Allerede de første skrittene gjennom den tette, regnvåte krattskogen nederst i fjellsida, gir oss de første indikasjonene på hva vi har i vente: Det vil bli et helvete å komme opp til fjelltoppene som tårner over skogen. Men det er der snøgeitene lever.

En helvetestime seinere, gjennomvåte og med tunge bein, når vi overgangen der kratt blir til skog. Vi erfarer raskt at det vi trodde skulle bli en forbedring i terrenget, ikke holder stikk: Fjellsidene blir brattere, samtidig som svære furuer ligger velta på kryss og tvers, og gjør framrykkinga nesten umulig. Vi klatrer over like mange stammer som vi åler oss under, før vi omsider når toppen av skoggrensa.