på en gammel mann som sa til meg: «One day you will come back and shoot your own caribou».
– Det brente seg fast i minnet. Så hvis det er noe jeg har lyst å oppfylle innenfor jakta, så må det være å reise tilbake dit for å jakte på caribou, sier hun med et glimt i øyet.
Tre kjappe med Guro
– Har du noe ekstra i jaktsekken?
– Jeg synes det er veldig praktisk med jaktradio, selv på fjellrypejakt. Det gjør jakta mer oversiktlig, og det er lettere å planlegge dagen underveis, for eksempel når og hvor man skal ha lunsj, eller når man ser rypekull. Kakao på jakt er også litt av greia. Jeg takker alltid ja til en kopp kaffe, men på jakt er det kakaoen som troner øverst, gjerne sammen med noen halvfrosne brødskiver.
– Hvordan jakter du?
– Det kommer an på når på sesongen jeg jakter, om det har kommet snø eller ikke. Siden jeg jakter mest fjellrype, så handler det om å komme seg over skoggrensen. Ellers studerer jeg kartet i forkant, hvor man kan se seg ut giftige rypeområder.
– Det handler mye om å prøve å finne noe som stikker seg ut i terrenget; om det er en kolle, et søkk i terrenget, eller et bekkefar. Ellers gjelder det å gå til du finner noe. Da finner du ut hvordan rypa har respondert på forholdene den og den dagen.
– Har du noen lifehacks på jakt?
– Vet ikke om det kan kalles en lifehack, men det å gidde å skifte ulltrøye når du skal ta lunsj, er noe som gjør jakta mye mer behagelig. Eller det å gidde å ta av seg på beina og ta ut sålene- slike ting som der og da kan være litt tiltak å gjøre, er så sykt verdt det.
Vis mer
STORVILTJAKT: Det ble pangstart på hjortejakta, så bra som den kunne bli, med full klaff. Foto: Privat
Høy trivselsfaktor
Guro er opptatt av kosen på jakt og fjellturer. Hun er overbevist om at foreldrene har hatt dette i fokus fra start.
– Det handler ikke om å være redd for å være våt og kald, men hovedmålet har vært å ha det fint på tur og ikke minst ha mye kvalitetstid sammen som familie. Vi gjorde nok mye mer sammen enn hva vi ellers ville ha gjort, utdyper hun.
For å sørge for ekstra kos på tur, innebærer det ofte noen ekstra punkter på pakkelista- og da er det fint å ha noen firbeinte hjelpere.
– Vi har hatt hunder hele oppveksten, og har derfor alltid hatt plass til litt ekstra. I barndommen var det gjerne noe enkelt som Donald-blad og høyttaler, som var nok i massevis.
Kanskje viktigere var det at de som oftest hadde et mål på turen, som gjerne innebar aktivitet slik at det ikke opplevdes som kjedelig å være ute.
– Det var som regel jakt eller fiske underveis på turene, og det har vært en stor greie for oss.
Til tross for sin unge alder har Andrea Lysvold (26) og Kristine Strøm (27) rukket å bli hardbarka jegere. JEGER ble med på spennende seljakt i Lofoten.
Lidenskapen dyrkes
Jakta har altså vært en naturlig del av oppveksten. Å være med på jakt i så ung alder ble mulig blant annet ved å lage en basecamp i fjellet- gjerne midt i rypeterrenget.
Slik kunne hun som barn oppleve rypejakt på sitt beste, med kortere dagsturer fra teltet eller hytta.
– Det åpnet noen nye dører da jeg kunne jakte på egen hånd. Jeg husker veldig godt første jaktdagen hvor jeg gikk alene som 16-åring. Det var mye liv i fjellet og et godt rypeår i Finnmark den høsten.
Det blir noe spesielt når man på sin første jaktdag som selvstendig jeger finner rypekullene i fjellet. Når også fluktskuddet endelig satt, er det vanskelig å beskrive opplevelsen.
– Jeg hadde ikke fått til å skyte fugl i lufta tidligere. Da jeg fikk det til på første jaktdag alene, var det en rå opplevelse. Rett og slett en skikkelig mestringsfølelse!
Opplevelsen har brent seg fast i minnet. Med to-tre ryper i sekken på vei ned til hytta etter jaktdagen, står dagen fortsatt som en av Guros beste jaktopplevelser.
– Den tente nok en gnist. Jeg hadde jo vært med på jakta hele livet, men det eierskapet med å gjøre det alene, gjorde nok interessen til en lidenskap, sier hun.
Småbarn er ingen hindring for jaktmulighetene når både mor og far er ivrige jegere. Vi planla like godt litt ekstra for å få felles jakt- og barselpermisjon – ikke bare en høst, men to høster.
Pangstart på hjortejakt
Selv om hun stort sett er på fjellrypejakt, har hun også lyktes med storviltjakta. Da hun var elev på folkehøgskolen i Nordfjord, åpnet det seg en mulighet til å være med på hjortejakt.
– Det var en ny arena for meg med storvilt, men jeg hadde skutt opp og lagt ned trening på skytebanen. Jeg og ei annen jente øynet sjansen for å bli med på denne uka hvor det skulle jaktes på hjort og fikk bli med som ferskinger, forteller hun.
Det skulle vise seg å bli en rå start på storviltjakta, for allerede på dag to var det full action.
– Jeg posterte for første gang, på dag to av jakta. Så kom det en voksen bukk innenfor skuddhold som jeg også fikk felt. Jeg var helt rolig i situasjonen, men skjelven tok meg litt på senga i etterkant.
Hun påstår selv at all flaks på post er brukt opp for flere år, men hun har likevel prøvd seg på hjortejakta flere ganger i etterkant. Ellers har hun prøvd seg litt på seljakt, men det er rypejakta som gir henne mest, og som er best tilgjengelig i det nordligste fylket.
LIRYPE: Bonus med lirypefangst på vei opp til fjellrypene. Foto: Privat
Vektlegger det sosiale
Når hun er på jakt, setter hun pris på å jakte sammen med gode venner. Hun verdsetter spesielt den sosiale biten med å være flere i lag på fjellet.
– Jeg liker veldig godt å gå for meg selv, at man kan jakte over større områder og heller møtes til en felles lunsj: Det er alltid en historie eller en opplevelse som man har lyst å dele, og som forsterker det hele, sier hun.
Nærheten til naturen har blitt mer og mer viktig for Guro. Adrenalinkicket som var viktigst som 16-åring, har gått mer over til å være så inderlig til stede, med alle sansene påskrudd.
– Jeg setter stor pris på helheten med jakta. Gleden ved å kunne by på en middag med selvskutt fangst, bruke naturens goder, og følelsen med å være ute i naturen, henger sammen for meg.
Hun vektlegger også jakta som tradisjon og identitetsfølelse. Spesielt siden jakta er noe som hun har vokst opp med, og som baserer seg på mange av de verdiene som hun selv har i dag.
– Det finnes mange skildringer fra gammelt av som beskriver det enkle livet, hvor det ble fangstet gjennom hele året, og som det også blir beskrevet som det virkelig gode liv. Det er noe som inspirerer meg, og noe jeg kjenner meg litt igjen i når jeg er på jakt, sier hun.
– Det er godt å kjenne på det at man ikke trenger så mye for å ha det fint, og at det er en god følelse. Det er noe som gjør at man kommer litt bort fra det utstyrsjaget som er så lett å bli opphengt i.
Markus Danielsen Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:
En kan lure på om rypejakta nesten har blitt for populær her i landet. Det er mange som vil ut å skyte ryper. Veldig mange. Rypebestanden derimot, den svarer ikke alltid til de forventningene rypejegerne har til den.
