Alt fra italiensk opera og en storm på Rødehavet, via en avrevet arm og en skadeskutt elg som forsøksvis geleides til naboterrenget, til skiftende forsvarspolitikk, norsk industrihistorie og grunnfjellet i skytterlags-saken: Våpenbransjen er alt annet enn kjedelig.
Bredt tilbud: Markedssjef Frode Larsen (t.v) og adm. dir. Kai Solli er opptatt av at Norma skal tilby et bredt spekter av det norske jegere og skyttere behøver
Lesetid: 4 minutter
Det kan jubilanten Norma skrive under på, idet de huker av 125 år på kalenderen. Sjøl om den formelle stiftelsen av aksjeselskapet skjedde i 1895, da 12 aksjer á kr 1000 ble fordelt mellom de tre Enger-brødrene, hadde de planene klare senhøstes 1894 for et selskap «hvis formaal var fabrikation av mantlede geværprosjektiler».
Bakgrunnen var opprettelsen av Det Frivillige Skyttervesen (DFS) 1. juli 1893. Norma ble en viktig del av norsk våpen- og skyttersporthistorie, mens jaktaspektet kom utover 20-tallet. Men det har ikke alltid vært gitt at det skulle bli sånn, medgir markedssjef Frode Larsen i Norma:
– Alle bransjer og industrier er utsatt for svingninger. Men våpenbransjen blir i tillegg sterkt påvirket av forsvarspolitikk, allianser i verdenspolitikken og våpenlovgivning. I Norge har også jegerprøven, registreringskravet på hagler og blyforbudet vært viktige faktorer. På sikt blir det spennende å se hvordan vegetar- og veganer-bølgen slår ut. Det krever fleksibilitet å manøvrere i dette landskapet, påpeker Larsen.
Historisk: Norma har vært en viktig del av norsk industrihistorie. På et tidspunkt hadde Norma 7-8% av det amerikanske markedet.
Fra 500.000...
Alderen alene fastslår at Norma har lyktes. Likevel var det tilfeldigheter som gjorde at Åmotfors i Sverige ble base i tillegg til Oslo.
Ved århundreskiftet produserte norske Norma rundt 500.000 kuler som blant anna ble eksportert til Söta unionsbror. Da den svenske skytterbevegelsen trengte en samarbeidspartner, satte Ivar Enger seg på toget og hoppa av på svensk side av grensa. Der ble det etablert produksjon med en ansatt og to maskiner i en gårdsbygning, noe som raskt økte med skytterbevegelsens framvekst.
2. verdenskrig medførte store endringer, med stillstand for de 115 ansatte ved den norske fabrikken og ditto større aktivitet i Sverige. En viktig milepæl i gjenreisinga var da den norske fabrikken på 50-tallet vant en tysk kontrakt om å produsere 44 mill. NATO-patroner.
...til 30 millioner
Andre veivalg var samarbeidet med Raufoss om salgskontoret Rano fra 1965, overtakelsen av Dynos fabrikk med etableringa av datterselskapet Norma-Nittedal i 1979, og slutten på den norske Norma-produksjonen i 1989. Den svenske fabrikken har de seinere åra produsert mer enn 30 mill. patroner i 110 ulike kalibre.
Utviklinga med import kom da utenlandske produsenter som Winchester og Remington begynte å snuse på det norske markedet. De tilbød ammunisjon som en del av komplette produkt-porteføljer til norske forhandlere, noe Norma måtte besvare for å beholde plassen.
Suhl, Merkel, Browning, Miroku og Ruger ble tidlig viktige merkevarer. Etterhvert førte handelen til oppkjøp av Skyttersport i Trondheim (der for øvrig unge Larsen ble med som nissen på lasset), som seinere ble Jaktpartner. I dag er Norma en rein handelsbedrift, der strategien er å ha gode leverandører av produkter som dekker jegerens og skytterens behov.
Unge Larsen: Fra feiringa av 100-årsjubileet, der en ung Larsen figurerer foran.
Feirer gjennom året
– Som det heter i jubileumsboka «A/S Norma Prosektilfabrik 100 år» (Ragnar Lundquist, 1994) «Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden» – hva ser du i glasskula 125 år framover?
– Det er vanskelig å se så langt i en slik bransje. Men Norma har solid standing blant norske jegere og skyttere. Det tror jeg skyldes at vi god kompetanse og dyktige medarbeidere: Alle som jobber hos oss er dedikerte jegere og skyttere. Det gjør at vi prøver produktene våre sjøl, i praktisk bruk på fritida. Jeg ser ikke helt for meg at en platearbeider springer rundt og tester forskjellige sveiseapparat på kveldstid. Men enten det er på kveldstid eller på våpenmesser i USA eller Tyskland, løper vi for å få med oss mest mulig av det som skjer i bransjen, forteller Frode.
– Hvordan feires jubileet?
– Vi selger jo primær til våpenforhandlerne, slik at det er de som er våre kunder. Vi vil gjennom året sørge for å gjøre litt ekstra krus på dem, og noe av dette vil også dryppe på deres kunder igjen. Men kortene her vil vi nok holde litt tett til brystet for å skape noen hyggelige overraskelser, smiler Larsen.
Essensiell: Sjøl om norske Norma ikke lenger produserer ammunisjon, er patronen fortsatt en viktig merkevare og en umistelig del av historia.
Artige fakta
Gründere: Tre av brødrene Enger var flittige industrigründere, sjøl om ikke alt ble suksess. Likevel har de stått bak det som seinere ble Agra margarinfabrikk, Hunton, Valdres skiferbrudd – og Norma. Det første lokalet i Oslo var på 8x4 meter og lå praktisk nok i 5. etasje – med håndheis.
Navnet Norma: Det verserer flere mulige forklaringer på Norma-navnet. Men den mest sannsynlige er musikkinteressen til den eldste broren Lars A. Enger (født 1850) og at Vincenzo Bellinis opera «Norma» hadde Oslo-premiere i 1890-årene.
«Den enarmede nordmannen»: Bror nr. 2, Johan A. Enger (født 1852), rev som 16-åring av høyre underarm i en gårdsmaskin. Faren storgråt over tapet, men 16-åringen trøsta ham med «Je har da att beina og vinstre handa!» Han lærte seg å skyte links, hadde verdensrekord i skiveskyting på 2000 m. og fikk tilnavnet «Der einhändiger Norweger» på tyske skytestevner.
I stormen: Bror nr. 3, Ivar A. Enger (1862) dro som 23-åring til India for bl.a. å eksportere «Rødfos Brugs Tændstikker», men omkom nær i en storm i Rødehavet: Han ble skylt over bord, men neste bølge kasta ham på dekk igjen, der en sjømann huka tak i ham. Han foretrakk landeveien etter dette.
Elgføring: Asmund Enger Sr. (født 1881, sønn av Johan A.) var involvert i en episode der han og fetteren overskjøt kvoten ved å skyte en elgokse og ei elgku samtidig. Oksen var fortsatt levende, så de forsøkte dels dra, dels skubbe den til naboterrenget der de også hadde jakt. Men opptrinnet ble oppdaga, og resultatet ble ei bot – samt et maleri med tittelen «Gu' bære os!» som fortsatt henger på Enger gård.
Bånd i bransjen: Dansk Ammunitionsfabrik ble starta i 1911 av Norma Oslo og børsemaker Schultz. Niels Larsen som jobba ved fabrikken gifta seg etterhvert med Schultz' datter og ble leder for fabrikken. Det avstedkom «barnet» Schultz & Larsen.
Patronene: Norma samarbeida tidlig med RWS, men det var teknisk direktør Nils Kvale og Roy Weatherby som gjorde Norma verdenskjent for presise jaktpatroner på 50- og 60-tallet. Norma hadde 7-8% av det amerikanske markedet og eksport til 36 land.
Familiebedrift: Norma Norge solgte den svenske ammunisjonsproduksjonen i 1975. Avtalen innebærer at svenskene har enerett på Norma-navnet i utlandet, mens Norma i Norge har enerett her til lands. Norma i Norge eies av Enger-brødrenes etterkommere.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 9 utgaver av magasinet Jeger
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
