JEGER har utfordret den erfarne 53-åringen, født, oppvokst og fortsatt bosatt på Dokka i Innlandet, til å dele sine beste jaktopplevelser. Men først må vi tilbake til starten, da 7-8-åringen Bjørnar trasket i hælene på faren på småviltjakt, bevæpnet med et luftgevær, slik at han kunne late som om han også jaktet.
– Jeg har vokst opp i en familie med interesse for jakt og fiske på både mor- og farsiden av familien. Stort sett har det vært småviltjakt. Jeg var alltid med, uansett om det var jakt eller fiske. Alt man får inn med morsmelken tror han sitter bedre i enn de som ikke har vokst opp med det.
– Jeg tror man får en litt annen tilknytning til jakta når man vokser opp med det enn om man starter med jakta i voksen alder.
Da han skjøt den første skogsfuglen som 14-15-åring, en tiur på ikke mindre enn seks kilo, var han i gang med å samle historier.
FJORDUTSIKT: Hjort skutt på lokkejakt i Balestrand på Vestlandet. Foto: Joar Søhoel
Jobber med eldre
Om du følger Bjørnar Ridderhaugen på Instagram, kan det virke som han ikke gjør annet enn å jakte. Men i virkeligheten går han på jobb som alle andre. Han jobber som driftsoperatør og brannansvarlig på et omsorg- og rehabiliteringssenter i Dokka, en jobb som han har hatt i 34 år – altså siden han var 19.
– Jeg trives veldig godt, det å jobbe med eldre folk gir meg mening med jobben. Før yrkeskarrieren gikk jeg en linje ved Gjøvik tekniske fagskole, og i tillegg har jeg en utdanning gjennom Norges brannskole, forteller han.
Når han ikke er på jobb er han som oftest på jakt- og fisketurer. Selv om oppveksten var preget av småviltjakt, var det storvilt som fanget jaktinteressen aller mest.
– Jeg hadde mange venner som drev med storviltjakt. Da jeg var 18 år ble jeg med på villreinjakt i Rondane, og der startet debuten min som storviltjeger. Den gang var det veldig enkelt å få jaktkort, for det var etter Tsjernobyl, så det var nesten ingen som ville jakte villrein på denne tiden. Da søkte vi og fikk reinskort, og det var nesten så at vi fikk så mange kort som vi ville ha, forteller han.
– Hva inspirerer deg til å dra på jakt?
– Jeg ser at arbeidslivet blir mer og mer stress, det forlanges mer av deg og det blir mer å gjøre og så videre. Den eneste plassen jeg mener at mennesket kan finne overskudd er i naturen. Der får man ladet batteriene på en helt spesiell måte, forteller han.
LES OGSÅ: Facebookgruppe for jenter
LOKKEJAKT: En elgokse som kom sammen med fem andre elger i skytefeltet i Åmot i Hedmark. Foto: Øystein Jarle Berg
Høster av et overskudd
Han kjenner først og fremst på frihetsfølelsen, og i det omfattende begrepet legger han det å kunne være seg selv, være alene, og det få lov til å låne naturen på den måten man gjør på jakt, det er en gave etter hans mening. I et ellers hektisk samfunn som ofte går på høygir, er jakta et pusterom for han.
– Hva er det beste med å være jeger?
– Igjen er det frihetsfølelsen, men like mye er det å kunne høste av et overskudd. Jeg er veldig opptatt av å ikke overbeskatte bestander, det gir meg mye å se at det går dyr igjen utpå høsten, forteller han.
«Jeg er veldig opptatt av å ikke overbeskatte bestander, det gir meg mye å se at det går dyr igjen utpå høsten.»
Reinsbukken i Rendalen
– Jeg har en litt spesiell historie fra en jakttur i Rendalen. Jeg hadde et jaktkort med storbukk i Rendalen, og reiste dit en tidlig høstmorgen. Jeg ankom i 6-tiden og begynte å gå i 7-tiden. Det tok ikke lang tid før jeg fikk øye på reinflokken langt oppe i fjellet.
I det han la i vei og hadde gått en liten stund dukker det plutselig opp en åringsbukk. Bukken kommer tett innpå, på det minste bare 10-15 meter unna han.
– Det som var sprøtt var at bukken fulgte meg oppover fjellet, og for hver gang jeg stoppet opp for å drikke litt vann eller fylle på med en sjokoladebit, stoppet også bukken opp og beitet, forteller han.
Etter et par timer nærmet han seg flokken, med åringsbukken hakk i hæl. Når han skulle begynne å smyge inn på flokken snudde han seg og forsøkte å si ifra til bukken at den ikke kunne bli med videre, for nå gjaldt det å smyge seg uten forstyrrelser.
Bukken snur plutselig og forsvinner bak høydedraget, så nærmer Bjørnar seg flokken på rundt 500 meter. Fra ingenting dukker den vesle bukken opp igjen, men denne gangen med to storbukker på slep.
– Jeg legger meg ned og sikter meg innpå den største bukken. Storbukken går rett i bakken. Da stopper de to andre opp og ser på meg, før de la av gårde oppover fjellsiden og inn i flokken. Det var nesten nifst hele opplegget. Det var som at reinsdyret forsto meg, utdyper 53-åringen.
LES OGSÅ: Debuterte på jakt som lokkemat for ørna
REINSJEGER: Bjørnar Ridderhaugen i Mårådalen i Skjåk sørvest. Foto: Marius Muri Nesje
Reinsjakten som gikk galt
– Har det gått skikkelig galt på jakt noen gang?
– Jeg var på reinsjakt i Ljordalen i Lesja en gang. Det var en sånn verst tenkelig situasjon. Da kom jeg innpå en flokk, og det var en voldsomt stor bukk i ytterkant av flokken som jeg hadde sett meg ut. Etter skuddet skjedde det ingenting.
Men når flokken drar avgårde får han se at det var langt ifra ingenting som hadde skjedd; skuddet hadde gått i magen på reinsbukken og tarmene hang ut. Han løp etter den skadde bukken, og får en skuddsjanse hvor det blir bomskudd. Bjørnar dro selvsagt etter bukken, og måtte holde på rundt en og en halv time i nesten bare motbakker, før bukken til slutt hadde fått nok og tok en vending å dro nedover igjen.
Siste gangen han legger seg ned, ser han at den bakre kikkert klakken er helt løs. Han bryter av kikkerten og bruker åpent sikte. Dyret hadde lagt seg ned, og da gikk han inn på 30-40 meter og fikk felt dyret.
– Det var en lettelse å se at det siste skuddet felte dyret, men situasjonen var såpass ekkel, og jeg syntes det var helt forferdelig. Man føler ikke at man har gjort en god jobb når man driver å løper etter en bukk med tarmer hengende på utsiden, forteller han oppgitt.
– Jeg klarte det til slutt, så det handler om å ikke gi opp. Man må ikke glemme at det ikke bare er solskinnshistorier på jakt, selv om det kanskje kan framstå slik på sosiale medier. Man vet aldri hva historien bak bildene er, presiserer han.
Starter tv-kanal
Blant veldig mange jaktformer og jaktturer er det også noe spesielt han drømmer om. Jakt i Afrika er ikke på denne lista, men å reise til Alaska til en av de store elvene med kano og børse, og oppleve Alaska i en måned eller to og jakte på elg, rein, bjørn og ulv, er en stor drøm.
Alaskadrømmen er lagt på vent, for i første omgang lanserer han en helt egen jaktfilmkanal. Å kunne vise fram og kanskje lære bort noe er en stor motivasjonsfaktor bak prosjektet. Kanalen får en egen app, og som på andre strømmetjenester blir det mulig å tegne abonnement med en månedspris. Bjørnar kan love filmer fra mange ulike jaktformer på Ridderhaugen TV. Gode samarbeidspartnere og kompiser gjør prosjektet mulig.
– Mange er opptatt av de største bukkene, største oksene og så videre, men her på kanalen skal vi inkludere hele jakta, alt i fra bomskudd til de mindre bukkene, for det er også en naturlig del av jakta, forklarer Ridderhaugen.
Bjørnars største jaktopplevelser
Reinsbukken i Skjåk. Den ene gullbukken han skjøt i Skjåk fikk over 900 poeng. Den jaktet han dagen før og skjøt bomskudd. Dagen etter fant han igjen flokken og fikk ny skuddsjanse på den samme bukken, og da satt skuddet. En av de største opplevelsene.
Elgoksen i realityserien Jaktlaget. Han fikk høre at det var lite elg i området grunnet mye reinsdyr. Forventningene var dermed ikke skyhøye. Når han begynner å lokke svarer en okse, og han klarer å lokke den til fjells, og etter to timer går skuddet og en stor flott 12-tagger går i bakken.
Rådyrjakt på Fosen. Han fikk være med å filme og jakte rådyr ute i havgapet, noe han beskriver som en vanvittig opplevelse. På tre dager skjøt de 6-7 bukker, attpåtil alt fanget på film.
Rådyrjakt med hund i Sør-Sverige. Det er noe han årlig er med på og det er der han liker å avslutte jakta, i slutten av januar. Han beskriver det som en rå jaktopplevelse å kunne være der på jakt, i et mildt klima hvor jakta stort sett foregår på barmark, og hvor det er gode bestander med rådyr.
Steinkobbe på havet. Det med å reise til havs for å kunne jakte steinkobbe er noe han synes er fryktelig morsomt, og en jaktform som skiller seg ut. En helt annerledes type jakt.
Brølejakt på kronhjort. En helt fantastisk og trolsk opplevelse. Bjørnar beskriver det at man får hjorten helt inn på noen få meter som brøler, går det gjennom margen på deg. Det kan rett og slett ikke beskrives, det må oppleves. Han har hatt privilegiet å få skutt mange brølehjorter.
Dåhjortjakt i Sverige. Denne jakta beskriver han som utfordrende. Dåhjorten går ofte i flokk i tett skog og står ofte tett på jordene, i tillegg er den veldig sky. Det er mange hensyn som må tas. Til gjengjeld er det et fantastisk godt viltkjøtt. Etter Bjørnars smak er dette det beste viltkjøttet han kan få servert.
Beverjakt i Renaelva. Han lyktes med å felle en bever på hele 31,8 kg, som den gang holdt til en norgesrekord på bever.
