Lykkes du med duejakt uten å planlegge i forkant, skal du nemlig være unormalt heldig. Ringduene flakser ikke rundt uten mål og mening, men følger faste trekkveier. Setter du deg på et vilkårlig jorde, blir det fort kjedelig og lite mat i fryseren.
Bruk derfor ukene før jakta starter til å rekognosere hvor duetrekkene går og hvor de beiter. Min erfaring er at ringduer foretrekker erter, hvete, rug, bygg og havre – i den rekkefølgen. Erte- og hveteåkre er mest stas, og bør også være det for jegeren.
Ringdua er mest aktiv fra rundt klokka 6 eller litt etter soloppgang og fram til rundt klokka 10. Deretter er det ofte roligere fram til 14-tiden, da ettermiddagstrekket pågår i 4–5 timer. På gode dager kan det være bra med duer i lufta hele dagen.
I enkelte områder foregår ikke morgen- og ettermiddagstrekket likt i terrenget. Hvis du først og fremst har kartlagt morgentrekket, er det altså ikke dermed sagt at du vil lykkes hvis du kun jakter på ettermiddagen.
Når du begynner å få et visst overblikk, spør du aktuelle grunneiere om å få jakte due. De fleste bønder er velvillige til dette, men sørg for å få en skriftlig avtale: Det gir trygghet for begge parter og viser at du er seriøs.
I en slik avtale bør du få med opplysninger om hvorvidt du har lov til å ta med en kompis eller to, om det er tillatt å jakte i helgene, eller om det kun er tillatt med ettermiddagsjakt.
Det er best å møte opp personlig hos bonden i stedet for å ringe. Kan du i tillegg friste med noen tilberedningsklare duebryst, er du sikret jaktmuligheter i årene fremover også.
Noen mener at man bør la jordet hvile i noen dager hvis man har skutt mange duer samme sted en dag. Det er noe i det, men jeg har også hatt vellykkede jakter både tre og fire kvelder på rappen, særlig senere i sesongen. Men ellers kan det altså være lurt å ha flere jorder med litt avstand for å rullere mellom.
Når du har fått en avtale, er det på tide å planlegge selve jakta. Hvor på jordet er det først og fremst trekkene går? Jo nærmere ruta til hovedtrekket du sitter, jo lettere er det å få duene til å lande.
Min erfaring er at duene ofte trekker midt over større jorder, men at de gjerne følger naturlige ruter som høyspentlinjer, over skogtapper som stikker ut på jordet og lignende.
Det er viktig å merke seg hvor sola står når du skal jakte. Det er ikke særlig behagelig å skyte med sola i øynene. I tillegg ser duene deg lettere med innfallende lys over kamuflasjen.
Se deg heller ut plasser nær store enkelttrær i jordekanten hvor du har sola bak deg eller ute på siden. Slike større trær fungerer dessuten som utkikks-punkter for duene. Ofte vil du se at duer samles i slike trær før alle flyr samtidig – forhåpentligvis ned til lokkeduene dine.
I tillegg må skyteferdighetene trimmes: Duer kan fly i over 80 km/t og stiller store krav til skyteferdighetene. Leirdueskyting gir god trening, men haglestier og sporting-baner gir enda mer verdifull trening: Der får du varierte situasjoner som spisser skyteferdighetene dine til duejakta.
Noen dager virker duene for å være blinde for alt annet enn lokkeduene dine og lander mens du er ute for å hente felt fugl, mens andre ganger er de synske og skifter kurs flere hundre meter unna. Duer ser godt, så god kamuflasje er viktig.
Et hvitt ansikt lyser godt opp i skyggen. Om du velger å sminke deg som Rambo eller bruker ansiktsmaske, er opp til deg. Selv bruker jeg en skyggelue med innebygd kamonett foran ansiktet. Det holder også myggen unna. Likeledes bruker jeg tynne kamuflasjehansker og en overtrekksdress i kamuflasjemønster.
Jeg foretrekker kamuflasjenett i en halvmåne rundt meg, slik at jeg også har skjul når duene kommer inn fra siden. Jeg sitter i en campingstol med nettet så høyt at jeg må kikke gjennom «gluggene» etter innkommende fugl.
Da blir du ikke så lett fersket hvis du kvepper idet en uoppdaget due eller tre kommer inn for landing. Finner du et sted under et tre med overhengende greiner, har du skjul ovenfra også.
Husk imidlertid å ha plass til å svinge hagla uten at den hekter bort i greiner. Selv sitter jeg og skyter på høye duer foran meg, mens jeg reiser meg for å skyte duer som kommer lavt inn for landing. Og sitt dønn i ro og følg med selv om du ikke ser duer:
Du vil garantert bli overrasket av duer som plutselig er rett foran deg og som du ikke så komme.
Det er ingen vits i å være gjerrig når lokkeduer skal handles inn. Under 15–20 plastfugler bør du ikke ha, og selv sverger jeg til 20-40 stk. Særlig sent i sesongen merker du hvor mye mer effektivt det er med en skikkelig flokk. Jeg oppbevarer duene i et stort nylonnett med snorlukking, slik at de er enkle å frakte med seg.
Plasseringen varierer fra dag til dag, da dette bestemmes av vindretning: Duene vil alltid lande mer eller mindre mot vinden (tenk at vinden bremser dem inn for landing), noe du må ha i bakhodet når duene plasseres.
Husk også at det kan være ganske mye trekk i høyde med tretoppene, selv om det er stille på bakken.
Jeg har testet flere måter å plassere duene på, både mer flekkvis og i små klynger, men har desidert best erfaring med «klassikeren»: Det er en V-formet flokk med spissen mot vinden, der mitt kamuflerte skjul er 25–30 meter fra midten av V’en.
Om formasjonen blir en skakk U i stedet, har ikke så mye å si: Ringduer er sosiale fugler. Med denne formasjonen har du skapt en flott landingsbane der de kan oppgi luftens trygghet midt blant artsfrender som spiser ute på en flott duerestaurant.
Duene settes uregelmessig med 4–10 meters mellomrom. Den enkelte due settes med hodet mer eller mindre mot vinden. Jeg setter 70–80 prosent av duene med hodet ned, slik at det ser ut som de beiter. De resterende ser ut som de kikker seg rundt.
Et giftig tips er å plassere ei lokkekråke eller to sammen med duene, for kråkene er fugleverdenes svar på den skravlete nabokjerringa som følger med og varsler om alt hun ser. Den ene kråka setter jeg ca 10 meter til sides for spissen av flokken, mens den andre plasseres litt på siden ved midten av flokken.
Guide: God kamuflasje er viktig for å lykkes
Jeg har også forsøkt lokkeskjærer etter å ha hørt om andre som hadde svært gode erfaringer med dette, men for meg så det nesten ut til å virke mot sin hensikt. Ytterligere testing pågår!
En duekarusell er en vannrett propell med halvannen meter lange armer som drives rundt av en el-motor på et lite batteri. Ytterst på de to stengene monteres to lokkeduer, og karusellen bør stå ved spissen på motsatt side av kråka.
Så fort jeg skyter en due, henter jeg den: Artsfrender som ligger dødskutte på jordet, får alarmbjellene til å ringe hos dem som kommer inn for landing. Imidlertid vil jeg ofte dandere de 4-5 første med utbredte vinger på bakken:
Som «byttefugl» må duene være våkne for rovfugl, og har øynene plassert langt ut på siden av hodet for å ha 360 graders syn. Dette gir derimot dårlig dybdesyn, slik at de hvite vingespeilene på bakken fra lufta ser ut som landende fugl.
Jo penere du legger ut duene, jo bedre funker det, så sløyf fugler som har fått et kjernetreff på kloss hold. Stryk fjærene på plass, og spikk gjerne noen 10–15 cm høye V-kvister som stikkes i bakken: Da kan du legge duehodet på kløfta slik at det ikke ligger slapt ned på bakken.
Duetrekket påvirkes av været: Litt vind er gunstig og fører til mer aktivitet. Blader og vegetasjon beveger seg, slik at duene ikke så lett ser om du sitter litt urolig. Men sterk vind gir ofte liten aktivitet. Imidlertid virker det som om de få duene som er ute og flyr, er desto lettere å lokke:
Kanskje de ikke gidder bruke krefter på å lete etter gode spisesteder, og slår seg ned på første og beste sted der andre duer sitter?
Regnvær er heller ikke gunstig, men ikke dra hjem om det kommer en liten skur: Etter små ettermiddagsskurer har jeg opplevd eventyrlige trekk hvor duene raser inn fra alle kanter.
Jakta er ofte best de første dagene etter jaktstart 21. august. Etter hvert blir duene vanskeligere å lure, men ingen regel uten unntak: Mange steder slutter de fleste med duejakta når rype- og skogsfugljakta starter 10. september.
Dagene etter 10. september fram til duene trekker sørover, har jeg opplevd noen av mine beste jaktdager: Enkeltduer og småflokker lar seg villig lokke på leting etter reisekamerater. I denne perioden kommer dessuten duer trekkende fra skogsområder der de ikke har blitt jaktet på tidligere, og da er de ekstra medgjørlige.
Har du funnet en bra plass, kan duejakta by på mange skuddsjanser. 60–100 skudd pr mann er ikke uvanlig på ei god eftasøkt. Sørg derfor for å ha med deg nok patroner. Duene er lettskutte, men holdene kan bli lange, så jeg foretrekker litt kraftige ladninger med hagl 7–8.
Noen bruker leirdueammo, men det vil jeg sterkt fraråde.
Jeg bruker for det meste halvautomat og velger improved modified choke som snurper sammen haglesvermen og gir litt mer rekkevidde. Uansett bør du testskyte: Forsøk å finne en kombinasjon av choke og patron som gir et jevnt og fint skuddbilde opp til 30–35 meter.
Stortest: Finnes det gode hagler for under 10.000 kroner?
Selv har jeg god erfaring med Winchester Super Speed, Winchester Pigeon SS og B&P Long Range.
Mye skyting gir mye tomgods. Dette samler en god jeger selvfølgelig opp og tar med seg hjem!
Jeg pleier å vente med jakta til bonden har slått åkeren. Normalt er jeg litt treig ifølge fruen i huset, men ikke når det gjelder jakt: Jeg passer på å være ute slik at kamuflasjen og lokkeduene er klare, og jeg rekker en kaffekopp før trekket begynner i 14-tiden på ettermiddagen.
Sett opp kamuflasjen før du setter opp lokkeduene. Da slipper du at duer lander mens du surrer med kamonettet. Sitt komfortabelt og rolig, og ikke kast på hodet hvis du ser en bevegelse.
Hold hagla klar, men avslappet, slik at du ikke blir fristet til å sette den fra deg. Jegeren som strekker seg etter hagla har reddet livet til mange duer!
Ikke fyr løs så fort den første dua er på skuddhold. Vent til en due eller to har satt seg, eller idet de stiller før de lander. Da bruker de lengre tid på å oppnå full fart idet du kaster hagla til skulderen.
Sørg for å ha patroner lett tilgjengelig slik at du kan lade raskt hvis det kommer flere duer etter at du har skutt tom hagla.
Og noe av det hyggeligste med duejakta, er at den er sosial, i motsetning til mye annen posteringsjakt: Jakt gjerne sammen med en kompis. Det gjør ikke noe om man prater, så lenge dere sitter rolig. Duene skyr bevegelser – ikke jaktprat!
Noen er skeptiske til å spise duer, da de ser for seg byduer som hakker i søppel på Oslo S. Men riktig tilberedt er ringduer fra skog- og kulturbeite en delikatesse få andre fuglearter kan måle seg med.
Jeg foretrekker faktisk ringdue fremfor skogsfugl og rype. Spesielt er de unge fuglene velsmakende med en mild viltsmak. Og har du sansen for lekre ryper, vil du uansett ikke mislike å sette tenna i en snerten due!
Jeg mørner ikke duene: Ofte er været varmt, og ved noen tilfeller har de nærmest surnet. Det skyldes trolig at kornet i kråsen gjærer og gir usmak. Ungfugl trenger uansett ikke å mørnes, men selv med eldre fugl kan jeg ikke kjenne nevneverdig forskjell på modnet og umodnet fugl.
De kan fryses hele i brødposer, men jeg anbefaler å gjøre unna grovarbeidet: Samme dag eller dagen etter jakta, skjærer jeg ut filetene. 4 og 4 fileter vakuumpakkes, slik at jeg har romslige porsjonspakker beregnet på middag til 2 personer.
OM JEGERJEGER er Norges største jaktblad og gir deg jaktglede hele året. Abonnenter får bladet 11 ganger i året og full tilgang til jeger.no. Her finner du blant annet et søkbart arkiv av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og annet godt innhold. |
KontaktFri Flyt AS kundeservice@friflyt.no Vi svarer raskt på epost. NYHETSBREV Meld deg på nyhetsbrevet |
