På denne fantastiske novemberdagen er det skikkelig liv på tunet til Jostein Grav. Hundeeiere fra hele Østlandet har kommet for å delta på opplegget der unge jegere skal lære mer om hvordan de får til en god prøve- og jakthund.
Engasjerte deltakere og ivrige hunder tripper rundt før oppstart. Her er de fleste fuglehundraser representert, og eierne er ivrige etter å lære.
– Dette har vi gledet oss til lenge! Det å kunne samle så mange unge jegere, er bare helt fantastisk. Jeg håper derfor dette kan gjøres på årlig basis, sier Grav.
Ønsker bredde
Ønsket hans er å skape et samlingssted for ungdom med fuglehund, både drevne og nybegynnere. Han har rekvirert noe av det beste av instruktører og dommere, som vil gjøre dette lærerikt og nyttig for deltakerne.
– Det vil bli lagt vekt på dressur og samarbeid, samt hvordan få din hund til å bli en dyktig prøve- og jakthund. Videre vil det bli teori og praksis ute på jordene innen føring av hund, vindbruk, fuglesituasjoner og ro i oppflukt, forteller Jostein.
Rutinert: Per Arne Watle instruerer Gustav Evensen og ES Murphy med stø hånd.
Motiverer til innsats
Kaffe og rykende ferske vafler serveres, før området fylles av hundeglam og gestikulerende armer. En av dem som med stor glede og interesse deltar på kurset, er Sofie Ottesen. Hun er tydelig på at hun håper det blir flere slike arrangement fremover:
– Jeg synes treningsdagen på Østfold kennel og hundesenter er veldig vellykket: Treningen tilpasses alle nivå, noe som er viktig for å oppleve mestring med sin hund, understreker Ottesen.
Hun legger til at instruktørene er veldig flinke og positive:
– De legger vekt på det hundene gjør bra, og motiverer til videre jobbing. Slik får alle informasjon om hva de kan trene mer på. I tillegg er arrangementet veldig sosialt, der lunsjen med grilling gjør at mange ungdommer blir kjent med andre hundeinteresserte, sier Sofie.
EGET PREG: Ingen tvil om at koppen tilhører en ivrig fuglehundeier.
Trivsel med hundene
Kursnestoren Per Arne Watle forklarer hva han mener er viktig for ungdommer å få med seg på vei inn i hundesporten:
– Kjærligheten til naturen og til de firbente må ligge til grunn. Jeg var så heldig å vokse opp i en familie som hadde hunder og brukte naturen flittig. Min første hund fikk jeg etter fylte 20. Det ble ikke slik jeg hadde tenkt: Selv om jeg la svært mye arbeid i den, ble den aldri noe mer enn middels. Jeg hadde allerede bestemt meg for å ha ambisjoner med mine fremtidige hunder, så det ble til at jeg begynte på nytt med en annen hund. Og om det var flaks eller dyktighet: Den hunden, Parat P. av Ekebäck, fikk jeg mye glede av.
– Hva lærte du av dette?
– Noe som har hatt gyldighet gjennom hele mitt hundeliv: Det går ikke alltid som du tror. Å arbeide med fuglehunder vil aldri være noen snarvei til heder og gode resultater. Du må trives med hundene og se flere muligheter enn begrensninger. Ellers blir dagene i fjellet – og særlig hjemturene derfra – svært lange, sier Watle.
Ung: Tuva Kamfjord (15) koste seg på kurs med ES Winter.
Ingen ungdommelig byrde
Han er derfor tydelig i sitt svar til unge prøvedeltakere som kommer og spør om råd:
– Jeg håper at de får like mye glede av hundelivet som det jeg har vært så heldig å få, men forklarer at motgang er minst like naturlig som medgang: Like sikkert som du av og til vinner, like sikkert taper du av og til. Prøv å lære av dine konkurrenter, og prøv å glede deg over alle gode prestasjoner, for husk: Din egen hund blir jo ikke dårligere av at du ser det store i en annens prestasjoner, understreker Per Arne.
Men også foreldre som spør, får klare råd:
– Interesse fortjener å bli oppmuntret. En ungdom som skaffer seg hund og børse, faller ikke samfunnet til byrde. Et hundemenneske får et engasjert forhold til naturen og lærer seg til å sette pris på den. I tillegg vil du finne mange gode venner blant hundefolk.
Fokus, fokus, fokus: Emilie Sissener og hunden GS Rumle følger nøye med på hva instruktør Tor Espen Plassgård forteller.
Viktig innlevelsesevne
Watle har dressert og ført frem et førtitalls hunder. Han kvitter seg aldri med en hund før han er kommet så langt med den at han ikke har mer å tilføre den som dressør.
– Det finnes alltid noen som setter pris på å overta en ferdig dressert hund, selv om den ikke er i stand til å toppe de største konkurransene.
Han mener evnen til innlevelse er den viktigste egenskapen for en dressør:
– Det hjelper lite å arbeide mye med en hund, hvis du arbeider på feil måte. Se for deg hva som vil skje før du slipper hunden og bestem deg for hvordan du vil reagere. Og husk: En hund er et levende individ, ikke en maskin, avslutter Per Arne Watle.
Glad for å dele: Tor Arne Plassgård, Jostein Grav, Olav Eriksen, Anne Grethe Sætrang (foran), Per Arne Watle og Ole Kristian Magnussen var instruktører.
