Det samme gjelder når du har funnet ei rifle som passer deg. Det kreves øving for å få til gode avtrekk med stabile treff. Skal du i tillegg jakte storvilt, er det obligatorisk å ta storviltprøven hvert år.
Les vår guide til hvordan du finner en hagle som passer deg.
Skrytebanen
Det er derfor viktig at du skyter mye og blir godt kjent med våpenet du skal jakte med. Treningen gjør du naturlig nok på skytebanen.
Du finner NJFFs skytebaner (hovedsakelig haglebaner, men også noen riflebaner) via NJFF-appen eller på www.njff.no/skytebaner. Riflebanene til Det frivillige skyttervesen (DFS) er tilgjengelige på www.skytebaneguide.no.
Som fersk jegerprøve-kandidat kan det oppleves skummelt å dra på skytebanen de første gangene. Skytebanen oppleves kanskje mer som skrytebanen, der rutinerte jegere kappes om å dele livsvisdom.
Her er vår guide til hvordan du treffer med rett teknikk.
SYNLIG SIKKERHET: Bær hagla eller kombien slik, så er ingen i tvil om at våpenet ditt er ufarlig.
Første bud
Husk at et ladet våpen er livsfarlig dersom du ikke er forsiktig og tenker sikkerhet hele tiden.
Uansett om du skal skyte med hagle eller rifle, så skal sikkerhet gå foran alt hele tiden. Du skal ikke bare tro at våpenet ikke er ladet. Du skal vite det helt sikkert.
Kontroller derfor at våpenet er tomt for patroner både i kammer og magasin allerede før du legger det i våpenfutteral hjemme.
Det samme gjelder når du pakker ut våpenet ved ankomst på skytebanen. Brekkvåpen som hagler og kombinasjonsvåpen skal du gå med i knekt stilling, mens sluttstykket på rifla skal være i bakre stilling slik at alle kan se at våpenet er tomt.
Og heller ikke da skal det pekes mot noen: Jeg har sett jegere både på bane og jakt med lukket sluttstykke og løpet vimende i alle retninger. Det er til å få frysninger av!
Si alltid ifra til vedkommende dersom du ser slik oppførsel. Vådeskudd er noe vi må gjøre alt vi kan for å unngå.
Vi har samlet gode råd til hvordan du blir kjent med din første rifle.
Hagleskyting
Skal du være parat til fuglejakta, er leirdueskyting noe du bør prioritere nå framover. Det er en god følelse når de små tallerkene på 11 cm i diameter pulveriseres av gode treff!
Den mest vanlige hagleskytingen, er jegertrap: En kastemaskin sender duene i varierende retninger ut fra en bunker foran standplass.
Fem skyttere står i en halvsirkel over bunkeren og skyter ett skudd i tur og orden. Etter fem skudd, skifter de plass mot klokka og sistemann går til første standplass.
Når du står på standplass, er det lov å ha patron liggende i kammeret, men ikke lukk hagla før din tur kommer. Da står du i ferdigstilling med kolben i hoftehøyde mens løpet peker i sikker retning.
Hagla skal ikke beveges før du ser dua, og du må følge standplasslederens kommandoer til punkt og prikke.
Blir det stopp i skytingen, skal patronene umiddelbart tas ut. All skyting skal skje på standplassleders kommando eller når du vet det er din tur.
Hæ-klubben: Skaff et godt hørselvern først som sist, før du blir ufrivillig innmeldt som livsvarig medlem i den fryktede hæ-klubben.
La det svinge
Finn en god og naturlig stilling. Spør gjerne standplassleder om råd og be han/ henne følge med deg litt ekstra. Husk å ha god sving i hele hoftepartiet. Du skal ikke svinge kun med armene, men med hele overkroppen.
Når det er din tur, gir du klarsignal til at dua skal kastes ved å rope (enten det er automatisk lydstyrt eller manuelt utkast).
Vent til du ser dua før du «monterer» haglekolben mot skuldra. Løft løpet i en jevn bevegelse mens du prøver å følge dua med kornet ytterst på hagleløpet.
Fortsett svingen når du har dua på kornet, og klem inn avtrekkeren mens du fortsetter den gode svingen med hagla.
En vanlig feil er at du stopper opp idet du trekker av. Husk at haglene bruker noen tiendels sekunder på å ta igjen dua. Derfor må du svinge forbi og skyte foran i leirduas bane. Hvor langt foran, avhenger av avstanden til dua.
Du vil etter hvert få erfaring med hvor langt foran du må skyte på forskjellige hold og vinkler. Fortvil ikke om det blir bom i begynnelsen! I starten kan det være lurt å ha med en erfaren skytter som kan si hva du gjør riktig og galt.
«Første bud er at et våpen alltid skal behandles som om det er ladd.»
Hagleammo
Det meste av hagleskyting i Norge foregår med kaliber 12 og 20. Leirduepatroner får du som oftest kjøpt på skytebanen, men ikke alle har kaliber 20 inne.
Det brukes forskjellig hagleammunisjon til leirdueskyting og til jakt. På skytebanen er det mest vanlig med stålladninger på 24 gram i nr 7. Merk at det er forbudt å bruke blyhagl på skytebanen.
Til jakt er det derimot igjen lov til å bruke blyhagl, men merk at forbudet kun er opphevet for enkelte arter. Hvilken haglstørrelse og vekt du bruker, avhenger av hva du jakter. Jo mindre nummertall, jo grovere hagl.
Som en tommelfingerregel for blyhagl bruker du nr. 6 til due og rype, 4-5 til orrfugl, nr.3 til hare, storfugl og rev, og 2 eller 1 til rådyr. Bruker du vismut eller stålhagl, bør du gå ned 1-2 nummer – altså bruke grovere hagl.
Husk også at det er forbudt med blyhagl i våtmarksområder.
Les også: Test av åtte haglesikter
Sikker sikring
Noen hagler har automatisk sikring, mens andre ikke har dette. Det er viktig å være klar over dette, både på leirduebanen og på jakt.
Dersom sikringa er automatisk, vil du se at sikringsknappen går i låsestilling når du brekker hagla.
Lær deg også hvilket løp som går av først. Normalt vil det være det nederste løpet på ei over/ under-hagle. Dette løpet bør derfor ha de åpneste chokene hvis du har utskiftbare choker. Åpne boringer eller choker gir større haglsverm enn trange.
Det er lurt å teste haglpatronen du skal jakte med i din hagle. Dette gjør du ved å skyte på store papirark på cirka 20 m. Sørg for at du får tak i patroner som gir et skuddbilde med jevn og god hagldekning over hele svermen, ikke kladder med store hull innimellom.
Sjekk også at hastigheten er god og at haglene er grove nok til viltet du skal jakte på.
Får du dreisen på leirduene? Da kan du også prøve deg på skeetbanen, som enkelte skyteanlegg har. Da kastes duene ut fra to kastemaskiner, en fra et høyt og en fra et lavt tårn. Her er det 8 standplasser.
Sluttstykket bak: Med sluttstykket i bakre posisjon på rifla, slipper noen være i tvil om våpenet ditt er ladd.
Riflejegeren
På riflebanen kan det være litt større variasjon, alt etter om det er en bane med manuell eller elektronisk anvisning: De fleste skytebanene har i dag elektroniske skiver der du selv kan se på en skjerm hvor hvert skudd sitter.
På andre baner blir skivene dratt inn langs en skinnegang for anvisning og lapping før de dras tilbake på 100-meteren. Noen få baner har anvisning i graven: Da sitter det folk i en grav under blinkene og anviser med en anvisningsstav hvor hvert skudd sitter.
Dette gjør skytingen mer tidkrevende fordi du må vente med neste serie til alle har fått anvisning. Se etter oppslag på banen for forklaring på hva anvisningstegnene betyr.
Spør gjerne om hvordan skytingen foregår der du melder deg på, i skytterbua på utsida av standplass eller i gangen inn til riflebanen. Sjekk om du kan skyte så mange skudd som du ønsker, om det kun er et visst antall skudd pr runde, og om det skytes fortløpende eller med pauser mellom for anvisning.
Det kan være en god trening å ha kamera på børsa for å analysere skuddene dine.
Innskyting
Ankommer du med ny rifle som ikke er skutt inn, bør du spørre standplassleder om du kan få gjøre innskytinga i skytebenk.
Innskyting innebærer at du beveger trådkorset på riflekikkerten ved hjelp av hjulene på toppen og sida, slik at krysset i korset samsvarer med det du sikter på. Slik gjør du det:
Legg rifla uten sluttstykke på benken med støtte under både forskjeftet og kolben. Se gjennom løpet og vri rifla til du ser midt i blinken gjennom løpet. Se i kikkertsiktet og skru justeringshjulene opp, ned eller sideveis til også trådkorset sitter midt i blinken.
Et «klikk» tilsvarer omtrent en cm på 100 m.
Deretter kan du skyte tre skudd mens du fortsatt bruker støtte under forskjeftet og kolben. Pass på at ikke løpet ligger an, og hold rifla mest mulig som normalt med god skulderkontakt.
Hvis skuddene har god samling og du hadde gode avtrekk, leser du av på skiva om du bør justere ytterligere.
Når du er fornøyd, er du klar for skyting uten støtte. Husk også at du må skyte inn rifla med ammunisjonen du skal bruke på jakt, for det er gjerne forskjell på treningsammunisjon og jaktammunisjon.
Her har vi skrevet mer om skyteprøven for storvilt og hvordan du blir jeger.
Skyt inn med lyddemper dersom du benytter dette på jakt.
Elektronikken overtar: Elektroniske skiver blir mer og mer vanlig på skytebanene. Det gjør at du kan skyte i ditt eget tempo og se eksakt hvordan kulene treffer.
Sjekk skiva
Mens du venter på videre skyting, skal sluttstykket være tilbake og løpet peke opp eller i sikker retning. Når det blir din tur, tar du rifle, hørselvern/ propper og patroner til din anviste plass.
Merk skiveinndelingen slik at du er sikker på hvilken skive du skal skyte på. Hvis du skyter på naboens blink, blir ikke prøven godkjent, selv om skuddene sitter i blinken.
Er det en bane med elektronisk anvisning, kan du få standplassleder eller vakta til å vise deg hvordan elektronikken virker. Som regel er det da tillatt å skyte fortløpende og nulle ut skjermen så ofte du selv ønsker.
Hvis det er skyting i begrensede serier, får du etter hvert beskjed om å ta på hørselvern og lade opp med fem patroner. Etter kommandoen «fem skudd mot skivene – ild», kan du skyte i ditt eget tempo.
Det er viktig at du aldri lader eller begynner å skyte før du har fått beskjed. Blir ikke dette respektert, risikerer du å bli bortvist fra skytebanen.
Hold stand
Du kan skyte i liggende, sittende/ kne eller stående stilling. Ta den tiden du trenger og ikke stress. Konsentrer deg om å holde siktet midt i blinken, mens du rolig og kontrollert klemmer inn avtrekkeren.
Får du problemer av noe slag eller lurer på noe, legg ned våpen med løpet framover. Ikke gå fra standplass med våpenet før det er kontrollert av standplasslederen. Vær aldri redd for å spørre.
Det samme gjelder når du er ferdig med å skyte: Standplassleder eller vakta skal kontrollere at våpenet ditt er tomt.
Ta gjerne ut sluttstykket og eventuelle løse magasiner og vær klar til visitasjon, så går alt mye fortere.
Har du en salongrifle, kan denne anbefales til ekstra trening. Den bruker billig ammunisjon, har lite rekyl og gir deg kjempegod trening på gode avtrekk!
Storviltprøven
Alle som skal på storviltjakt, må skyte 30 obligatoriske treningsskudd før de får lov til å ta skyteprøven for storvilt.
På prøven må du treffe med fem av fem skudd innenfor en 30-cm sirkel anvist i hjerte-/ lungeregionen på en reinsdyrfigur. Tar du prøven med kombi, drilling eller dobbelrifle, må du treffe med tre av tre skudd.
Du kan skyte stående, sittende eller fra liggende stilling uten anlegg, men du har lov til å bruke en skyterem eller jegerstropp som hjelpemiddel. Det lønner seg, men da er det også viktig at du bruker det samme under jakta.
Merk at de 30 obligatoriske treningsskuddene må tas i to puljer på hver sin dag. Husk derfor å få påført bevis for treningsskuddene (bakpå jegeravgiftsblanketten eller på eget ark).
Husk også stempel og underskrift for utført storviltprøve på jegeravgiftskortet.
Last gjerne ned appen MinJegerdokumentasjon i AppStore eller Google Play Store. Det blir mer og mer vanlig å dokumentere treningsskudd og skyteprøve rett i mobilen.
Men 30 obligatoriske skudd og godkjent storviltprøve betyr ikke at du ikke kan skyte mer, snarere tvert imot: Dette er kun et minimum!
Mange skutte tomhylser gjør deg til en bedre skytter og jeger.
Viktige ører og patroner
Hørselvern er meget viktig dersom du skal beholde hørselen og høre fuglesang resten av ditt gode jegerliv. Skaff deg et godt hørselvern først som sist. Et godt elektronisk hørselvern gjør at du hører kommandoene som blir gitt.
Her finner du vår store test av hørselvern og ørepropper.
Kombinerer du dette med propper, er du helt sikker på å unngå medlemskap i den fryktede Hæ-klubben.
Til treningskyting trenger du ikke bruke dyr jaktammunisjon. Da klarer du deg med billigere match- og treningspatroner. Men merk at selve skyteprøven må skje med godkjent jaktammunisjon – helst fra samme produksjon/ lot som du tenker dra på jakt med.
På jakt er det ikke lurt å spare på ammunisjonsutgiftene. Det er en liten utgift i den store sammenhengen. Til elg og hjort trenger du ammunisjon med god inntrengning.
Da er kuler med loddet bly eller kobberkuler det aller beste. Det er godt utvalg i jaktammunisjon i dag, også til priser som ikke er avskrekkende.
Skyt og kos deg utover sommeren. Gjør deg godt kjent med våpen og skyting. Du har alt å tjene på å være komfortabel med håndtering av våpenet ditt når jakta kommer.
Her kan du lese mer om hagleskyting med rødpunktsikte.
Jegerskolen
Denne artikkelen er en del av Jegerskolen - JEGERs tips til nye jegere.
Vi har samlet våre beste tips om god jaktteknikk, hvordan du blir en god skytter, og hvordan du vedlikeholder utstyret ditt.
