Krutt til hjemmelading

"Start 10 % lavere, er budskapet". Og denne advarselen er ikke tatt ut av lause lufta.

Jeg er ikke ute etter å ta lysten fra noen til å lage egne patroner. Jeg vil bare nevne at i tillegg til kruttype og kruttmengde, er et utall variabler som virker inn på kammertrykket.

Jeg forutsetter at du har en ladetabell som kan hjelpe deg til å velge egnet kruttype til det kaliberet og den kula du har valgt.

Feil valg av krutt til hjemmelading vil kunne få dramatiske følger både for våpenet og deg selv. Men hvis du er våken, og kanskje edru også, skal det ikke være mulig å gjøre feil på dette punktet. Når det gjelder kruttmengde er det lettere å havne på tynn is.

INSTRUMENTET: Måleinstrumentet jeg brukte er en Kolbe P-Max.

Kulevalg

Det er dessverre en utbredt praksis i hjemmeladermiljøet at man tar en hvilken som helst ladetabell, finner fram til maxladningen for den kulevekta som skal brukes og tror man har oppskriften på den optimale patron.

Jeg kan fortelle at det slett ikke er det samme hva slags kuletype du velger selv om vekta er den samme.

En god venn og jaktkamerat kom en dag med sin 6,5x55 Sako i den ene hånda, ei sotete tomhylse uten tennhette i den andre handa og et noe overrasket uttrykk midt i fjeset. Her hadde det skjedd saker og ting han ikke hadde kontroll over.

Et kort intervju avdekket følgende: For noen år tilbake hadde han ladet en del ammunisjo med 160grs Hornadykuler.

Etter å ha konferert med gangbare tabeller på den tiden og ladet noen forsøkspatroner, ble ladningen satt til 45grs Wihtavuori N160. Dette ga ingen problemer av noe slag, og ingen tegn til et usunt trykk på hylser eller boltløft.

LIKE TUNGE: Kuletyngden er selvfølgelig det viktigste moment under trykkoppbyggingen, men andre ting spiller også inn. Her er noen eksempler på kuler som logisk vil gi ulik trykk

Så ble det tid for kjøp av mer kuler, og denne gangen valgte han ei Sierrakule i samme vekt. Ladningen beholdt han.

Som den årvåkne hjemmelader han er, burde han selvfølgelig ha tenkt på den alltid gjeldende læresetning som står på hjemmeladerens "Vær Varsom"-plakat: "Reduser alltid ladningen hvis en av komponentene i en patron forandres".

Saken er nemlig den at disse to kulene er akkurat like lange og akkurat like tunge, men det er likevel en vesentlig forskjell. Sierrakula har full diameter(ca. 6,71 mm) langs det meste av kulekroppen, faktisk så langt som ca. 17mm framover.

Hornadykula har derimot full diameter bare fram til den serraterte rilla, ca 8,5mm frampå kulekroppen. Derfra og ut er diameteren redusert til ca. 6,6mm.

Det vil i praksis si at Sierrakula vil være mye tyngre å skyve gjennom pipa enn Hornadykula. Dette vil naturlig nok skape et høyere kammertrykk.

Det er sannsynlig at akkurat disse to kulene kanskje "egner" seg ekstra godt til å vise muligheten for trykkforandringer ved bytte av kule, men det finnes mange lignende tilfeller.

Homogene kuler og kuler med mellomvegg er klassiske eksempler på kuler som kan gi økt trykk, men også mantelmateriale og produksjonstoleranser kommer inn i bildet.

LES OGSÅ: Test av Berger VLD Hunting jaktkule

SAMME LADNING: Hylsa til venstre var ladet med en45 grs N160 og ei Hornadykule. Hylsa til høyre var ladet med 45grs N160 og ei 160grs Sierrakule. Hylsene i midten er også skutt med Sierrakuler, men med gradvis mildere ladning.

Normal- eller overtrykk

Hvor høyt trykket hadde vært i kameratens sotete hylse er det ingen gitt å finne ut, men ved hjelp av trykkmåleren (Kolbe P-Max) gjorde vi noen målinger som kan gi en pekepinn om trykkforskjellene.

Kolbe P-Max måler rekylhastigheten på våpenet og databehandler denne registreringen opp mot informasjon om våpenvekt, pipediameter, kulevekt og kruttvekt. prinsippet er enkelt og riktig, men teknikken er avhengig av et våpen uten svikt på noen punkter.

Eksempelvis i kikkertmontasje, i bedding eller i stokkmaterialet. Avhengig av våpenkondisjon vil de avleste tallverdiene fra P-Maxen derfor nødvendigvis ikke være helt korrekte. Nå spiller ikke det noen rolle så lenge du sammenholder disse tallene med målingen av en referansepatron laget av en produsent som følger trykkreglene fra CIP.

I dette tilfellet målte vi et snitt av fem skudd jaktammunisjon med 140grs Nosler Partition kule ladet av Norma. Denne patronen er ifølge Normas trykkskytingsutstyr ladet opp mot ca. 55000psi, som er maksimalt tillatt trykk for en 6,5x55. 

Våre målinger viste et snitt på 53000psiog en V0 på 850 m/s (oppgitt hastighet 820 m/s).

Siden vi fikk en relativt høy hastighet i forhold til oppgitt hastighet, er det nærliggende å tro at denne fabrikkpatronen, kanskje på grunn av tørr og langvarig lagring, ga et trykk som til og med ligger i overkant av CIP-standarden.

Vårt tall er derfor ganske sikkert for lavt, men som en referanse mot etterfølgende målinger duger det bra. Vi går altså ut fra at dette tallet representerer trykket i en 6,5x55 patron som er ladet til et absolutt maksimalt nivå.

SIKKERT TEGN: Hvis tennhetta triller ut på egen hånd, har du forlengst passert den røde streken.

Så var det Sierrakulas tur. Nå kunne vi selvfølgelig ha laget en patron maken til den som hadde oppvist så spretne tendenser at den kvittet seg med tennhetta, sotet til omgivelsene og låste hevarmen på Sakoen, men det ble til at vi reduserte med ett grain krutt i patronene til de første målingene.

Sånn for i det minste å ha tatt et lite skritt i sikker retning.

Etter tre skudd hadde vi et trykksnitt på over 60000psi, en V0 på 760m/s og enda ei løs tennhette(dette er ei 160grs kule og V0 kan altså ikke sammenlignes med referansepatronen).

Trykket er for høyt, og selv om tallene kanskje ikke er avskrekkende må vi huske på at det er hylsa som alltid er det svake leddet og at trykktegn på hylsa eksponerer seg på høyst ulike trykknivåer avhengig av hylsekvaliteten og av våpenets individuelle kamer- og pipedimensjoner.

Ladingen i den neste patronen med denne Sierrakula reduserte vi til 42,5grs. Vi kan fremdeles ane et merke etter utstøterhullet i hylsebunnen og tallene viser fortsatt rundt 58000psi med en V0 på 745 m/s.

Siden det er mer enn hva vi målte med referansepatronen, er det altså god grunn til fremdeles å anse trykket for høyere enn sunt er.

Det ser altså ut til at vi må helt ned i en ladning på 40grs for å komme helskinnet ut av det med denne kula.

Den helt store forskjellen på disse kulene i ladesammenheng blir likevel ikke synlige før etter kontrollskyting med Hornadykulene.

Her viser den opprinnelige ladningen med 45grs N160 et snittrykk på 45000psi med en V0 på 750 m/s. Og legg merke til at hastigheten likevel er omtrent identisk med Sierrakula.

Hjemmelading er i sannhet et interessant foretakende! Men husk å alltid tenke sikkerhet.

FORSKJELLEN: Det er kanskje ikke så store forskjellen å se på sammenlignet med bildet under, men i praksis fikk den dramatiske følger.