Viltkamera og teknologien rundt gjør stadig nye framskritt: Nå kan de fleste via app, er mindre i størrelse og har lenger batteritid. Sjekk hvilke viltkameraer som har gjort det best i test.
Viltkamera er et populært supplement i mange jegeres viltstell og tilsyn med jaktterrengene:
Med kamera plassert på mye brukte viltpassasjer, får særlig storviltjegerne et bilde av hva som finnes av dyr, både med omsyn til kjønn, alder og reproduksjon.
Viltkamera med MMS tilfører en ekstra dimensjon til viltovervåkningen ved at du kan få tilsendt bildene på mobil eller epost omtrent i samme øyeblikk som det blir tatt i skogen.
De første viltkameraene med MMS kom for 12–15 år siden. De som husker installeringen av disse, kan glede seg over at brukergrensesnittet er forbedret siden den gang. Men noen viltkameraer har fortsatt en vei å gå.
Zeiss er mest kjent for optikk i toppklasse. Med Secacam-serien har de laget sine første viltkameraer. Secacam 7 er toppmodellen, og den kommer med flere forbedringer fra tidligere modeller.
Mindre viltkamera – lengre batteritid
Teknologien har utviklet seg raskt de siste årene. Før fikk du grå og blasse bilder fra et viltkamera som brukte en uke på å sluke et sett svære batterier. Viltkameraene var ditto store, noe som gjorde det vanskelig å plassere dem skjult for firbeinte – og kanskje vel så viktig – for langfingrede tobeinte.
Slik er det ikke nå. Moderne viltkamera bruker infrarøde (IR) LED-pærer om natten. Disse krever litt lengre eksponering (1/30 – 1/5-dels sekund), noe som gir mer bevegelsesuskarphet enn tradisjonell blitz.
Til gjengjeld er strømforbruket voldsomt redusert.
Nå får du viltkamera på størrelse med en halv juicekartong som nøysomt knasker en dobbeltpakke penlight-batterier på en måned eller seks, avhengig av temperatur og innstillinger.
Betjening, app og følsomhet
Det siste på MMS-fronten er gode apper til å styre viltkameraet. Nå kan du ta bilder eller endre innstillinger fra sofakroken.
Et viltkamera skal være lett å betjene og fungere med appen slik produsenten lover.
Jeg har hørt om folk som har fått telefonregninger på 14.000-15.000 kroner etter å ha gitt et ivrig viltkamera frie tøyler.
Problemfri app-bruk: Når mobilen kan styre viltkameraet, er det viktig at appen er enkel i bruk.
Vi tester viltkameraene montert på trær for å se trigger-responsen. Jeg gikk inn foran kameraene på 5 og 15 meters avstand to ganger fra høyre og to ganger fra venstre i dagslys, før jeg gikk to ganger rett imot fra 50 meters avstand. Samme prosedyre ble gjentatt i mørket.
2G/ Edge, 3G og 4G: Når de gamle telenettene fases ut, er det viktig at viltkamera fungerer over 4G-nettet.
2G-nettet og viltkamera
Det er en tid for alt – også de gamle nettverkene til mobil tale og datatrafikk. I 2020 ble 3G-nettet slukket, og Telenor og Telia har varslet at 2G-nettet (Edge) slukkes i løpet av 2025.
Per i dag foregår det meste over 4G-nett, noe som i og for seg er positivt, da 4G og etter hvert 5G gir oss forbrukere langt bedre dekning og hastighet.
I takt med utviklingen av nye nettverk har også produsentene utviklet elektronikk som støtter 4G. Det selges fortsatt viltkamera som kun støtter 2G-nett, eksempelvis noen Scoutguard-modeller, som vil være ubrukelig om noen år.
Majoriteten av nye viltkamera støtter likevel 4G. Sammenligner du et 2G- med et 4G-kamera, vil det være som natt og dag. Sett bort fra det økonomiske dilemmaet for eierne av gammelt utstyr, er det utelukkende positivt at 4G blir enerådende.
Litt rask fototeori
Digitale bilder består av millionvis av ørsmå prikker, kalt piksler. Jo flere millioner piksler (megapiksler, forkorta til MP) bildesensoren har i oppløsning, jo bedre blir i hovedtrekk bildene. Men på viltkamera "jukser" mange produsenter til seg økt oppløsning med en teknikk kjent fra digital fotobehandling:
Gjennom «interpolering» blir bildene prosessert større av kameraets programvare: Bildet fra en sensor på 2000 x 1500 piksler (3 MP) forstørres ved å sette inn en ekstra piksel mellom hver av de originale pikslene. «Mellom-pikslene» tildeles en gjennomsnittsfarge/ -verdi mellom de to originale nabo-pikslene. Problemet er at det gir mer uklare detaljer. Feilen avbøtes med oppskarping, men det kan igjen gjøre overgangene hakkete.
Store bildefiler krever også mer plass, noe som løses med komprimering og kvalitetstap. Produsentene burde gitt mulighet for å overstyre dette, alt etter hvor ofte du sjekker kamera eller hvor stort minnekort du bruker.
Merk for øvrig at produsentene av vanlige fotoapparat slutta å bruke interpolering som salgstriks for femten år sia.
Enkel skifte av batteri er en fordel. På mange kamera blotlegger du hele elektronikken i forbindelse med skifte av batteri, noe du bør være forsiktig med.
Denne saken er skrevet av
Jo Stenersen
Journalist
Jo Stenersen fra Rendalen har lang og variert jakt, fiske og friluftserfaring. Han skriver reportasjer samt tester utstyr og våpen for JEGER. Foruten å være frilansjournalist, er Stenersen naturfotograf av yrke. Han guider fotograferer, holder kurs og foredrag, selger bilder og leier ut naturfotoskjul i Østerdalen til fotografer fra hele verden. Han har tidligere drevet med konkurranseskyting. Mest med hagle. Stenersen jakter det meste, men reinsjakt, rådyrjakt med drivende hund og støkkjakt på skogsfugl er favorittene.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 6 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
