Krav til gamle trofè

Dobbelt papirhold

Forskriften trådte i kraft fra 1. juli 2018. De viktigste endringene i regelverket er som følger:

• Det innføres krav om eiersertifikat og merking for innenlands besittelse av visse Cites-arter.

• Det tillates ikke innførsel av visse arter fra visse land som er suspendert gjennom Cites.

• Regelbrudd medfører nye administrative reaksjoner og økt strafferamme.

• Det innføres krav om innførselstillatelse for alle arter på Cites liste B.

B-lista i Cites består av arter som kan bli trua av utryddelse hvis handelen ikke reguleres slik at den blir bærekraftig. Disse har hittil kun krevd Cites-utførseltillatelse fra Cites-myndighetene i utførselsstaten, men vil nå også kreve ei innførselstillatelse utstedt av Miljødirektoratet.

Krav om eiersertifikat og merking

Det kreves nå eiersertifikat og merking for alle virveldyr på A-lista og et utvalg arter fra liste B. Dette inkluderer blant anna ulv, alle arter kattedyr (ikke huskatt-arter), alle bjørnearter, elefant, alle arter dagrovfugler og alle uglearter.

Du har to år på deg til å skaffe eiersertifikat og merke dyr eller produkter anskaffa før 1. juli 2018. På nye eksemplarer anskaffa etter 1. juli er fristen en måned. Eiersertifikat krever omtrent samme informasjon som for innførselstillatelsa, og kan utstedes samtidig som denne. Hvis et produkt allerede er merka etter fallviltforskriften, bortfaller kravet om merking etter Cites-forskriften.

Sjekk før du drar

– Hvilke endringer i de nye forskriftene bør vanlige jegere være særskilt oppmerksomme på?

– Jegere som jakter utenlands og som skal ta med troféer av Cites-arter tilbake til Norge, må være særlig oppmerksomme på at det nå kreves Cites-innførselstillatelse også for liste B-arter. Tidligere har dette vært et krav kun for liste A-arter. Eksempler på vanlige trofe-arter på liste B som nå krever innførselstillatelse, er svartbjørn, løve, fjellsebra og bavian, opplyser seksjonsleder Bjarte Heide ved Miljødirektoratets artsseksjon. 

Miljødirektoratets Cites-liste er på 80 sider. Den omhandler ikke bare arter som er trua, men også arter som ligner trua arter. 

– Betyr det at jegere som jakter utenlands må sjekke latinske navn og underarter dersom de ønsker ha med seg trofé hjem?

– Ja, jegere bør sjekke hvilke arter de ønsker å jakte på i forkant av reisa, for å finne ut hvilke regler som gjelder. Dersom du er usikker på artsnavn eller hvilken liste en art står oppført på, så er vi behjelpelige med å finne ut av dette, understreker Heide.

Må dokumentere lovlig opphav

– Hvis man for eksempel har utstoppa arvegods «fra gammelt av» som ei gaupe, en hønsehauk eller oter hengende på stueveggen, hva bør man gjøre da?

– Disse eksemplarene er omfatta av de norske Cites-kravene om merking og Cites-eiersertifikat. Kravene gjelder uavhengig av hvor gamle eksemplarene er. Utstoppa eksemplarer kan merkes med microchip. Et av kriteriene for å få tildelt eiersertifikat, er at det kan dokumenteres lovlig opphav. Det vil for eksempel si at man skal kunne bevise alder og/ eller ha dokumenter på lovlig ervervelse. Isåfall kan det kan søkes om eiersertifikat.

Søknadsskjema og mer info

– Sia reglene har tilbakevirkende kraft, vil da eldre troféer av arter som tidligere har vært B-lista eller ikke har vært registreringspliktige nå kreve at man skaffer seg dokumentasjon i etterkant?

– Den tilbakevirkende kraften gjelder for merking og søknad om norsk Cites-eiersertifikat. Troféer av for eksempel svartbjørn fra Canada har krevd kanadisk utførselstillatelse sia 1991. Etter dette skal all lovlig innførsel til Norge ha vært fulgt av ei slik tillatelse. Den kanadiske utførselstillatelsa må legges ved søknaden om norsk Cites-eiersertifikat. Den vil være en viktig del av grunnlaget for om vi kan utstede eiersertifikat for slike eksemplarer som finnes i Norge i dag, sier Heide.

Søknadsskjema for innførsel, utførsel eller om eiersertifikat/ merking finner du under «Tillatelser» i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Du finner artslister og annen informasjon ved å søke søke etter «Cites» på www.miljødir.no.

Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i januar 2019.